New York, offisielt kalt City of New York, er den største byen i USA. Byen ligger i delstaten New York og har 8,4 millioner innbyggere. New York består av fem bydeler (boroughs): The Bronx, Brooklyn, Manhattan, Queens og Staten Island.
Storbyområdet New York (New York metropolitan area, eller Greater New York) er et av de mest folkerike byområdene i verden, med rundt 22,2 millioner innbyggere.
New York er et av verdens viktigste økonomiske og kulturelle knutepunkter, og byen har en lang rekke kjente museer, teatre, gallerier, mediehus, internasjonale selskaper og børsinstitusjoner. New York huser alle internasjonale delegasjoner til De forente nasjoner, og organisasjonens hovedkvarter ligger også her.
Bydeler
miniatyr|300px|De fem bydelene: New Yorks bydeler har status som egne fylker. Bydelene er igjen delt inn i hundrevis av distinkte nabolag, alle med sin egen historie og sitt særpreg.
The Bronx (innbyggertall 1 364 566) er byens nordligste bydel. Den er kjent for Yankee Stadium (hjemmebanen til baseballaget New York Yankees), samt USAs største borettslag, Co-op City. The Bronx er den eneste av New Yorks bydeler som ligger på fastlandet. Dyreparken Bronx Zoo ligger i The Bronx, denne er landets største dyrepark i et tettbygd strøk. The Bronx er også kjent som hiphopens vugge. Brooklyn (innbyggertall 2 511 408) er New York-bydelen med størst innbyggertall. Det var først i 1898 at Brooklyn ble en del av New York. Bydelen er kjent for sitt etniske mangfold, og er blant annet senter for det jødiske samfunnet i USA. Brooklyn har en lang strandlinje, og fornøyelsesparken Coney Island, en av de eldste i USA. Manhattan (innbyggertall 1 593 200) er den tettest befolkede bydelen, og er stedet man finner flesteparten av byens skyskrapere. New Yorks finanssentrum og politiske sentrum er på Manhattan, sammen med de fleste av byens turistattraksjoner. Grovt sett deles Manhattan inn i de tre delene Downtown, Midtown og Uptown. Uptown deles i to av Central Park, hvor områdene Upper East Side og Upper West Side ligger på hver sin side av parken. Nord for Central Park ligger Harlem. Queens (innbyggertall 2 256 576) er bydelen som er størst i utstrekning, og er USAs mest multikulturelle fylke. Bydelen var opprinnelig flere landsbyer og småbyer som etterhert ble spist opp av byen. Mesteparten av Queens er i dag boligområder for middelklassen. CitiField, hjemmebanen til New York Mets ligger i Queens, og hvert år spilles tennisturneringen US Open i nabolaget Flushing Meadows. LaGuardia Airport og John F. Kennedy International Airport, byens to flyplasser, ligger i Queens.
Staten Island (innbyggertall 475 014) har et typisk forstadspreg. Øya knyttes til Brooklyn via Verrazano-Narrows-broen, og til Manhattan via Staten Island-fergen. Inntil 2001 lå verdens største søppelfylling, Fresh Kills Landfill, på Staten Island. Denne er nå iferd med å gjøres om til en bypark.
Bylandskap senter|miniatyr|800px| senter|miniatyr|800px|
Historie
I 1524 seilte den første europeeren, florentineren Giovanni da Verrazano, opp til Manhattan, som på 1500-tallet var delt mellom en rekke indianerstammer, alle sammen av lenapegruppen. Verrazano seilte i den franske krones tjeneste, og ga stedet det franske navnet Nouvelle Angoulême (Ny-Angoulême), etter kong Frans I, som var konge av Frankrike og greve av Angoulême.
Hundre år senere dro engelskmannen Henry Hudson opp elven som skiller Manhattan og New Jersey, derav navnet Hudson River.
