thumb|Brevdue med den karakteristiske gummiringen rundt høyre ben. Ringen inneholder informasjon om duens tilhørighet og alder. Brevdue nedstammer fra klippedue (Columba livia) og er opprinnelsen til tamdua og mer enn 400 dueraser på verdensbasis, hvorav de fleste avles for sitt eksteriør og sine egenskaper som utstillingsduer på dueutstillinger. Brevduer ble imidlertid opprinnelig avlet for sine egenskaper som budbringere.
Brevdua har som følge av selektiv avl for konkurranseflygning utviklet en ekstrem orienteringsevne og utholdenhet, som også inkluderer en sterk drift til alltid å vende tilbake til sin make og redeplass. Konkurranseduene likner bydua, som opprinnelig er en forvillet etterkommer av rømte brevduer, men konkurranseduene har utviklet kraftigere brystmuskulatur og er mer utholdende og hurtigere. De veier typisk opp mot cirka . Brevduer ble framavlet i gruvedistriktene i Belgia og Nederland for mer enn 100 år siden, ved å krysse forskjellige raseduer. Disse ble en yndet hobby blant arbeiderklassen, som ikke hadde råd til å holde veddeløpshester eller veddeløpshunder. Siden har sporten bredd seg utover hele verden, og har mange millioner tilhengere.
Brevduer holdes i dueslag (små hus) i hagen eller på en egnet tomt. De slippes ut hver dag og flyr da gjerne opp til noen timer før de lokkes hjem og gis fôr. Duene får en fôrblanding bestående av mais, kornsorter og belgfrukter. Dessuten gis de kalk og gjerne vitaminer. Brevduer er monogame og legger to egg med to dagers mellomrom. Eggene ruger de på i 18 dager, og ungene mates med oppgulp av begge foreldrene. Ungene er flygedyktige når de er 3–4 uker gamle.
Egenskaper Fysikk Brevduen har gjennom historien blitt benyttet som viktige budbringere. De kan bære med seg beskjeder, på lett papir eller lignende, over lange avstander i en spesialbeholder som enten er festet til brevduens ben eller bæres i en sele som en liten «ryggsekk». I dag brukes imidlertid brevduer helst til kappflyvning. De kan tilbakelegge strekninger på eller mer, med en gjennomsnittshastighet på mellom , alt etter værforholdene. Ved gunstige værforhold er det målt hastigheter på opp mot .De danske Brevdueforeninger: En flyvende hobby
Orienteringsevnen thumb|upright|En flokk brevduer i luften. Hvordan de finner vei er stadig et mysterium. Brevduens overlegne orienteringsevne har lenge fascinert og forundret mennesket. Mange teorier har blitt framlagt, og mange forsøk har blitt utført, men ennå er det et av naturens uløste mysterier hvordan en brevdue finner vei. Amerikanske forskere fra Nord-Carolina mener å ha funnet små magnetiske partikler i brevduens nebb, og har fremsatt en teori om at brevduen så å si er et flygende kompass.De danske Brevdueforeninger: Omtale av artikkel i tidsskriftet Nature, 2004
De avviser til gjengjeld teorien om at brevduen skulle gjøre bruk av luktesansen sin, som andre har foreslått. Forskere har også lokalisert små korn av det magnetiske mineralet magnetitt i hjernen hos brevduer. Det er utbredt enighet om at også brevduens synssans spiller en rolle, så den blant annet kan orientere seg ved hjelp av solens posisjon på himmelen.Illustreret Videnskab: Hvordan lærer en brevdue at finde vej?
I England har professor Tim Guilford ved University of Oxford sammen med en gruppe dyreatferdspsykologer framlagt en teori om at brevduen blant annet følger det menneskeskapte veinettet og jernbanespor når den flyr. Over en periode på ti år påmonterte man små GPS-sporingsapparater på ryggen til et antall brevduer, for så å slippe dem på avstander mellom 15 og 30 kilometer fra dueslaget.
