thumb|Fra den voldsomme skogbrannen som utspant seg i Bitterroot National Forest i Montana, USA, i august 2000. På bildet har fotografen fanget to wapitihjorter som søker ly for infernoet i elva . I ettertid har fotografiet fått tilnavnet Elk Bath. En skogbrann er en ukontrollert brann i naturen. Slike branner kan – i tillegg til å forstyrre naturens gang – kreve menneskeliv og ødelegge hus og jordbruksområder. De kan også forårsake store utslipp av klimagasser.
Det er en mobil brann, som vil si at den kan forflytte seg raskt og utgjør en annerledes utfordring for slokkemanskaper enn de fleste andre branner. Ca. 90 % av skogbrannene er menneskeskapt og kan forårsakes av ildspåsettelse, uforsiktig omgang med ild ved for eksempel grilling, gnister fra jernbane eller annen næringsvirksomhet. Etterhogst-branner er skogbranner som skyldes hogst, eller som blir kraftigere enn de ellers ville ha blitt på grunn av forutgående hogst.Randall J. Schaetzl Major post-logging fires in Michigan; the 1800's; GEO 333: Geography of Michigan and the Great Lakes Region, Michigan State University Skogbranner kan ha naturlige årsaker (særlig lynnedslag, men også vulkanutbrudd), og skogbranner har vært naturlige deler av mange økosystemer lenge før menneskene kom. Klimaendringer, El Niño, hetebølger og tørke bidrar til at det blir flere og større skogbranner.
Buskbranner, krattbranner og lyngbranner oppfører seg ofte som de egentlige skogbranner. Engelsk wildfire omfatter alle slags branner i naturen.
Bakgrunn thumb|Skogbrann med toppbrann (kronebrann) i fjellet i Jackson, Wyoming (USA) Skogbrannfaren er ekstra stor i varme og tørre områder, særlig i perioder med sterk vind. Lengre tørkeperioder blir ofte avsluttet med tordenvær. Disse blir vanligvis ledsaget av kraftig nedbør, men av og til forekommer «tørre tordenvær», det vil si at nedbøren uteblir eller fordamper før den når bakken – eller er så beskjeden at mye av vegetasjonen forblir tørr. I slikt vær er risikoen stor for antennelse, ofte på flere steder på samme tid. De blir vanskelige å slukke.
Skogbranner forekommer mange steder i verden, spesielt der klimaet er fuktig nok til å gi grunnlag for vegetasjon, men med lange tørkeperioder om sommeren og høsten. I tørkeperioder blir løv og grener som har falt på bakken ekstra brennbare, og risikoen for skogbrann øker. Dager med sterk vind øker også faren for skogbrann, og hurtigere spredning hvis de først har oppstått.
Ca. 90 % av skogbrannene er nå menneskeskapt.Skogbrann ; skogbrand.noSkogbrann - vern og slokking ; redigert av Dag Botnen, utgitt av Skogbrand Forsikringsselskap Gjensidig, 201?
Vassdrag, våtmarker, nakne fjell og noen former for frisk vegetasjon kan virke som naturlige branngater eller brannrefugier, og hindre eller iallfall sinke spredning av skogbranner. Men en myr inneholder ofte mye organisk materiale, i tillegg til at den av og til kan lekke metanholdig gass i varmt vær. I langvarige tørkeperioder kan tørrlagte myrer derfor heller fremme enn hindre spredningen av en skogbrann.
En naturlig del av økosystemet Selv om skogbranner kan virke destruktive, er de også en naturlig del av økosystemet. Det vet vi blant annet fordi forskerne har klart å datere skogbranner så langt tilbake i tid som til devontiden (ca. 365 millioner år siden.Walter L. Cressler, III. «Evidence of Earliest Known Wildfires»; Palaios; nr 2, 2001 I perioden 1200–1600, da Trillemarka lå folketom, var skogen hjemsøkt av forholdsvis få, men kraftige branner. Noen furutrær overlevde, med arr som er synlige den dag i dag – andre ble drept. Gjennomsnittlig gikk det 70–100 år mellom hver brann. Etter 1600, da folk begynte å flytte inn i området, ble det flere, men mindre branner.Silje Pileberg (2013) «Skogen forteller en glohet historie»; forskning.no, 29.7 2013.