Europeisk bosetning skjedde ikke før nederlandske pelshandlere slo seg ned der i 1614. I 1624, ti år etter at de først var kommet, etablerte nederlenderne kolonien Nieuw Amsterdam lengst sør på Manhattan. Den nederlandske koloniale generaldirektør Peter Minuit kjøpte øya Manhattan fra lenapeindianerne i 1626 (at kjøpssummen var på glassperler til en verdi av 24 dollar er senere blitt påvist å være en legende) . Indianernes antall, som tidligere kan ha vært oppe i 5 000, sank frem til år 1700 til ca. 200 på Manhattan.
Senere oppsto koloniene Brooklyn, Queens og Bronx på grunn av den økende innvandringen til byen. Bronx har navnet etter svensken Jonas Bronck som var den første europeer som slo seg ned i området i 1664. I 1664 gikk fire engelsk krigsskip inn til Manhattan og forlangte at Ny-Amsterdam skulle overgi seg. Byen hadde da 1500 nederlandske innbygger hvorav 250 var våpenføre. Peter Stuyvesant ble overtalt til å overgi kolonien uten kamp. De engelske styrkene marsjerte da inn uten motstand og erklærte "New York" besatt i James navn, hertugen av York. Hele kolonien Ny-Nederland skiftet navn da den ble en engelsk besittelse. Kolonien og byen forble frisinnet og verdslig, og den tok mot alle slags innvandrere av alle religioner. Guvernøren styrte eneveldig inntil kolonien på slutten av 1600-tallet fikk en representativ forsamling med folkelig bidrag til styringen. Engelskmennene overtok Nieuw Amsterdam i 1664 og døpte om byen til New York. Det skjedde ved et makeskifte ved at nederlenderne fikk overta kontrollen over øya Run, som på den tid var av mye større verdi enn Ny Amsterdam.
Det fant sted slag rundt byen under den amerikanske revolusjonskrigen . 9. juli 1776 leste George Washingtons medhjelper USAs uavhengighetserklæring for sine tropper og innbyggerne i New York, som senere stormet Bowling Green, hvor en statue av kong Georg III sto, deretter bandt tau til statuen, dro den ned fra sokkelen og sendte levningene hans til Litchfield, Connecticut, hvor mesteparten av statuens bly ble omgjort til 42 000 musketter for den kontinentale hæren . Under denne prosessen ble ornamentene på toppen av gjerdet som var blitt bygget langs omkretsen av Bowling Green for å beskytte statuen av den kongelige kronen saget av. Gjerdet står fortsatt der den dag i dag, og de uregelmessige sagmerkene der ornamentene var plassert er fortsatt synlige. De ble kjent som New York-kampanjen . Etter slaget ved Fort Washington i Upper Manhattan i 1776 ble byen en britisk militær og politisk base frem til krigens slutt i 1783.
New Yorks kolossale vekst i første halvdel av 1800-tallet skyldes i stor grad byggingen av Eriekanalen, som åpnet opp for transport av varer mellom det sentrale/vestlige USA og New York. Kanalen satte New York i en særlig fordelaktig situasjon, siden det ikke fantes andre gunstige transportruter over Appalachene.
miniatyr|venstre|Mulberry Street på Lower East Side på Manhattan, ca. 1900. Dette området var ved forrige århundreskifte verdens tettest befolkede, og var kjent for slumpreget bebyggelse For mange immigranter var New York det første stoppestedet i USA ettersom de ble sluset gjennom mottaksapparatet på Ellis Island sør for Manhattan, og en del av de 20 millioner som kom til landet her slo seg ned nettopp i New York. Blant annet fantes det en betydelig mengde norsk-amerikanere i Brooklyn. New York forøvrig består kanskje av verdens mest heterogene befolkning, med de fleste nasjonaliteter representert blant sine innbyggere. Dette synes også svært godt i byens gater, noe som er med på å bidra til den hektiske og levende atmosfæren i New York.
I 1898 ble New York slått sammen med nabobyen Brooklyn, folketallet var da 3,5 millioner. På 1920-tallet ble byen sentrum for afroamerikanere som forlot Sørstatene for å jobbe i det mer industrialiserte nord. Harlem gikk fra å være en hvit middelklassebydel til å bli sentrum for det svarte USA, og med Harlem-renessansen blomstret afroamerikansk kunst og kulturliv.
