Se Bispegata for flere forekomster av Bispegata; Se Oslo torg for krysset Bispegata-Oslo gate.
Bispegata (17, 2–38), tidligere Strandgata og før det igjen Biskopsallmenningen, går tvers gjennom Gamlebyen i Oslo. Gata er nummerert fra øst til vest, og ligger i helhet innenfor kulturmiljøet Oslo middelalderby der grunnen er fredet og Riksantikvaren har avgjørende myndighet. I øst er gata avgrenset av St. Halvards gate og i vest av Kong Håkon 5.s gate.
I middelalderen og opp mot nyere tid var Bispegata en bygate avgrenset av Oslo torg med domkirke (St. Hallvardskatedralen) i øst og Oslofjorden (Bjørvika) i vest. På 1800-tallet ble Bispegata forlenget vestover Bjørvika der tilslamming og avleiring hadde gjort land av det som tidligere var vann. På 1880-tallet ble Bispegata forlenget østover fra Oslo torg, over gamle Oslos domkirkegård og fram til den kryssende St. Halvards gate. På 1900-tallet ble gateløpet ytterligere forlenget i begge ender og etterhvert også kraftig utvidet i bredden. Fra 1960-tallet har Bispegata vært utnyttet som europavei. Gata har også vært riksvei og ringvei.
Det nye hovedveisystemet har overflødiggjort Bispegata som europavei, riksvei og ringvei. Det er lagt til rette for å stenge Bispegata for bil- og kollektivtrafikk, og ta Bispegata øst for Oslo torg (som ligger oppå gamle Oslos domkirkegård) ut av vei- og gatenettet. Hvorvidt dette vil skje, er i dag uvisst. Det som har skjedd er at Statens vegvesen har redusert Bispegata fra seks til to felt og overlatt den til Oslo kommune. I Oslo kommunes forslag til reguleringsplan er gateløpet stengt for biler, men holdt åpen for rutebusser. Fra 2020 går trikken i Bispegata og samtidig ble Middelalderparken holdeplass etablert. Det er også regulert inn tosidig sykkelfelt. Reetablering av Oslo torg i krysset Bispegata–Oslo gate er integrert i planforslaget, men underordnet kollektivtrafikkens framkommelighet.
alt=Ladegården trikkeholdeplass, åpnet i oktober 2020.|miniatyr|5. oktober 2020 ble trikkens nye trase gjennom Bispegata og Middelalderparken holdeplass tatt i bruk. Foto 31.1.2021. mini|Langs Bispegatas nordside ligger Oslo ladegård med en rokokkohage gjenskapt etter et kart fra 1779. Under Ladegården og rokokkohagen ligger ruiner av Oslos eldste bispegård, også kalt Oslo bispeborg. Middelalderens Bispegata (Biskopsallmenningen) løp langsmed borgens søndre festningsmur.
Navnebakgrunn Rundt 1070 ble det opprettet tre bispedømmer i Norge med Alpsa (Oslo), Biargina (Bjørgvin) og Nithirosa (Nidaros) som bispeseter. Den første biskopen med sete i Oslo het Asgaut og var opprinnelig misjonsbisp. Oslos eldste kjente bispegård lå der Oslo ladegård med rokokkohagen ligger i dag. Bispegården ble reist i tre på begynnelsen av 1100-tallet og forsterket og utvidet til et lukket borganlegg i stein i det påfølgende hundreåret. I 1554 flyttet biskopen over i Olavsklosterets østfløy, rundt 100 meter øst for sitt tidligere tilholdssted, og her har han holdt hus siden. «Bispegaden» ble stadfestet som gatenavn i 1874. Ifølge navnevedtaket har gata navn «Efter Oslo gamle Bispegaard (den nuværende Ladegaard)».Gatenavn i Kristiania/Oslo kommune 1847–1952, s. 92
Arkeologi Restene av middelalderens Bispegata, den såkalte Biskopsallmenningen (Bispeallmenningen), ble først funnet og registrert ved utgravningene i 1954, i området der Vestre strete stikker av fra Oslo torg. I forbindelse med utgravingene til Follobanen, blev 37 meter av Biskopsallmenningen gravet fram.
