For regionen i Spania se Baskerland (autonom region) miniatyr|Baskerlands beliggenhet Baskerland er baskernes historiske landområder i den vestlige delen av fjellkjeden Pyreneene som strekker langs grensen av Frankrike og Spania langs kysten av Atlanterhavet, innerst i Biscayabukta.Trask, R.L. (1997): The History of Basque, Routledge. ISBN 0-415-13116-2 Det eldste dokumenterte navnet for området, Baskerland eller baskernes land, er datert til 1500-tallet. «Euskal Herri». Euskaltzaindia. Baskisk nasjonalisme vokste frem på 1800-tallet.
Tradisjonelt består Baskerland av sju provinser. Det utgjør tre provinser i Frankrike og fire i Spania som i alt består av 684 kommuner. På den spanske siden er de selvstyrte regionene Baskerland og Navarra og på fransk side de nordlige fransk-baskiske områdene. De tradisjonelle baskiske regionene omfatter omkring km² og et folketall på nesten tre millioner mennesker. Omkring en fjerdedel av innbyggerne er innvandrere, i hovedsak fra andre spanske provinser. Vel fire millioner mennesker i Spania har et baskisk familienavn. Den største baskiske provinsen er autonome Nafarroa, med hovedstaden Iruñea (Pamplona). Hovedstaden i det autonome Baskerland (Euskadi) er Vitoria-Gasteiz. Byene Donostia (San Sebastián) og Bilbo (Bilbao) er de mest kjente. På fransk side er Baiona (Bayonne), Miarritze (Biarritz) og Donibane (St. Jean-de Luz) de mest kjente byene.
Selv om de ikke er nødvendigvis synonyme, er konseptet om et enkelt kulturelt baskisk område som strekker seg over ulike regioner blitt nært tilknyttet politikken til baskisk nasjonalisme. Regionen er hjemmet til det baskiske folk (baskisk: Euskaldunak), deres språk (baskisk: Euskara), kultur og tradisjoner. Denver, Steven L., red. (2012): Native Peoples of the World: An Encyclopedia of Groups, Cultures, and Contemporary Issues, Vol. 3. Armonk, NY: M .E. Sharpe, s. 674–675. Området er verken språklig eller kulturelt enhetlig, og bestemte områder har et flertall som ikke betrakter seg som baskere, eksempelvis sør i Navarra hvor folketelling i 1996 rapporterte at 71 prosent av befolkningen ikke identifiserte seg selv som baskere, skjønt færre mennesker i det samme området (53 prosent) motsatte seg grep for å støtte baskisk språk. «Euskal Herriko Soziolinguistikazko Inkesta 1996 – Nafarroa» (PDF). Eusko Jaurlaritza, Nafarroako Gobernua, EKE. 1997.
Etymologi miniatyr|Baskerlands provinser med navn på baskisk. Navnet for Baskerland på baskisk er Euskal Herria. Navnet er vanskelig å oversette nøyaktig grunnet det mangefasetterte betydningene av det baskiske ordet herri. Det kan bli forstått som nasjon; fylke, land, folk, befolkning og by, landsby og bosetning.Aulestia, G. (1989): Basque-English Dictionary, University of Nevada Press, ISBN 0-87417-126-1 Den første delen, Euskal, er adjektivformen av Euskara, «det baskiske språk». Således er en mer ordrett oversettelse «landet/nasjonen/folket/bosetningen av det baskiske språk», forenklet til «der hvor de som snakker baskisk bor», et konsept som har blitt «Baskerland» i de fleste språk.
De to tidligste referanser (i ulike stavinger og forkledninger) er i et manuskript av den baskiske forfatteren Juan Pérez de Lazarraga (1548–1605) som er datert til tiden mellom 1564 og 1567: eusquel erria og eusquel erriau og heuscal herrian («i baskisk land») og Heuscal-Herrian i Joanes Leizarragas bibeloversettelse som ble utgitt i 1571. Lizundia, José Luis (2. oktober 2006): «Nombres y conceptos». El País
Geografi miniatyr|Det baskiske våpenskjold, Zazpiak Bat, representerer de sju baskiske områdene. Baskerland, eller mengden av distrikter som er befolket av baskere, Euskal Herria på baskisk, er først bevitnet som bestående av de sju tradisjonelle områder i Axulars eller egentlig Pedro Agerres litterære verk Gero («Senere»), utgitt 1643. Her forteller han at baskisk språk er snakket «i mange andre steder». Hualde, José Ignacio & Zuazo, Koldo (2007): «The standardization of the Basque language» (PDF), s. 3, i: Language Problems and Language Planning, 31.2, s. 143–168 En del baskere refererer til de sju tradisjonelle distriktene kollektivt som Zazpiak Bat, som betyr «De sju [er] én», et motto som oppstod på slutten av 1800-tallet. Det er også en vanlig betegnelse på det baskiske våpenskjoldet som ble formgitt av historikeren Jean de Jaurgain i 1897 i anledning arrangementet Congrès et Fêtes de la Tradition basque.
