Moster gamle kirke er en steinkirke fra første halvdel av 1100-tallet og ligger i Mosterhamn på øya Moster i Bømlo kommune, og som et av landets eldste kirkebygg en viktig del av norsk kirkehistorie.
Historie Snorre forteller at Olav Tryggvason lot bygge en kirke her i 995, men det må ha vært en trekirke det ikke lenger finnes spor etter. Steinkirken som står her i dag ble påbegynt tidlig på 1100-tallet, slik Nicolay Nicolaysen konkluderte i 1872 etter at bygningen var undersøkt.
I 1626 ble kirken tegnet av teologistudenten Jonas Andersson Skonevig (Jonas Anderssen Skånevik) fra Sunnhordland som registrerte fornminner på oppdrag av den danske historikeren Ole Worm, under henvisning til at Moster kirke «sigiss at være den aller elste Kircke udi All Norgis Rige, och sigiss samme Kircke att være bygd aff kong Oluff Tryggesønn».
Biskop Jacob Neumann omtalte 200 år senere Moster kirke som «det første Christen-Tempel i Norge...hvor Olaf Tryggvesen fo 8 Secler siden og derover plantede det christne Banner dybt i Norges Grund». Men mesteparten av kirkeskipet, oppmurt av kvaderstein, dateres til rundt 1150.Øystein Ekroll: Moster kirke (s. 18), Fortidsminneforeningen, ISBN 9788276830767
Olav den hellige holdt et ting på Moster rundt 1024, der den eldste kristenretten i Norge ble innført.
Kirkebygget Kirken har kvadratisk kor og rektangulært skip og med en inngang i vestre vegg i skipet og en i søndre vegg i koret. Murene er oppført i minst tre omganger. Kirken er hovedsakelig bygd av kleberstein.
En sterk tradisjon hevder at kleberen ble hentet på gården Nykling på yttersiden av Bømlo.Øystein Ekroll: Moster kirke (s. 39)
Taket var for bratt til å være et torvtak, og tidligere var det nok et spontak, innsatt med tjære. Bly og kobber var altfor dyrt. I 1672 la murmester Jens Willumsen fra Bergen 4 000 røde teglpanner på taket, importert enten fra Holland eller Tyskland, trolig som returlast på trelast- eller sildeskip mellom kontinentet og norskekysten. I 1896 ble tegltaket utskiftet med grå skifer fra Voss.Øystein Ekroll: Moster kirke (s. 74)
Etter reformasjonen i 1537 var det få endringer i norsk kirkeinventar, men tidlig på 1600-tallet skjedde store endringer i norske kirker, også i Moster kirke, selv om så godt som alt inventaret er i renessansestil. Med stigende folketall ble det bygd et galleri tvers over skipet. På slutten av 1700-tallet kom det også et galleri lands nordveggen, over kvinnestolene.Øystein Ekroll: Moster kirke (s. 48-50)
Da våpenhuset foran vestinngangen ble revet i 1896, ble det funnet et gravkammer fylt med likkister som i stedet ble gravd ned på kirkegården. Kammeret ble fylt igjen. Under gravearbeid inne i kirken i 1954, ble det funnet mange skjeletter under skipet og koret. Det ble talt opp rundt 120 hodeskaller, de fleste langs ytterveggene. Særlig innenfor vestportalen ble det funnet mange barnelik, trolig nyfødte som døde udøpte og derfor ble begravd her i håp om frelse.Øystein Ekroll: Moster kirke (s. 76)
Kirkegården På kirkegården ligger en diger kalkstein, formet av sjøvann. Tradisjonen vil ha det til at den ble brukt som gapestokk. I 1626 skrev Skonevig at det het seg at «S. Oluff konning skulle haffue stuckit sin fod» igjennom hullet, og at den ellers ble brukt til å feste tau i, om noe skulle heises opp i kirkebygget.Øystein Ekroll: Moster kirke (s. 78-79)
Olavsbrønnen Nordvest for kirken ligger en kilde som kalles Olavsbrønnen og ble regnet som hellig i middelalderen. Ifølge sagnet skal Olav den hellige ha gravd ut kilden og drukket av den da han besøkte Moster på 1000-tallet (blant annet i forbindelse med Mostratinget i 1024).Olavskilden på Moster. Den digitale olavskilden. Besøkt 2026-09-24
Kjøpt av Fortidsminneforeningen Etter kirkeloven av 1851 var Moster kirke altfor liten til å romme menigheten. Kommunestyret vedtok til sist å bygge ny kirke på gården Eikeland, jfr kongelig resolusjon av 17. juni 1872. I kommunen var det ingen interesse for å bevare gamlekirken. I 1873 innledet Fortidsminneforeningens bergensavdeling da forhandlinger om å få kjøpe den. Kommunestyret forlangte 400 spesiedaler inkludert kirkeklokken, alternativt 250 spesiedaler for kirke uten klokke. Det ble for dyrt for foreningen, men i 1874 ordnet det seg likevel. Peter Blix hadde donert 100 spesiedaler til formålet, og til slutt gikk Moster kommunestyre med på å selge til den prisen. På kjøpet fikk Fortidsminneforeningen også kommunens grunn rundt kirken - 18 meter på tre sider og 9,6 meter på den fjerde. Unntatt handelen var den ene kirkeklokken, alterstaker, nattverdssølv, døpefat og messeklær.Øystein Ekroll: Moster kirke (s. 26)
Referanser
Se også Mosterhamn Moster nye kirke
Litteratur
Hans-Emil Lidén: Moster gamle kirke i «Norges kirker»
Eksterne lenker
Fortidsminneforeningen: Moster gamle kyrkje
Kategori:Norske middelalderkirker i stein Kategori:Kirker i Bømlo Kategori:Kirker i Sunnhordland prosti Kategori:Fredete byggverk i Vestland Kategori:Fortidsminneforeningens eiendommer Kategori:Kulturminner i Bømlo Kategori:Norske kirker fra 1100-tallet Kategori:Langkirker i Bjørgvin bispedømme Kategori:Valgkirker i 1814