Historie venstre|miniatyr|Bispestav fra midt på 1200-tallet i tidstypisk dragehodeutforming. Bisp Nikolas Arnessons, biskopen som utviklet Oslo bispegård til et lukket borganlegg i stein, stiftet partiet baglerne i 1196. Partiet fikk navn etter bagall, det norrøne ordet for bispestav. Fra 1000-tallet og fram til slutten av 1800-tallet var Bispegata en kort gatestump (allmenning) i Gamlebyen. Den var avgrenset i øst av Oslo torg (i dag krysset Bispegata–Oslo gate) med St. Hallvardskatedralen (domkirka), og i vest av fjorden med bryggene (i dag Middelalderparkens vannspeil). Mot slutten av 1800-tallet ble gatestumpen forlenget i begge retninger, og på 1960-tallet ble gata motorvei. I kjølvannet av Ekebergtunnelens åpning i 1995 ble Bispegata nedgradert til lokalgate og navnet Bispegata forbeholdt gateløpet fra St. Halvards gate i øst, over St. Hallvardskirkegården og Oslo torg, og fram til Kong Håkon 5.s gate – gata som i dag skiller Gamlebyen/Middelalderbyen fra Bjørvika. miniatyr|Østover fra Oslo torg gikk det ingen vei eller gata før mot slutten av 1800-tallet. Derimot lå biskopens kirke St. Hallvardskatedralen med kirkegård, øst for torget. Denne Oslos første domkirke var bygget som en romansk basilika, jamfør Gamle Aker kirke (fotoet). Hallvardskatedralen var imidlertid mye større; den var landets største kirke fram til 'nye' Nidarosdomen sto ferdig rundt år 1300. Katedralen i Oslo var treskipet med sentraltårn (som Gamle Aker). Ved gotiske utvidelser på 1200-tallet fikk den et stort kor i øst. Kirken ble besluttet revet i 1669 grunnet forfall. Rundt 1780 ble siste rest over bakkenivå tatt ned. Stedet ble overbygget av St. Halvards plass, av hus – og av Bispegatas forlengelse østover. Rundt 1920 førte arbeider med jernbanen til at den daværende store St. Halvards plass og en del av husene oppå det gamle domkirkeområdet ble revet. I 1921 lå hele domkirkeruinen framme i dagen. Ved Minneparkens åpning i 1932 var Hallvardsruinen hovedattraksjon.
Middelalderens Biskopsallmenning «Biskopsallmenningen» er dokumentert skriftlig gjennom diplomer fra 1300-tallet – og gjennom nedskrifter/avskrifter av den gamle byloven som skriver seg fra ca. 1276.Allmenningene (gatene) lå på tvers av byen, mens stretene (veiene) fulgte byens utstrekning på langs. Oslo hadde to streter: Langstrete (også kalt Vestre strete sørvest for Oslo torg og Nordre strete nord for Oslo torg) og Østre strete (også kalt Søndre strete og Eyrastrete lengst sør). I tillegg er det identifisert seks allmenninger (det har etter alt å dømme vært flere). To av allmenningene er kjent ved navn: Biskopsallmenningen og Klemetsallmenningen. Allmenningene startet ved Bjørvikshavnas bryggeanlegg og gikk østover i Middelalderbyen.
Biskopsallmenningen som startet ved Bispebrygga, løp langsmed Bispeborgens søndre festningsmur og opp til Oslo torg. Østover fra Oslo torg gikk det ingen vei eller gate. Der lå Oslo bispedømmets hovedkirke St. Hallvardskatedralen, med kirkegård. Det var en mektige steinkatedral viet Oslos skytshelgen St. Hallvard. Den sto trolig ferdig i 1130, da kong Sigurd Jorsalfare ble gravlagt i denne daværende Oslo domkirkes kor.Ved nordsida av Biskopsallmenningen/ Oslo torg lå Oslo bispegård. Fra begynnelsen av 1100-tallet strakte Oslo-bispens eiendom seg fra Bjørvika og opp til Langstrete (Nordre strete). Bisp Nikolas Arnesson utviklet bispegården til et lukket borganlegg med tårn og festningsmurer, derav navnet Oslo bispeborg. Han fikk også bygget ei takoverbygd bru (drombegang) mellom Bispeborgen og St. Hallvardskatedralen, slik at han tørrskodd og uforstyrret kunne krysse Nordre strete når han skulle til og fra kirken.
Ved sørsida av Biskopsallmenningen/ Oslo torg lå bygårdene tett i tett; hver av dem bestod av flere tømmerhus som ivaretok ulike funksjoner. Ved Oslo torg ser det også ut til at Gamlebyens rådhus (rådstue) lå mot slutten av Middelalderbyens tideverv. Rådhuset skiltet med åpen vinkjeller.