Baskerland i Spania Baskerland i Spania eller sørlige Baskerland (spansk: País Vasco y Navarra; baskisk: Hegoalde) omfatter to hovedregioner: den baskiske autonome region med hovedstad Vitoria (baskisk: Gasteiz); og det autoriserte samfunnet i Navarra (spansk: Comunidad Foral de Navarra, baskisk: Nafarroako Foru Erkidegoa) med hovedstad i Pamplona (baskisk: Iruñea).
Den baskiske autonome regionen utgjør et areal på km²Tall på areal for spanske autonome samfunn finnes på nettstedet til Instituto Geográfico Nacional. Arkivert fra originalen den 17. oktober 2009 og består av tre provinser som er særskilt utpekt som «historiske territorier»:
Álava med hovedstad Vitoria (Gasteiz) Bizkaia med hovedstad Bilbao (Bilbo) Gipuzkoa med hovedstad San Sebastián (Donostia)
miniatyr|San Sebastián eller Donostia på baskisk. miniatyr|Byen Mauléon, eller Maule på baskisk, lokalisert på fransk side i Zuberoa (Soule). I tillegg er det en del kilder som betrakter to enklaver som del av den baskiske autonome region; Eksempelvis skriver en forfatter at det er «integrert del av Álava», administrativ tilhører provinsen Burgos, jf. Treviño, Eugène Goyheneche (1979): Le Pays Basque. Pau: SNERD. s. 25.
Enklaven Treviño, (280 km²),Dette tallet har blitt funnet ved addering av områdene til kommunene Condado de Treviño (261 km²) og La Puebla de Arganzón (19 km²), slik det kan leses på nettstedet til Instituto Nacional de Estadística (Spania) «Population, area and density by municipalities» en kastiljansk enklave i Álava Valle de Villaverde (20 km²), en kantabriansk ekslave i Bizkaia Navarra har også to små administrative striper i Aragón kalt for Petilla de Aragón.
Det autoriserte samfunnet i Navarra, som består av km², er en autonom enhet som består av én provins. På spansk er navnet Comunidad Foral de Navarra, og på baskisk Nafarroako Foru Erkidegoa. Ordet «foral»/«foru» (på henholdsvis spansk og baskisk) knytter seg til substantivet «fuero(s)», som betegner de lovene som gjaldt i noen av de gamle kongerikene i grenseområdene mellom dagens Frankrike og Spania. Substantivet «fuero» er avledet av det latinske «forum», som kan oversettes med «møtested». Når ordet «foral»/«foru» her er oversatt med «autorisert», er hensikten å vise til at Navarra er en administrativ styringsenhet som ble opprettet med kongelig tillatelse.
Spanias grunnlov av 1978 fastslår at Navarra kan bli en del av den baskiske autonome regionen såfremt Navarras folk og institusjoner beslutter det. På spansk kalles denne grunnlovsbestemmelsen Disposicion transitoria cuarta. Til dags dato har denne bestemmelsen ikke ført til endringer i Navarras styresett. Et mindretall på venstresiden samt baskiske nasjonalister i Navarra har riktignok reist krav om folkeavstemning, men kravet har blitt motarbeidet av samtlige andre spanske partier og det styrende, konservative partiet Unión del Pueblo Navarro («Folket i Navarras union»). Sistnevnte har gjentatte ganger bedt om en grunnlovsendring for å få fjernet denne paragrafen. «UPN recuerda a Chivite que dejó muy claro que la Transitoria Cuarta no tenía sentido» . Diariodenavarra.es
Baskerland i Frankrike Baskerland i Frankrike eller det nordlige Baskerland, på baskisk Iparralde, er den vestlige delen av det franske départementet Pyrénées-Atlantiques. I de fleste samtidige kilder dekker det arrondissementet Bayonne og kantonene Mauléon-Licharre og Tardets-Sorholus, men kildene er ikke samstemte om statusen til landsbyen Esquiule (baskisk Eskiula).Se eksempelvis HAIZEA; Sáez, Juan Antonio, red. (1999): Nosotros los vascos – Ama Lur – Geografía física y humana de Euskalherria (på spansk). Lur. ISBN 84-7099-415-8; Gomez Piñeiro, F. J. et al., red.: Pays Basque La terre les hommes Labourd, Basse-Navarre, Soule (på fransk). San Sebastián: Elkar. ISBN 84-7407-091-0; eller statistiske data i «The Euskal Herria Databank» , Gaindegia Association, for kilder som ekskluderer Esquiule; og Zubirri, Alexander Ugalde; Azumendi, Gonzalo Martinez: Euskal Herria – Un pueblo (på spansk). Bilbao: Sua Edizioak. ISBN 84-8216-083-4; eller Asumendi, E. et al., red. (2004): Munduko Atlasa (på baskisk). Elkar. ISBN 84-9783-128-4, for kilder som ekskluderer Esquiule. Innenfor disse konvensjonene dekket nordlige Baskerland (inkludert de 29 km² av Esquiule) et areal på km². Dette resultatet er oppnådd ved addering av kommunale arealer gitt av Institut Géographique National; her benyttet addisjon for de provinsielle delsummer som beregnet av «The Euskal Herria Databank» . Gaindegia Association.
