Grete Waitz (født Andersen; 1953–2011) var en norsk friidrettsutøver, og Norges mestvinnende langdistanseløper gjennom alle tider. Mest kjent var hun som maratonløper, med VM-gull, OL-sølv og ni seire i New York City Marathon. Hennes innsats som banebrytende kvinnelig langdistanseløper har hatt stor betydning for utviklingen av kvinneidrett.

Bakgrunn Hun vokste opp på Keyserløkka og gikk på Hasle skole. Hun begynte løpekarrieren som Grete Andersen i Sportsklubben Vidar. Begge hennes brødre var også aktive løpere i IK Tjalve, men den klubben aksepterte ikke kvinnelige utøvere på den tiden. Hun utdannet seg samtidig til lærer og arbeidet ved Bjølsen skole i kombinasjon med løpingen til begynnelsen av 1980-årene.

27. juni 1975 giftet hun seg med Jack Henry Nilsen. De flyttet sammen på Romsås og tok begge etternavnet Waitz. Mannen Jack ble hennes trener gjennom hele karrieren. Senere bidro også Johan Kaggestad som trener i store deler av hennes karriere.

Mellomdistanseløperen I begynnelsen av karrieren var hun mellomdistanseløper, og deltok på 1500 meter i OL i München i 1972. Hennes bestenoteringer på 1500 og 3000 meter, på 4.00,55 og 8.31,75, satt i henholdsvis 1978 og 1979, var begge norgesrekorder til 2024 – da ble 3000 meter-tiden slått. I 1975 og 1976 satte hun to ganger verdensrekord på 3000 meter. Hun har også to bronsemedaljer fra EM i friidrett, på 1500 meter i Roma 1974, og på 3000 meter i Praha 1978. I 1977 vant hun 3000 meter under verdenscupfinalen, mens hun ble nummer 2 i 1979.

Hun har 33 norgesmesterskap; 6 på 800 meter, 8 på 1500 meter, 5 på 3000 meter og 14 i terrengløp. Hun har 7 kongepokaler.

Maratonløperen Mot slutten av 1970-tallet valgte hun å satse på stadig lengre distanser. I 1978 deltok hun i New York Marathon uten å ha gjennomført et så langt løp tidligere og hun hadde på det tidspunktet ikke ambisjoner om å satse videre. Hun og Jack Waitz var i New York mest som turister. I alt deltok i løpet 22. oktober 1978. Grete Waitz var en ukjent løper og vant overraskende.

I tillegg til de årvisse seirene i New York City Marathon (som hun vant i 1978–80, 1982–86 og 1988) vant hun London Marathon i 1983 og 1986 og ble fem ganger verdensmester i terrengløp (1978–1981 og 1983). I 1983 ble hun tidenes første verdensmester i friidrett, da hun på åpningsdagen kom alene inn på Olympiastadion i Helsingfors.

Det tidligere Grete Waitz-løpet (som nå heter Vårspranget) var oppkalt etter henne, og ble arrangert for første gang i 1984 og for siste gang i 2004. Løpet nådde 48 461 Aftenposten 4. mai 1996 side 36 ("48 500 hunnkjønn er påmeldt til dagens Grete Waitz-løp"). Eksakt tall: Sven Marti, Emit AS, database over deltakere. påmeldte deltakere i 1996 og antas å være verdens største kvinneløp gjennom tidene.Aftenposten 4. mai 1996 side 36 "…selv om Grete Waitz-løpet er verdens største kvinneløp,…"

Norsk flaggbærer Waitz var norsk flaggbærer i sommer-OL 1988 i Seoul.

Utmerkelser Kongen utnevnte 20. november 2008 Waitz til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes betydning som rollemodell».«Utnevnelser til St. Olavs Orden», Kongehuset, 20. november 2008. Waitz mottok St. Olavsmedaljen i 1981 og St. Hallvard-medaljen i 1989. Ingen har mottatt Sportsjournalistenes statuett for «Årets idrettsnavn» flere ganger enn Waitz. Hennes fire statuetter fikk hun i 1975, 1977, 1979 og etter VM-gullet i 1983. I 1974 mottok hun Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris. Hun fikk Morgenbladets gullmedalje i 1977. Som første utøver fikk Waitz Fearnleys olympiske ærespris uten å vinne OL, men på bakgrunn av sitt sølv fra Los Angeles OL 1984. Hun ble hedret med Hedersprisen på Idrettsgallaen 2008.

Sykdom og død I juni 2005 ble det offentlig kjent at Grete Waitz var under medisinsk behandling for kreft. Waitz døde tirsdag 19. april 2011 etter en lengre tids kamp mot sykdommen.