Allmenningen fra 1624 til 1900 Etter storbrannen i 1624 ble det bygget opp en ny by på vestsida av Bjørvika etter kong Christian IVs befaling. Gamlebyens branntomter ble overdekket med jord og gjort til ladegård for garnisonen på Akershus festning. Biskopsallmenningen med Gamlebyens sentrale markedsplass Oslo torg, fikk ligge i fred. Dessuten ble bispeboligen liggende igjen i Gamlebyen. St. Hallvardskatedralen ble videreført som Oslo bispedømmets hovedkirke i drøyt tretti år etter Christian IV beordret Oslo-borgerne over til Christiania. Også Bispebrygga ble opprettholdt. venstre|miniatyr|Eiendomssalg i Bispe-Gaden i 1769: «... Gaard beliggende i Opslo udi Bispe-Gaden, bestaaende af en Dagligstue, en Stoerstue og et Sangekammer, som aller ere betrukne, med Kiøkken til, og tvende Overværelser ...». Annonsen er hentet fra Nordske Intelligenz-Sedler. 1600-tallets kuppelsteinsgate Trolig var gateløpet uendret på 1600-tallet, bortsett fra at det kanskje var litt utrettet. Ifølge arkeologiske utgravninger ved Cato Enger i 1954, var gatebelegningen kuppelstein. Rundt år 1600 oppstod tettstedet Stranden allerede rundt år 1600. Stranden vokste seg etter hvert oppover langs begge sider av den gamle Biskopsallmenningen.venstre|miniatyr|På Næsers Christiania-kart fra ca. 1860 er Bispegata inntegnet som Strandgaden. Middelalderens Nordre strete (Oslo gate), som hadde søndre endepunkt i Oslo torg, er forlenget over torget og fram til Graver Gaden (Konows gate). Middelalderens trekanttorg kan anes som en traktformet utvidelse av Strandgata opp mot Oslo gate.
1700-tallets tre navn På et kart fra 1742 er Biskopsallmenningen navnsatt Gaden Fra Gamelbys Brygge. På nordsida av gata ligger Opslo Lade Gaards Nordre Eng (Nordenga), på sørsida Opslo Lade Gaards Søndre Eng (Sørenga). Middelalderbyens Nordre strete (dagens Oslo gate nord for Oslo torg) er forlenget sørover – over øvre delen av Gamlebyens torg og fram til foten av Ekeberg (jamfør dagens Oslo gate sør for Oslo torg). I en boligannonse fra 1769 er en eiendom til salgs i Bispe-Gaden. Navnet kan være en videreføring av middelaldernavnet (Biskopsallmenningen). Gården som er til salgs består blant annet av bolighus med kjeller, dyrehus samt «tvende Store Urte-Haver med alle Slags rare Frugt-Træer i».
Fra slutten av 1700-tallet omtales gata som Strandgaden (ev. Opsloe/Oslo Strandgade) etter tettstedet Stranden. Gata ble etter hvert sjømennenes gate: «Gata var nærmest til Bispehavna, hvor de hadde sine små båter som de rodde ut i når det kom skip som skulle loses til havn. Folketellingen i 1801 nevner to loser blant de nærmere syv hundre innbyggerne i Gamlebyen. Antallet skulle snart stige, og i ligningsprotokollen for 1860 er hele fjorten av de 54 skatteyterne i gata faste loser. I tillegg kommer tre reserveloser, tolv skippere, en skipskaptein, en maskinist, en styrmann og en fergemann.» miniatyr|Øvre del av Bispegata sett fra øst mot vest. Den øvre delen av gata inklusive murbygårdene skriver seg fra slutten av 1800-tallet, og er bygd oppå St. Hallvardskatedralens kirkegård.
1800-tallets utvidelser og forlengelser På 1860-tallet ble gateløpet gjort bredere, på bekostning av Ladegårdshagens søndre del. Fra 1879 ble Bispegata som til da hadde stoppet ved Bispebrygga, forlenget vestover bordtomtene. (Denne delen av gateløpet heter i dag Dronning Eufemias gate.) Det ble i den forbindelse reist ei enkel jernbru over Akerselva. Brua fikk navnet Bispebrua og åpnet for allmenn ferdsel i 1887. På 1880-tallet ble gata ført østover fra Oslo torg, over middelalderens St. Hallvardskirkegård og fram til St. Halvards gate. Bispegatas østforlengelse er visualisert på Kart over Kristiania 1887.
1900–1980 Rundt år 1900 gjorde bilen inntog i Norge og etter hvert også i Bispegata. Bilene kom i tillegg til togene og trikkene som krysset Bispegatas nedre og øvre del. Smaalensbanen (åpnet år 1877) krysset Bispegata nede ved Bispebrygga. Gamlebylinjen (åpnet 1875 og forlenget bort til Oslo hospital i 1899) krysset Bispegata oppe ved Oslo torg. Bilene skulle komme til å få store konsekvenser for Bispegata på 1900-tallet.
Fra lokalgate til gjennomfartsåre