thumb|Yitzhak Rabin, Bill Clinton og Yasir Arafat under møtet i Washington den 13. september 1993. thumb|Video hvor Oslo-avtalen signeres. Oslo-avtalen fra august 1993 representerte et gjennombrudd i forhandlingene mellom PLO og Israel. Avtalen var betydningsfull fordi PLO og Israel da anerkjente hverandre som forhandlingspartnere og innledet en prosess mot en endelig fredsavtale mellom palestinerne og israelerne. Bakgrunn Der stormaktene ikke lyktes gjennom Madridkonferansen og forhandlinger i Washington, D.C., førte det norske initiativet til fremgang. Terje Rød-Larsen og Mona Juul spilte sentrale roller i prosessen.
13. mars 2002 vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som fastslo prinsippet om en tostatsløsning. En amerikansk president erklærte for første gang dette som et mål, noe som også ble lagt til grunn i det såkalte veikartet for fred.
Flere av tiltakene har imidlertid blitt utsatt.
Oslo-avtalen har vært gjenstand for kritikk fra flere hold. Den israelske historikeren og diplomaten Shlomo Ben-Ami har blant annet omtalt avtalen som basert på et nykolonialistisk grunnlag.Tveit 2015, s. 719
Teaterstykket Oslo Teaterstykket Oslo ble skrevet av den amerikanske dramatikeren J.T. Rogers. Det er basert på Rød-Larsens og Juuls engasjement og medvirkning fram til Oslo-avtalen. Stykket ble først satt opp i New York i 2016, i London i 2017 og i Oslo i 2019.
Se også Interimsavtalen (Oslo II-avtalen) Relasjoner mellom Norge og Israel Midtøsten-konflikten
Referanser
Litteratur
Odd Karsten Tveit: De skyldige : Israel og Palestina - krigen, menneskene, spillet, Kagge forlag, 2015 ISBN 978 8248916871 Oslo-avtalen, artikkel hos Norgeshistorie.no
Kategori:Den israelsk-palestinske fredsprosessen Kategori:Forholdet mellom Israel og Palestina Kategori:Fredsavtaler Kategori:Internasjonale avtaler Kategori:Israel og Norge Kategori:Traktater av 1993 Kategori:1993 i Israel