Noen planter har utviklet seg slik at de overlever branner ved hjelp av forskjellige strategier. De kan ha reserveskudd som spretter ut etter brann, andre har flammebestandige frø. Store furutrær har tykk bark, som tåler små branner i undervegetasjonen – og barnålene sitter på grener høyt hevet over slike branner. Noen planter, som eukalyptusplanten, har til og med brennbare oljer i bladene. For disse plantene er skogbranner en måte å eliminere konkurransen fra mindre flammemotstandige planter. I 2004 oppdaget forskere at røyken fra brennende planter faktisk fremmet spiringen hos andre typer planter. De fleste dyr er også flinke til å overleve branner.
Skadevirkninger mini|Forkullet landskap med spirende markvegetasjon i North Cascades nasjonalpark i staten Washington (USA) etter en skogbrann. Bildet er fra 16. august i 2004. Ved flere tilfeller har skogbranner forårsaket store skader på private og offentlige bygninger og også dødsfall, spesielt når de nærmer seg utkanten av urbaniserte områder. Enkelte skogbranner har utslettet hele byer og landsbyer, også i vår tid. I oktober 2017 ble nærmere 6000 bygninger i Nord-California ødelagt av branner.Kjetil Hanssen (2017) Flere californiere har unnsluppet branndøden i svømmebasseng. Aftenposten, 14. oktober 2017. Besøkt 7. januar 2018. Noen få skogbranner har spredt seg fra by til by. Noen skogbranner (også etter andre verdenskrig) har krevd hundrevis av menneskeliv. De mest dødbringende vi kjenner var Peshtigo-brannen i 1871 (1200–2500 omkomne) og Kursja 2-brannen 1936 (minst 1200 omkomne).
Hvis en skogbrann begrenses til urteskiktet (lav løpebrann), brenner nesten bare vissen vegetasjon, og ettervirkningene blir gjerne små. En stor skogbrann kan derimot gå både i høyden og i dybden, og ettervirkningene kan bli katastrofale. Den kan brenne ned planter og trær som forhindrer erosjon. Hvis det regner kraftig etter en slik brann, kan det komme jordskred eller oversvømmelser. Da kan områder også utenfor brannsonen rammes, både ved ødeleggelse av hus og eiendommer og ved at vannkvaliteten på elver og bekker forringes. Etter skogbrannen i Froland i 2008 ble det påvist ekstremt høye konsentrasjoner av miljøgiften PAH i sedimentene i innsjøene.Mykland (2018) Forskning etter skogbrannen; mykland.org (ikke datofestet). Besøkt 2018-01-07.Lydersen, E., Høgberget, R., Moreno, C. E., Garmo, Ø. A., & Hagen, P. C. (2014). The effects of wildfire on the water chemistry of dilute, acidic lakes in southern Norway. Biogeochemistry, 119(1-3), 109-124. DOI:10.1007/s10533-014-9951-8
Skogbranner kan også forårsake store utslipp av klimagasser.NTB (2015) Indonesias branner har større klimautslipp enn USA . NTB, 21.10.2015; rbnett.no. Besøkt 2018-01-07.
Brannårsaker Naturlige årsaker Lynnedslag – som regel ved tordenvær som gir bare kortvarig nedbør, eller hvis nedbøren fordamper før den når bakken (tørt tordenvær) eller faller et annet sted enn der lynet slår ned. Lynnedslag er den klart vanligste naturlige årsaken til skogbrann de fleste steder, også I Norge. Vulkanutbrudd. Både lava og pyroklastiske strømmer er hete nok til å sette fyr på skog og annet brennbart materiale. Meteorittnedslag. Etter Tunguska-eksplosjonen i 1908 i Sibir fant en anslagsvis 80 millioner trær som var blåst over ende av trykkbølgen, og mange av dem var svartbrent. Kjempemeteoritten som traff Yucatán-halvøya for ca. 65 millioner år siden skal ha stiftet branner over hele kloden.Ker Than «Study: Single Meteorite Impact Killed Dinosaurs»; Livescience.com, 28. november 2006 Det har også vært hevdet at Peshtigo-brannen og flere andre voldsomme branner i USA høsten 1871 skyldtes meteorittnedslagFree Republic (2003) Chicago Meteor Shower Scary, Stunning & 'Kind Of Exciting' (Pics and Video). Free Republic (forum), 27. mars 2003. Besøkt 7. januar 2018Met Mag (2003) Was It A Cow Or A Meteorite? by Captain Mica Calfee . Publ. Meteorite Magazine February 2003, 9(1). In: www.FireServiceInfo.com 2007/2011. Besøkt 2018-01-07.. Gnister fra steinsprang.
