Hesby kirke

Hesby kirke (Hesby kyrkje) er en langkirke fra midten av 1200-tallet i Stavanger kommune, Rogaland fylke.

Den er en av fem kirker i tidligere Finnøy kommune, og er sognekirke for befolkningen på øya Finnøy.

Det står et minnesmerke over Ogmund Finnsson utenfor kirken.

Kirkens navn Kirken omtales første gang i 1298, den kalles da for Finnøy kirke - på latin som ecclesia de Fynnœy.Diplomatarium Norvegicum IV nr 31, jamfør RN 2 nr. 947 Ekskommunikasjonsbrev fra sokneprestane Torkjell i Kinsarvik mfl.

I Graagaas, en jordebok for Stavanger bispedømme fra 1620-årene, omtales kirken som Skudegierd hovedkirke.

Kirken har siden fått navnet etter gården Hesby, som var eid av en mektig stormannsætt på 1200-tallet.

Bygningshistorie Kirken er bygd i stein, med koret i øst og inngangsporten i vest. Bindesteinene på kirkens vestvegg viser at den opprinnelig har hatt tårn eller et annet tilbygg i vest. Særtrykk fra Stavanger turistforenings årbok Det er ikke fastlagt nøyaktig når kirken ble bygd. Kirken omtales første gang i 1298, i forbindelse med striden mellom biskop Arne og korbrødrene ved Domkirken.Diplomatarium Norvegicum IV nr 31, jamfør RN 2 nr. 947 Ekskommunikasjonsbrev frå sokneprestane Torkjell i Kinsarvik mfl. Det er en runeinskripsjon på kirkens østvegg som kan knyttes til når kirken ble bygd, men denne gir ikke noen faste holdepunkter for en datering.

Vinduene i koret og skipet har gotiske spissbuer. De gotiske vindusinnrammingene taler for en datering rundt 1250, og kan være inspirert av Utstein klosterkirke og Avaldsnes kirke.Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997, side 171. En karbondatering (C14) av en takstol viser til perioden 1220-1295.Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997, side 171. Det opplyses ikke hvilken takstol som er datert.

Lokal tradisjon mener at den ble bygget på 1100-tallet, samtidig med Talgje kyrkje. Christian Christie skrev i 1859 at det var en del uregelmessigheter i midten av muren i hvert av skipets vindusbrudd, som kan vise at vindene der har vært rundbuet (romansk stil).Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997, side 189. Morten Stige mente at ingen andre brudd i murverket underbygger en slik hypotese, og at dette kan ha vært en reparasjon etter 1309.Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997, side 171 og 189. Tilhengerne av en tidligere datering mener at vinduene kan ha blitt endret. S. Edland. «Faktorer til vurdering av Hesby kyrkje si datering». Frà haug ok heidni, nr 1, 1999; side 18-34

I 1309 var deler av kirken ødelagt. Fru Ingebjørg på Fet og herr Andres skulle gjenoppbygge "brystet" (det vil si gavlen), og biskop Kjetil skal gjenoppbygge brystet og sette inn en tobuet lysåpning (tuislongan glygg) av hogd stein.Diplomatarium Norvegicum IV nr. 82; jamfør Regesta Norvegica, bind 3, nummer 631: Vitnebrev fra Oggmund Sigurdsson mfl Morten Stige mente dette rokker ved dateringen av selve koret, og at det mulig at koret er utvidet.Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997, side 171 og 189. Det kan også være at skadene var i vest, og hadde sammenheng med tårnet eller flyttingen av vestportalen.

Portalen var opprinnelig i sør, men ble i 1871 flyttet til det nybygde våpenhuset i vest.

Annen bruk av kirken Kirka var «valgkirke» og ble ble brukt som valglokale under valget til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

Gabriel Kirsebom Kielland var prest her 1824–37. Han fikk i stand en vekkelse, og holdt oppbyggelige møter i prestegården. Selv om biskopen nedla forbud mot slike forsamlinger utenfor kirkerommet, ble de gjenopptatt da det kom ny biskop.

I årene 1905–1914 var det spenninger mellom Den norske kirke og lekmannsbevegelsen i Finnøy.Erik Rørtveit: I spenningsfeltet mellom statskyrkje og lekmannsrørsle på Finnøy frå 1905 til 1914 ; masteroppgave Misjonshøgskolen, 2006

Interiør Kirken har 230 sitteplasser.

Prekestolen er fra 1623, og er laget av Lauritz snekker og malt av Peter Reimers. Prekestolen er sekskantet. Den ene siden er prestens inngang til prekestolen. De øvrige sidene har malte bilder av de Vår frelser (Salvatore Mundi), og av evangelistene Markus, Matheus, Lukas og Johannes. Under hvert bilde er det et bibelsitat.

Kirken har et kirkeorgel bakerst i kirken og et piano som er plassert ved prekestolen.

Den døpefonten som brukes nå er av tre. Rester av en romansk døpefont i kleberstein bevart.

Alterbordet har en plate av kleberstein, og med relikviegjemme.

Østveggen i koret har tre vinduer med glassmalerier, De er laget av Frøydis Haavardsholm i 1959-1960.Sonja Hagemann: Frøydis Haavardsholm i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 5. mars 2023 fra https://nkl.snl.no/Fr%C3%B8ydis_Haavardsholm

Inne i sakristiet er det rester av et solur, av ukjent alder.

Det var en omfattende restaurering i 1959–1960 under ledelse av arkitekt Valdemar Scheel Hansteen. Kirken fikk da sakristi, nye benker og alterring, elektrisk oppvarming og nye lysekroner.

Referanser

Eksterne lenker

Hesby kyrkje; finnoykyrkja.no – menighetens egen nettside Hesby kirke ; kunsthistorie.com Fornminner.no Hesby kirke, fra Arkeologisk museum i Stavanger og Rogaland fylkeskommune

Kategori:Kirker i Stavanger Kategori:Kirker i Tungenes prosti Kategori:Norske middelalderkirker i stein Kategori:Kulturminner i Stavanger Kategori:Religiøse byggverk fra 1200-tallet Kategori:Langkirker i Stavanger bispedømme Kategori:Valgkirker i 1814 Kategori:Valdemar Scheel Hansteen Kategori:1200-tallet i Norge Kategori:Finnøy