Man kunne så elektronisk med stor nøyaktighet følge den enkelte brevdues rute, og oppdaget at brevduene ved de første gjennomflygninger av en rute tilsynelatende benytter sin magnetiske sans og velger luftlinjen, men ved gjentatte flygninger på den samme ruten setter brevduen tilsynelatende sitt medfødte instinkt til side, og begynner i stedet å følge veinettet og andre landemerker. Man har observert brevduer som flyr rundt over en rundkjøring, for deretter å «svinge av» ved den riktige avkjørselen.De danske Brevdueforeninger: Hvordan finder duerne hjem (dansk oversettelse av artikkel av Caroline Davies i The Daily Telegraph)BBC NEWS: Pigeons reveal map-reading secret
Om brevduene orienterer seg etter kompassteorien, landkartteorien eller noe helt tredje, er stadig tema for diskusjoner og teorier - både blant oppdrettere og forskere.
Brevduen i historien At kjennskapet og tilliten til brevduens gode orienteringevne ikke er av nyere dato bekrefter blant annet beretningen om Noas ark i Det gamle testamente. Det var en brevdue som vendte tilbake til arken med en olivenkvist i nebbet, og på den måten forkynte den for Noa at syndfloden var over, og en ny tid skulle begynne. Siden har duen med kvisten blitt et globalt fredssymbol.
Brevduen har fløyet med meddelelser for mennesket i mange tusen år. Fra oldtidens Lilleasia har man vitnesbyrd om at brevduen ble benyttet som budbringer i både fredstid og krigstid. Inskripsjoner i Egypt forteller at brevduen ble holdt som husdyr og bruksdyr for 5 000 år siden. Skip som ankom egyptiske havner hadde brevduer med som kunne melde tilbake om viktige gjesters ankomst. I det egyptiske rike var det en organisert sivil luftpost med brevduer. Spredt ut over riket var det anbrakt 49 duetårn, så brevduene kunne fly stafett med beskjeder tvers gjennom landet. Tårnene var anbrakt så den enkelte brevdue ikke behøvde å tilbakelegge lengre luftstrekninger enn ca. 150 kilometer.
Militært utnyttet egypterne også brevduens ferdigheter. I vakttårn langs grensene anbrakte de kurver med spesielt oppdrettede brevduer som skulle kunne tilbakelegge strekninger på opp mot 600 kilometer med nyheter til farao, så han kunne holde seg orientert om eventuelle trusler mod riket. Et veggmaleri i Ramses den 3. tempel viser overbringelsen av en slik beskjed til Farao.
Den olympiske brevdue Fra Egypt spredte bruken av brevduer seg til Syria og Persia, hvor brevduene fløy med beskjeder om statssaker og med korrespondanse mellom sultanen og hans embetsmenn, og ble en medvirkende årsak til at man kunne holde sammen de store rikene. Kong Sargon av Akkad lot alle sine kurérer ha en brevdue med. I tilfelle problemer, hvor kurerene kunne bli tatt til fange, skulle de sette brevduen fri. Dens hjemkomst var en beskjed til kongen om at han skulle sende en ny kurér avsted. Også fra Kina har man vitnesbyrd om bruken av brevduer som budbringere.
Fra det 6. århundre f.Kr. har man kjennskap til bruken av brevduer i antikkens Hellas som det første sted i Europa. Ved de antikke olympiske leker var det brevduer som fløy resultatene fra konkurransene ut til omverdenen, og fra samme tid forteller den greske dikteren Anakreon at kongen sendte kjærlighetsbrev til sin elskede med brevduer.
Den romerske historikeren Plinius den eldre forteller at hærføreren Decimus Junius Brutus under beleiringen av Modena i 43 f.Kr. holdt konsulene i Rom underrettet om slagets gang ved hjelp av brevduer. Plinius den yngre skriver i et brev til sin onkel at «Folk er gale etter duer her, de betaler opp til to gullstykker for et par». Det største av datidens romerske duehold, Columbari, skulle etter sigende ha huset ikke mindre enn par duer som ble passet og trenet av spesielt utdannede slaver.
Med på korstogene Senere, i 732, ble meldingen om den franske feltherren Karl Martells seier i slaget ved Poitiers sendt ut med en brevdue. Beskjeden, som var skrevet på et sammenrullet stykke papyrus, lød: «Sarasenerne er beseiret». Bruken av brevduer ble likevel ikke umiddelbart et europeisk anliggende. Derimot har man ved arkeologiske utgravninger funnet steintavler med reglementer og anvisninger som forteller hvordan bruken av brevduer var satt i system som posttjeneste mellom Bagdad og byene i Syria på 1100-tallet.