Menneskeskapte årsaker Leirbål, bråtebrenning og annen åpen ild som kommer ut av kontroll. I perioder med skogbrannfare er derfor bruk av åpen ild i skog og mark forbudt mange steder. Norge har et generelt forbud fra 15. april til 15. september.Justis- og beredskapsdepartementet (2015) Forskrift om brannforebygging, 2015 hefte 15. Kunngjort 28.12.2015; Ikrafttredelse 01.01.2016; Endrer FOR-2002-06-26-847. Lovdata Ildspåsettelser. Barns lek med fyrstikker eller brennglass. Fyrverkeri; uforsiktig røyking; glør fra sigarettstumper og piper. Gnister fra motorredskap, varmen fra eksosrør osv. Gnister fra tog. Dette var særlig vanlig i damplokomotivenes tid, selv om det allerede i 1873 ble foreslått å påby gnistfangere i skorsteinene.I.A. Lapham (1873) «The Great Fires of 1871 in the Northwest»; Wisconsin Academy Review 1965 Også nedbremsing og avsporinger kan skape gnister. Spredning fra husbranner o.l. Nedfalne kraftledninger eller trær som faller over slike ledninger; lysbuer. Flere av de voldsomme brannene i Australia 2009 ble forårsaket av orkanbyger som blåste ned kraftledninger. Brannen i Flatanger 2014 skyldtes at en lavspentledning hadde falt ned i tørr vegetasjon. Krigshandlinger.
Oppførsel thumb|upright=1.1|alt=A satellite view of the Balkans and Greece. Clouds and smoke trails are seen above the Balkans and trailing south into the Ionian Sea.|Røyken fra store skogbranner kan sees fra verdensrommet. Her fra Balkan sent i juli 2007 (MODIS-bilde) Fordampningen av vann fra planter balanseres av vann som absorberes av jordoverflaten. I tørkeperioder forstyrres denne balansen, og idet planter tørker inn og dør, gir de fra seg etylengass. Konsekvensen av dette er at luften inneholder brennbare gasser samtidig som den uttørkede vegetasjonen er uhyre brennbar. Av og til kan tørrlagte myrer og sumper avgi metanholdig gass, som kan eksplodere og sette ytterligere fart i brannen. Slike eksplosjoner bidrog til bl.a. Peshtigo-brannens voldsomhet.
Skogbranner omfatter alle former for ukontrollert ild i skog og mark – fra bittesmå branner i undervegetasjon til ildstormer som sprer seg i rasende fart og ødelegger alt på sin vei. De oppfører seg derfor vidt forskjellig. En skogbrann kan spre seg på én eller flere av følgende måter:
«Krypende» brann, lav løpebrann Brannen sprer seg på bakken, og i tett skog er bakkevinden gjerne svak. Her sprer slike branner seg derfor som regel langsomt, med en typisk hastighet på 7–10 m/min.. Varmeutviklingen er gjerne moderat, flammene som regel små, og brannen skader ikke nødvendigvis store trær med tykk bark og friskt løvverk, eller (f.eks. store furutrær) med barnåler høyt hevet over markskiktet. Dette er den vanligste formen for skogbrann i Norge.
Gressbranner oppfører seg på lignende vis. Som regel går slike branner bare utover død, vissen vegetasjon. Men med sterk vind kan de spre seg svært fort, særlig i bratte stigninger. Skadepotensialet ligger først og fremst i at de kan true bygninger, verdifull skog osv., og betydelige kostnader ved slukningsarbeidet.
Høy løpebrann Disse brannene når opp i skogbestandens høyere skikt og sprer seg med en hastighet som kan ligge på 10–30 m/min. Slike branner forekommer helst i litt eldre ungskog, ved at flammene sprer seg fra markskiktet og opp i baret på ungskogen. Kratt-, busk- og lyngbranner oppfører seg på lignende vis. Varmeutviklingen kan bli betydelig fordi biomassen gjerne er større enn på ren gressmark, og flammene kan bli høyere enn det som er vanlig ved lav løpebrann. Brannen kan spres ved gnistkast. Ved sterk vind kan den forsere branngater og kan være svært vanskelig å slukke eller stanse. Også i Norge har slike branner ødelagt hus og rammet hele grender, f.eks. brannen i Flatanger 2014.
Kronebrann eller toppbrann