Baskerland i Frankrike er tradisjonelt inndelt i tre provinser:
Labourd med den historiske hovedstaden Ustaritz, hovedboområdet til dagens Bayonne Nedre Navarra (Nafarroa Beherea) med historiske hovedsteder Saint-Jean-Pied-de-Port og Saint-Palais, hovedbosetningene til dagens Saint-Jean-Pied-de-Port Zuberoa (Soule) med historisk hovedstad Mauléon-Licharre (også dagens hovedbosetning).
Dette sammendraget gjør imidlertid det vanskelig å rettferdiggjøre inklusjonen av noen få kommuner i den nedre regionen Adour. Som framhevet av Jean Goyhenetche, det ville være mer nøyaktig å avbilde den som foreningen av fem enheter: Labourd, Nedre Navarra, Zuberoa (Soule), men også Bayonne og Gramont.Goyhenetche, Jean (1993): Les Basques et leur histoire : mythes et réalités. Baiona, Donostia: Elkar. ISBN 2-903421-34-X.
Demografi miniatyr|Det baskiske flagget (Ikurriña) med rød bunn som er symbolet for Bizcaya, det hvite korset som er symbolet for Gud og det grønne krysset som er symbolet for den hellige eika i Gernika og baskernes gamle lover, fueros. Baskerland har en befolkning på bortimot 3 millioner per begynnelsen av 2006. Befolkningstettheten ved rundt 140/km² er over gjennomsnittet for både Frankrike og Spania, men spredningen av befolkningen er ganske ulikt, og er konsentrert rundt hovedbyene. En tredjedel av befolkningen befinner seg i det større storbyområdet Bilbao mens det meste av det indre og en del områder i Navarra har forblitt sparsommelig befolket: befolkningstettheten har kulminert på rundt 500/km² for Bizkaia, men faller til 20/km² i de nordlige indre provinser for nedre Navarra og Zuberoa, som begge er på fransk side av grensen.Et lesbart kart over befolkningstettheten for hver kommune kan bli studert på nettstedet muturzikin.com
Et betydelig flertall av befolkningen i Baskerland lever innenfor den baskiske autonome region, som er de tre provinsene Álava, Gipuzkoa og Bizkaia: rundt , eller 70 prosent av befolkningen, mens rundt lever i Navarra (20 prosent av befolkningen), og rundt (løselig 10 prosent) i nordlige Baskerland, det vil si Baskerland på fransk side av grensen.Kildene for befolkningsstatistikken: Datutalaia og INE.
José Aranda Aznar har skrevet Aznar, José Aranda (1998): «La mezcla del pueblo vasco» i: Empiria: Revista de metodología de ciencias sociales, ISSN 1139-5737, Nº 1, s. 121–180. at 30 prosent av befolkningen i den baskiske autonome region ble født i andre regioner av Spania og at 40 prosent av folk som bor i området ikke har en enkelt baskisk foreldre.
De fleste av disse folkene med avstamning fra Galicia og Castilla y León kom til Baskerland på slutten av 1800-tallet og gjennom 1900-tallet etter hvert som regionen ble mer og mer industrialisert og framgangsrik, og større arbeidsstokk var nødvendig for å støtte den økonomiske veksten. Etterkommerne av disse innflytterne fra andre delere av Spania har siden blitt betraktet som baskere, i det minste formelt.