Telemark er et norsk fylke og geografisk region på Østlandet som har eksistert siden middelalderen i ulike former. Fylket grenser til Vestfold i sørøst, Buskerud i nordøst, Agder i sørvest, og Rogaland og Vestland i nordvest.
Navnet Telemark kommer av norrønt Þilamǫrk, navngitt etter folkegruppen Þilir som levde i det området som senere ble kalt Øvre Telemark i folkevandringstiden og vikingtiden. Som moderne administrativ region oppstod Telemark på 1200-tallet under navnet Skiensysla, som senere ble videreført som Bratsberg len, Bratsberg amt og fra 1919 som Telemark fylke. Bratsberg var fra slutten av 1500-tallet et eget hovedlen og kan dermed også forstås som en egen riksdel. Opprinnelig betegnet navnet Telemark bare Øvre Telemark, men fra slutten av 1500-tallet ble navnet Telemark også tatt i bruk om administrative og kirkelige enheter som omfattet det meste av og tidvis hele Bratsberg amt. Bratsberg amt endret navn til Telemark fylke i 1919. I 2020 ble Telemark fylke mot sin vilje slått sammen med Vestfold til den nye regionen Vestfold og Telemark,Nå er Telemark og Vestfold slått sammen, Telemarksavisa men bestod som eget valgdistrikt og i andre administrative sammenhenger. Telemark ble reetablert som fylke i 2024.Stortinget vedtok fylkesoppdeling Telemark er også valgkrets ved stortingsvalg og lagsogn.Forskrift om inndelingen av domssogn og lagdømmer § 17
Telemark strekker seg fra Skagerrak til Hardangervidda. Geografisk, topografisk, kulturhistorisk og språklig danner Telemark en overgang mellom Østlandet, Sørlandet og Vestlandet, og er kjennetegnet av stor naturgeografisk og kulturell variasjon. De indre delene, Øvre Telemark, består av fjell, daler og innsjøer, har tradisjonelt ingen byer og var tradisjonelt kjennetegnet av et relativt egalitært bondesamfunn. De flatere områdene ved kysten var tradisjonelt kjennetegnet av sjøfart og handel, var Norges viktigste industriregion siden 1500-tallet og Telemarks viktigste by Skien var fra 1500-tallet en av Norges største byer. Hovedskillemerkene mellom østnorske og vestnorske dialekter går gjennom Telemark, og talemålet i Telemark er svært varierende, fra standard østnorsk til dialekter som ligger nær opp til konservativ nynorsk i deler av Øvre Telemark. Øvre Telemark har flere kulturminner fra middelalderen enn noen annen region i Norge. Telemark har vært sentral i norsk folkemusikk, bunadbevegelsen og fremveksten av moderne skisport, og har gitt navn til skisporten Telemarkskjøring.
Historie
thumb|Eidsborg stavkirke i Lårdal i Øvre Telemark thumb|Sommerlandskap i Vinje
Administrativ historie Navnet Telemark kommer av norrønt Þilamǫrk, Þelamǫrk eller Þelamørk, et navn som igjen er sammensatt av Þilir, folkegruppen som levde i det området som tilsvarer dagens Øvre Telemark i folkevandringstiden og vikingtiden, og ordet mǫrk som betyr mark eller skog. Navnet Telemark var fra folkevandrings- eller vikingtiden til tidlig moderne tid bare knyttet til det som senere ble kalt Øvre Telemark. Bygdene nedenfor Telemark ble opprinnelig kalt Grenland, mens kyststripen ble kalt Grenmar og Vestmar. Fra høymiddelalderen til 2020 dannet disse landskapene en administrativ enhet i Norge som syssel, len, hovedlen, amt og fylke under forskjellige navn.
Det historiske Grenafylke lå nedenfor Telemark og omfattet Grenland, distriktet omkring Norsjø og kystområdene Grenmar og Vestmar. Fra omkring 1160 ble Grenafylke videreført som Skiensysla, som bestod av to deler, Tiendetaket (Grenland) og Skattlandet (det egentlige Telemark), som da hadde blitt en del av sysla. Skiensysla ble videreført som Bratsberg len fra senmiddelalderen til 1662, deretter som Bratsberg amt (1662–1919) og Telemark fylke (1919–2020).