I 1970-årene var byen sterkt preget av økonomiske problemer, rasemotsetninger, fattigdom og kriminalitet. Dette har senere bedret seg, og i dag har New York den laveste kriminaliteten av de amerikanske storbyene.
New York ble utsatt for et terrorangrep i 2001, da tvillingtårnene i World Trade Center ble angrepet og ødelagt av terrorister med tilknytning til Al-Qaida. Stedet der bygningene sto blir i dag kalt Ground Zero og har blitt en av New Yorks mest besøkte turistattraksjoner.
Arkitektur
miniatyr|upright|Flatiron Building, oppført 1902, var en av sin tids høyeste bygninger. Symbolet på New York er skyskraperen, selv om denne egentlig oppstod i Chicago. De første skyskraperne ble bygget på slutten av attenhundretallet, da ny byggeteknologi gjorde det mulig å konstruere bygninger rundt kraftige stålskjeletter. Denne byggeteknikken erstattet de tidligere bygårdene i europeisk stil, bygget i stein. New Yorks enorme befolkningsvekst og tilhørende høye tomtepriser gjorde at man måtte begynne å bygge i høyden.
New York har en lang rekke verdensberømte bygg. En av de eldste gjenværende skyskraperne er Woolworth Building som sto ferdig i 1913. Woolworth ble bygget etter inspirasjon av middelalderens kirker, og står som et fremragende eksempel på den tidens nygotiske byggestil. Art deco-bygget Chrysler Building lenger nord på Manhattan har en karakteristisk, skinnende topp i rustfritt stål. Dette bygget regnes av mange som byens fineste. Chrysler-bygget var verdens høyeste bygning i elleve måneder, fram til Empire State Building, byens nåværende åttende høyeste bygg, sto klar i 1931. Andre banebrytende skyskrapere er den modernistiske Seagram Building, tegnet av Mies van der Rohe, og den 472,4 meter høye Central Park Tower, pr. 2026 verdens høyeste bygning primært brukt til boliger.
Mesteparten av boligstrøkene i New York domineres av rekkehus og bygårder bygget i perioden 1870 til 1930, da byen var i stor vekst. Mange av disse er bygget i brownstone, etter at man gikk bort fra trehusbebyggelse etter bybrannen i 1835. Et distinkt trekk ved bygårder i New York er vanntårnene i tre på mange tak, da slike tidligere var et krav fra kommunens side. På 1920-tallet var også hagebyer populære, blant annet med Jackson Heights i Queens.
Skyskrapere De høyeste skyskraperne i New York per 2026 er: NrNavnHøydeEtasjerBygd1 One World Trade Center541,3 m10420132 Central Park Tower472,4 m9820193 111 West 57th Street435 m8420214 One Vanderbilt427 m6220205 432 Park Avenue426 m8920156270 Park Avenue423 m602023730 Hudson Yards387 m10320208Empire State Building381 m10219319Bank of America Tower366 m54200910Three World Trade Center329 m80201611The Brooklyn Tower315 m7420221253W53320 m77201913Chrysler Building319 m77193013The New York Times Building319 m52 200715The Spiral314 m66 202316One57306 m75201317520 Fifth Avenue305 m7620261835 Hudson Yards305 m72201919One Manhattan West304 m6719322050 Hudson Yards299 m582022
Miljø thumb|Per 2012 hadde New York City rundt 6000 hybridtaxi]er i tjeneste, det største antallet i en amerikansk by. Miljøspørsmål i New York påvirkes av byens størrelse, tetthet, rikelig infrastruktur for offentlig transport og dens beliggenhet ved munningen av elven Hudson River. For eksempel er det en av landets største kilder til forurensning og har den laveste utslippsraten klimagasser per innbygger og elektrisitetsforbruket. Governors Island er planlagt å være vertskap for et forsknings- og utdanningssenter på USD 1 milliard for å gjøre New York til den globale lederen når det gjelder å takle global oppvarming. «Mayor Adams, Trust For Governors Island Unveil Finalist Proposals For Climate Solutions Center», City of New York. 26. oktober 2022
Reduksjon av miljøpåvirkning