Det var først med korstogene, vesteuropeerne igjen for alvor gjorde bruk av brevduer i krigstjeneste. Richard Løvehjertes korsfarere fanget en brevdue som bar en meddelelse om at muslimske styrker var på vei for å bryte de kristnes beleiring av Ptolemais. Korsfarerne forfalsket meldingen, så den i stedet fortalte at de muslimske styrkene ikke ville kunne hjelpe de beleirede, og lot brevduen fly videre til Ptolemais med den. Byen overga seg derfor til Richard Løvehjertes menn, som dermed kunne innta og befeste den. Da den muslimske hæren endelig kom Ptolemais til unnsetning, hadde de ingenting å stille opp med. Byen var under korsfarernes kontroll.
Det var også brevduer som i 1249 kunne melde om den franske kong Ludvig IXs landgang ved Damietta i Egypt, da han deltok i det sjuende korstog, og det var også en brevdue som brakte nyheten om hans nederlag ved Mansura i april 1250.
Brevduen i Europa thumb|Den østerrikske kunstneren Friedrich von Amerlings bilde av en ung orientalsk kvinne med en brevdue som har overbrakt henne en beskjed. I deler av Europa var det lenge kun forbeholdt de adelige og de geistlige å holde brevduer, og fra kilder vet man at det ble gjort stor bruk av denne form for kommunikasjon. Først etter den franske revolusjon i 1789 ble det tillatt for den menige mann å holde duer.
Også privatøkonomisk har brevduen hatt stor innflytelse. En av napoleontidens største private formuer ble grunnlagt på den engelske børsen ved hjelp av brevduer. Den engelske bankmannen Nathan Mayer Rothschild bygde opp en brevduetjeneste i Europa som kunne holde ham orientert om nyheter som hadde verdi for bankverdenen. Med brevduene fikk han beskjed om Napoleons nederlag ved Waterloo tre dager før nyheten nådde den engelske regjeringen.
Det har blitt påstaått at Nathan Mayer Rothschild så spredte ryktet om at England hadde tapt slaget ved Waterloo og at dette ryktet medførte at kursene på engelske statspapirer styrtet. Rothschild skulle så ha kjøpt opp alt han kunne komme over. Da nyheten om Napoleons nederlag endelig nådde London, og kursene igjen steg, satt Rothschild igjen med en enorm fortjeneste. Dette har imidlertid vist seg å ikke være sant.Victor Rothschild – "The Shadow of a Great Man" in Random Variables, Collins, 1984.
I England benyttet man på 1800-tallet brevduer til å fly resultatene fra veddeløpsbanene til byen. En av disse rutene gikk fra Epson til London, en strekning på ca. 25 kilometer som kunne tilbakelegges på drøye 25 minutter av en veltrent due. Brevduer ble også benyttet av de store avisene. Den engelske avisen The Times organiserte i 1837 en duepost mellom Paris og Boulogne ved den franske atlanterhavskysten, og i 1844 hadde også aviser i Antwerpen og Brussel i Belgia forbindelse med Paris via brevduer. Den tyske avisen Kölnische Zeitung utstyrte sine utsendte korrespondenter med brevduer så de raskt kunne sende viktige nyheter hjem til redaksjonen.
Beleiringen av Paris thumb|Illustrasjon fra Harper's New Monthly Magazine i 1873 som viser brevduer med meddelelser. Skjønt Samuel Morse allerede den 24. mai 1844 hadde prikket beskjeden «What hath God wrought», med sitt morsealfabet var nettet av telegraflinjer i 1850 ennå ikke fullt utbygd i Europa.
Det var et «hull» i linjen mellom metropolene Paris i Frankrike og Berlin i Tyskland. Dette «hullet», som fysisk befant seg mellom Brussel i Belgia og Aachen i Tyskland, utfylte den tyskfødte, britiske journalisten Julius Reuter med en brevduetjeneste, så han hurtigere kunne få de siste kursene fra børsen i Paris – den viten kunne det tjenes penger på – og brevduetjenesten var så innbringende at Julius Reuter allerede i 1851 kunne reise til London og bygge opp det Reuters som i dag er et av verdens ledende nyhetsbyråer.