Telemark fikk fra 1591 gradvis en bredere betydning enn bare Øvre Telemark gjennom at navnet ble tatt i bruk om ulike administrative og kirkelige enheter med navnet Nedre Telemark(en) i Grenland, dvs. de senere kommunene Bø, Sauherad, Notodden, Nome, Drangedal og vestre Skien, som hadde utgjort skipreidene Lindheim og Volufors (Ulefoss). Fra 1600-tallet av lå det meste av Bratsberg amt, unntatt Bamble, i fogderier, sorenskriverier og prostier med Telemark i navnet. Fra 1600-tallet begynte derfor Telemark(en) å bli etablert som et navn som kunne omfatte hele eller det meste av amtet, hvertfall i administrativt henseende.
Bratsberg var på 1500-tallet et underlen under Akershus len, men fra utgangen av 1500-tallet ble Bratsberg et eget hovedlen. Ved amtsinndelingen i 1671 ble Bratsberg underlagt Christiansand stiftamt, og i 1687 ble amtet underlagt Akershus stiftamt. På 1500-tallet bestod Bratsberg len av to fogderier, det store Telemarken fogderi og det vesentlig mindre Bamble fogderi. Geistlig var Bratsberg delt i Øvre Telemark prosti, Nedre Telemark prosti og Bamble prosti, som siden reformasjonen hørte til Oslo stift; 1631 ble Øvre Telemark en del av Stavanger stift og fra 1682 en del av Christianssand stift. Bamble fogderi tilhørte en kortere tid (1680–1684) Nedenes amt før det igjen ble en del av Bratsberg; Bamble fogderi ble i 1693 innlemmet i Telemarken fogderi, som dermed utgjorde hele Bratsberg amt. I 1745 ble fogderiet delt i Øvre Telemarken fogderi og Nedre Telemarken og Bamble fogderi; Nedre Telemarken omfattet da Skiensfjorden/Grenland og Midt-Telemark. Bratsberg var inndelt i sorenskriveriene Bamble, Nedre Telemark, Øvre Telemark østfjelske og Øvre Telemark vestfjelske, og hele amtet tilhørte Skien lagdømme; i 1797 ble fogderiene Nedre Telemark og Bamble underlagt Akershus stiftsoverett og Øvre Telemark underlagt Christianssand stiftsoverrett.
I 1919 skiftet Bratsberg amt navn til Telemark fylke; et forslag om navnet Telemark og Grenland ble nedstemt. I dansketiden ble navnet skrevet i bunden form som Telemarken, men da navnet ble tatt i bruk som fylkesnavn ble den ubundne formen vanlig. Fylket ble slått sammen med Vestfold til Vestfold og Telemark fylke i 2020; Telemark fylkesting stemte mot sammenslåingen, men ble allikevel vedtatt sammenslått av Stortinget.«Vestfold og Telemark: Barnet som ikke er kjært nok», TB.no, 11. november 2017
Kirker og bygninger alt=|miniatyr|Telemark har gitt navn til en skiteknikk
Telemark har i norsk sammenheng i særklasse flest bygninger fra middelalderen; blant disse er en rekke steinkirker som Kviteseid gamle kirke, Seljord kirke og Bø gamle kirke, og stavkirkene Eidsborg stavkirke og Heddal stavkirke, Norges største i sitt slag. Det er også funnet rester etter to store stavkirker på samme sted i Skien; videre en rekke trebygninger fra bondegårder, brukt til boliger og lagring. Noen blant Norges høyeste bygninger finnes i Telemark, for eksempel Hydro fullgjødselfabrikk nr 4, Skien kirke og Såheim vannkraftverk.
Bønder Telemark var i middelalderen det området i Norge med flest selveiende bønder (i motsetning til leilendinger), spesielt i Øvre Telemark.Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Et lokalt maktspill». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/artikler/1016-et-lokalt-maktspill.html. De middelalderske telemarksbøndene har også rykte på seg for å ha vært voldelige. I 1395 skrev biskop Øystein Aslaksson at bøndene i Telemark var ukristelige, og dessuten de mest voldelige i Norge. Bøndene i Telemark betalte hverken skatt eller tiende, trolig fordi det var et utkantstrøk der det var vanskelig å kreve inn skatt.Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Bønder bruker skrift». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/kommunikasjon-og-kunnskap/1008-bonder-bruker-skrift.html.