Ettermæle En statue av Grete Waitz laget av Nils Aas ble avduket av kronprinsesse Sonja utenfor «Maratonporten» (inngang 3 i syd) til Bislett stadion i Oslo 12. mai 1984. I 2016 fikk plassen utenfor porten navnet Grete Waitz’ plass. Eksemplarer av statuen finnes også i den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida og utenfor Nils Aas Kunstverksted på Inderøy. Grete Waitz ble modellert som miniatyrmaske av Nils Aas i 1992 og inngår i samlingen Nils Aas Kunstverksted på Inderøy.https://digitaltmuseum.no/011025154061/grete-waitz-miniatyrmaske

The New York Road Runners Club sponser hvert år et halv-maraton i Central Park som heter «Grete's Great Gallop» til ære for Grete. Dette er i tilknytning til den årlige «Norwegian Festival» i starten av oktober som promoterer norsk mat, kultur og design.

1. oktober 2011 markerte Google det som ville vært hennes 58-årsdag ved å bytte ut den vanlige logoen på søkemotoren med et søk for «Grete Waitz». Dette er også kjent som Google Doodle.

I 2013 ble det opprettet et 10 km æresløp under Oslo maraton under navnet 10 for Grete. Det var Jack Waitz som bestemte navnet.

Høsten 2021 ble Waitz hedret som del av veggmaleriet «Romsås Wall of Fame» på Romsås senter, sammen med 12 andre kjente lokale helter.

Grete Waitz var avbildet på haleflaten på EI-LND, en av Norwegian Air Shuttles Boeing 787 Dreamlinere.

Meritter i utvalg VM-gull i maraton 1983 5 VM-gull i terrengløp (1978–1981 og 1983) OL-sølv i maraton 1984 9 seire i New York City Marathon 2 seire i London Marathon 7 kongepokaler (1973–79) 33 individuelle norgesmesterskap

Medaljer i norske mesterskap Plassering Øvelse ÅrGull 800 meter 1971, 1973, 1974, 1975, 1976, 1977Gull 1500 meter 1971, 1973, 1974, 1975, 1976, 1977, 1978, 1979Gull 3000 meter 1973, 1978, 1979, 1980, 1981Gull 1,5 km terrengløp 1972, 1973, 1974, 1975Gull 4 km terrengløp 1976, 1977, 1978, 1979, 1980, 1981, 1983Gull 10 km terrengløp 1976, 1977, 1982Sølv 800 meter 1970, 1972Sølv 1500 meter 1972Sølv 6 km terrengløp 1984

Se også Norske rekorder i friidrett Mestvinnende utøvere i NM i friidrett Liste over norske idrettspersoner på sokkel

Referanser friidrett.no: NM 800 meter kvinner. friidrett.no: NM 1500 meter kvinner. friidrett.no: NM 3000 meter kvinner. friidrett.no: NM 4 km Terrengløp kvinner. friidrett.no: NM 6 km Terrengløp kvinner. friidrett.no: NM 10 km Terrengløp kvinner.

Litteratur

Eksterne lenker

Google Doodle

Kategori:Personer fra Oslo Kategori:Norske langdistanseløpere Kategori:Norske maratonløpere Kategori:Norske pedagoger Kategori:Kongepokalvinnere i friidrett Kategori:Norgesmestere i friidrett Kategori:Verdensmestere i friidrett for Norge Kategori:Vinnere av Fearnleys olympiske ærespris Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1972 Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1972 Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1976 Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1976 Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1984 Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1984 Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1984 Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1988 Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1988 Kategori:Deltakere for Norge under VM i friidrett 1983 Kategori:Medaljevinnere under VM i friidrett 1983 Kategori:St. Hallvard-medaljen Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden Kategori:St. Olavsmedaljen Kategori:Friidrettsutøvere for SK Vidar Kategori:Verdensrekordsettere i friidrett Kategori:EM-bronsemedaljevinnere i friidrett for Norge Kategori:Verdensmestere i terrengløp Kategori:Vinnere av New York City Marathon Kategori:Vinnere av London Marathon Kategori:Vinnere av Stockholm Marathon Kategori:Deltakere for Norge under EM i friidrett 1971 Kategori:Deltakere for Norge under EM i friidrett 1974 Kategori:Medaljevinnere under EM i friidrett 1974 Kategori:Deltakere for Norge under EM i friidrett 1978 Kategori:Medaljevinnere under EM i friidrett 1978 Kategori:Begravelser på statens bekostning