I gammel tid ble Øvre Telemark også kalt Skattlandet, mens Grenland ble kalt Tiendetaket. Navnene Skattlandet og Tiendetaket har begge sitt opphav i at bøndene i Øvre Telemark bare betalte hovedtiende, mens grenene i Grenland betalte full tiende av alle naturalia.«Tiende»; Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004)
En tredel av alle diplomer (rettsdokumenter) som omhandler drap fra perioden 1300–1560, er fra Telemark. Dette kan skyldes at bøndene i Telemark fortsatt levde etter den gamle ættekulturen, men de mange vitnesbyrdene om voldelig telemarksbønder kan også rett og slett komme av at det er bevart flere skriftlige dokumenter herfra enn fra resten av landet.Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «De voldelige telemarksbøndene». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/artikler/1015-de-voldelige-telemarksbondene.html.
Gruvedrift I Eidsborg i Øvre Telemark ble det fra vikingtiden utvunnet brynestein. Brynene ble fraktet til Dalen og derfra på vannveier ned til Skien og videre ut i Europa.Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Selveiende bønder». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/teknologi-og-okonomi/1006-selveiende-bonder.html.
Fylket har fra tiden rundt reformasjonen (1537) hatt gruvedrift, på grunn av sin geologi, med mange forekomster av metaller og mineraler. Dette, sammen med god tilgang på vannkraft, har ført til etablering av industri. Her kan nevnes Fossum jernverk (nedlagt, et av landets eldste, beliggende på Fossum i Gjerpen), Ulefos Jernværk (fortsatt igangværende, nå som jernstøperi, siden oppstarten i 1657, noe som gjør dette til Norges eldste igangværende bedrift), Bolvig jernverk (nedlagt) ved Vold i tidligere Solum herred, nå Skien, og Moholt jernverk (nedlagt) i Siljan). Videre var sagbruk utbredt i alle bygder etter at oppgangssagen kom til anvendelse. Norsk Hydros etablering i 1906 innledet den moderne industrihistorien i Norge, og Telemark er fortsatt et av landets viktigste industrifylker.
Gruvedrift ble startet opp allerede rundt reformasjonen, da kongen sendte tyske bergmenn til Norge for å skjerpe. Gruver ble etablert flere steder, i Telemark blant annet i Fyresdal (kobberkis) og Seljord. privilegier til gruvedriften ble gitt ved kongelig Privilegiebrev, og i disse lå det også pålegg til bøndene om kjøring og annet arbeid, til en pris fastsatt av kongen. Dette dannet bakteppet for Norges første arbeideroppstand som fant sted i Seljord, da bønder og ansatte gjorde opprør mot kongen, grunnet dårlig betaling og dårlige arbeidsforhold ved kobbergruvene ved Gullnes ved Sundsbarm, samt konflikter med de tyske bergmennene.
Kulturarv Telemark som landsdel har en i norsk sammenheng sterk identitet med en rik og særpreget historisk og kulturell arv. Landsdelen deles tradisjonelt inn i Øvre Telemark og Nedre Telemark. I Nedre Telemark ligger fylkeshovedstaden Skien, som fra 1500-tallet til begynnelsen av 1800-tallet var en av Norges fremste byer og kommersielle sentre som sentrum for den viktige trelasteksporten. Telemark har både en sterk urban arv gjennom borgerskapet i Grenlandsdistriktet, og en rik bondekultur knyttet til det gamle bondesamfunnet i de midtre og øvre delene av Telemark. Fra 1500-tallet av var det utstrakt kontakt med utlandet, og Skien var lenge en av de mest internasjonale byene i Norge med et viktig innslag av nederlendere og andre innvandrere.
Telemarksbunader Telemark er kjent for sine bunader. Det ble på 1900-tallet vanlig å dele folkedraktene og bunadene i Telemark i tre hovedtyper etter geografisk område: drakter fra Øst-Telemark (beltestakken hører til dette området), drakter fra Vest-Telemark (herunder «stakk og liv») og drakter fra Tinn. Utover på 1900-tallet og innover på 2000-tallet har flere eldre drakttradisjoner i Telemark blitt gjenoppdaget, og det har blant annet blitt vanligere å se bringeklutbunader fra Vest-Telemark og skjælestakker fra Tinn.
Areal Totalt areal er 15 299 kvadratkilometer.
Befolkning Per 1. januar 2017 var det 173 307 personer som bodde i Telemark.https://ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar-per-1-januar/2016-02-19?fane=tabell&sort=nummer&tabell=256001 Statistisk sentralbyrå Dette utgjorde 3,29 % av Norges befolkning.
Kommuner
Fra 1. januar 2024 er Telemark inndelt i 17 kommuner: