thumb|Sognefjorden er Norges lengste fjord og strekker seg 204 km fra Skjolden ved foten av Jotunheimen i øst til Solund ved kysten av Vestlandet. thumb|Esefjorden malt av Adelsteen Normann (1848–1918) thumb|Maleriet Norsk fjordlandskap av Adelsteen Normann er antakelig fra Sognefjorden Sognefjorden er Norges lengste og dypeste fjord med sine 205 km og 1303 m på det dypeste inklusive Sognesjøen som er ytterst mot Nordsjøen. Sognefjorden har det dypeste punktet på Norges kyst. Fjorden er 176–180 km fra innerst i Lusterfjorden (Skjolden) til Sognefest, og 206 km til det ytterste skjær (da regnes også Sognesjøen med). Bredden varierer fra omkring 1 til 2 km i Lusterfjorden til 4–5 km fra Leikanger og utover.Helland, Amund: Nordre Bergenhus Amt. Almindelig del. I serien Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet. Kristiania, Aschehoug, 1901. Målt fra terskelen til Skjolden er fjorden 174 km.Svendsen, S. W. (2006). Stratification and circulation in Sognefjorden (Master's thesis, The University of Bergen).

Utgående vannstrømmen er det mest merkbare i fjordene i området og strømmen ut Sognefjorden tiltar vesentlig i forbindelse med regn og snøsmelting og den utgående strømmen er sterkest vår og sommer. Strømmen kan på utsatte steder komme opp i over 2 knop. Ytre del av hovedfjorden og sidefjorder der blir nesten aldri islagt, mens de indre fjordarmene, blant annet Nærøyfjorden, kan fryse til og isen kan bli liggende i flere uker. Fallvind og kastevind er vanlig i Sognefjorden og sidefjorder.

Midtre del av fjorden er omgitt av fjell på rundt 1000 meter og innerst er høydeforskjellen mellom fjordbunn og fjelltopper 3500 meter. Den høyeste toppen rett ved fjorden er Bleia på 1721 meter, noe som gir 2850 meter høydeforskjell. Rundt indre delen av fjorden er landskapet alpint med spisse fjelltopper, bratte fjellsider og isbreer. Mange og til dels lange fjordarmer strekker seg i alle retninger. Langs store deler av hovedfjorden og sidefjorden faller berget bratt i sjøen ofte uten brem eller flate med plass til bosetning. I forlengelse av fjordarmene strekker det seg til dels lange og dype dalfører i alle retninger, blant annet Jostedalen, Lærdalen og Årdal med Utladalen. Sognefjorden er verdens lengste åpne (isfrie) fjord og er verdens tredje lengste fjord.Scoresbysundet på øst-Grønland er verdens lengste fjord med sine 350 km, men har store deler under is. Verdens nest lengste fjord (med mye is) er Greelyfjorden som skifter navn til Tanquaryfjorden på Ellesmereøya, til sammen 230 km inn fra Nansensundet

Den ligger midt i Vestland fylke (tidligere Sogn og Fjordane fylke som den var med på å gi navn til) og strekker seg fra Solund ved kysten i vest til Skjolden ved foten av Jotunheimen i øst (nordøst), der fjordarmen heter Lustrafjorden. Fjorden og landet rundt ut utgjør regionen Sogn, ofte fordelt på Ytre, Midtre og Indre Sogn. Lengden fra Rutletangen inn til Skjolden er 186 kmMålt på Norgeskart, midtlinjeprinsipp og runde linjer.. Sogn utgjør knapt 60 % av arealet i Sogn ogFjordane eller omkring 11.000 km2.Geografisk leksikon. redigert av Waldemar Brøgger. Oslo: Cappelen, 1963. De tolv kommunene i Sogn har et samlet areal på 10 671,55 km² og 37 063 innbyggere (1. januar 2014).Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 1. januar 2014 Landet rundt indre del av fjorden kalles Indre Sogn og omfatter de lange fjordarmene. Fra Leikanger og utover kalles landet Ytre Sogn.

Den ytre delen av fjorden har få og små fjordarmer. Fjordarmene er som hengende daler under vann ved at bunnen i sidefjordene ofte er mye grunnere enn hovedfjorden med til dels over 1000 meter høydeforskjell. Hovedfjorden har terskel ved munning til havet, mens flere av sidefjordene har terskler ved munning til hovedfjorden.

Sognefjorden skjærer seg så dypt inn i landet at det bare er 15 km fra innerste arm ved Skjolden til fjelltopper som Store Skagastølstind i Jotunheimen. Vannstrømmen går som regel ut fjorden. Elvene legger opp sandbanker der de løper ut i fjorden for eksempel ved Gudvangen, i Lærdal, og i Gaupne. Disse sandbankene utvider seg stadig og endrer form.

Sognefjorden, særlig den indre delen, er omgitt av fjellmassiv som i den indre delen er alpine og i den ytre delen er mer avrundet. De innerste fjordarmene fortsetter som dype og til dels lange dalfører blant annet Lærdal, Årdal med Utladalen, Nærøydalen, Sogndalsdalen, Fjærland, Fortunsdalen, Aurlandsdalen og Jostedalen. Overgangen mellom fjorden og disse dalene er bestemt av havnivået, og grensen har flyttet seg utover ved landhevingen. Noen av sidedalene, som Vik og Fresvik, ville vært hengende daler på samme måte som Feigedalen om Sognefjorden ble tappet tom.

Navn Amund Helland skriver «Sognefjordens egentlige navn er Sogn, medens Sogn nu alene bruges om det omgivende landskab, og brugtes saaledes allerede i middelalderen. Navnet er som landskapsnavn hankjønsord og har udentvil været det ogsaa som fjordnavn.» Navnet henger sammen med ordet «sug» som trolig viser til suget eller de vanskelig strømforholdene som skapes når vannet strømmer gjennom fjordmunningen og over terskelen.

Geografi Store deler av fjorden er omgitt av bratte fjell. Kvamsøy ved Balestrand er en liten øy skilt fra fastlandet med kort, grunt sund. Utenfor Balestrand er det små fjordarmer og ved Veganes (Dragsvik ferjekai) er det en betydelig forgrening med Fjærlandsfjorden.

Kommuner Kommuner med strandlinje til fjorden, regnet fra vest mot øst, fordelt på distrikt: Ytre Sogn 8 253 innbyggere pr. 1. januar 2022.Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 1. januar 2022 Solund Hyllestad (nordside) Gulen (sørside) Høyanger (på begge sider av hovedfjorden) Indre Sogn 28 756 innbyggere per 27. februar 2020.Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 27. februar 2020 Vik (sørside) Sogndal (nordside) Aurland (sørside, omkring Aurlandsfjorden) Lærdal (sørside) Luster (nordside, omkringe Lustrafjorden) Årdal (omkring Årdalsfjorden)

Dybder Sognefjorden har bare en terskel som er ved munningen og terskelen er omkring 165 meter dyp. Området utenfor terskelen kalles Sognesjøen som er skjermet av øyer mot nord og sør; det er ingen terskel utenfor Sognesjøen som har fri sirkulasjon mot storhavet.

Fra de indre delene ved Årdal eller Skjolden blir fjorden gradvis dypere utover (vestover). Mellom Fodnes-Mannheller og Rutledal-Rysjedalsvika er bunnen minst 800 meter. Den dypeste delen er omtrent ved Åkrestrand og Vadheim. Den ytre delen av fjorden (ved Losna og Sula) har en markert terskel med dybder på 100 til 200 meter, der stiger fjordbunnen brått fra 1200 meters dyp til omkring 100 meter over en strekning på 5 km ved Rutledal. I Sognesjøen er det flere små trau (med dyp ned til 400-500 meter) med terskler mellom. På tvers av fjorden er det bunnen til dels helt flat med mindre enn 1 meter variasjon i dybde på 2 km tverrsnitt. Bunnen er dekket av fint materiale (leir) som ved Vangsnes er opp til 300 meter tykt. Seismikk viser at det største djupet til grunnfjellet er om lag 1600 m, men løsmasser med 200–400 m tykkelse gjør at fjordbunnen likevel er flat. Seismiske undersøkelser ved Vangsnes har påvist 300 meter tykt lag leire på bunnen. Atle Nesje oppgir største dyp til 1308 meter og største relieff (forskjell mellom fjordbunn og fjelltopper) 2850 meter ved Bleia.

Mellom 50 og 180 km fra munningen er fjordbunnen relativt flat. Nesten alle sidefjorden danner hengende daler til hovedfjorden. For eksempel er Fjærlandsfjordens munning vel 400 meter dyp mens hovedfjorden er nær 1200 meter dyp like utenfor munning. Vadheimfjordens munning er 400 meter dyp, her er det største dypet på over 1300 m. Ikjefjordens munning er bare 50 meter dyp like ved der hovedfjorden er på sitt dypeste.Nesje, A., & Whillans, I. M. (1994). Erosion of Sognefjord, Norway. Geomorphology, 9(1), 33-45. I store deler av fjorden er det «brådypt» ved at de bratte fjellsidene fortsetter like bratt under vann.

+Dybder langs Lusterfjorden og ut hovedfjorden (ifølge Helland) Avstand fra Skjolden (km) Dybde i meter 1 81 5 137 19 369 28 444 36 655 57 930 82 1011 123 1231 136 1244 160 1244 168 847 175 1186181 678207 497 218a 158 aI havet utenfor munningen.

Fjordarmer I motsetning til en del andre fjorder har ikke hver enkelt del av Sognefjorden egne navn. Kun den ytterste delen har egennavn - Sognesjøen. Fjordarmer er det derimot mange av. Fra vest mot øst er disse: thumb|Satellittfoto fra februar viser Sognefjorden med fjordarmene som brer seg ut fra vest mot øst. thumb|Utsnitt av kart fra 1610 viser Sognefjorden, Sunnfjord og noen innsjøer. Innløp Sognesjøen Straumsfjorden Bjørnefjorden Nessefjorden Sognefjorden Lifjorden Bøfjorden Risnefjorden Ikjefjorden Vadheimsfjorden Fuglsetfjorden Høyangsfjorden Lånefjorden Finnafjorden Arnafjorden Indrefjorden Framfjorden Vikbukti Esefjorden Fjærlandsfjorden Vetlefjorden Sværefjorden Norafjorden Sogndalsfjorden Barsnesfjorden Eidsfjorden Aurlandsfjorden Nærøyfjorden Amlabukt Lærdalsfjorden Årdalsfjorden Lustrafjorden Gaupnefjorden

Klima og ferskvann

Terrengformasjoner og avstand til havet fører til store variasjoner i klima langs fjorden. Den ytre delen har mildt og fuktig kystklima, mens den innerste delen har innlandsklima med kalde og tørre vintre.

Nedbørsmengden avtar sterkt innover i fjorden. Lærdal ligger i regnskyggen og har svært lite nedbør, Lærdal er blant de mest nedbørsfattige i Norge. De vestvendte skråninger lenger ute har mye nedbør og der øker ofte nedbøren med høyden. Brekke og Takle i Ytre Sogn er blant de stedene i Norge med mest nedbør. Nord for Sognefjorden ligger Jostedalsbreen, Norges største isbre, og deler av smeltevannet har avløp til Sognefjorden. Vindforholdene er sterk påvirket av terrengformasjoner. Om vinteren er den dominerende vindretningen ut fjorden eller ut sidedalene i form av såkalte fallvinder. Fallvindene kan bli svært sterke og har stor betydning for avkjøling og islegging. Skråningene og dalene langs de indre deler fjorden har et til dels mildt klima og det er fruktbart, noe som gjør området egnet til dyrking av blant annet frukt og bær. Liene langs fjorden har til dels stor barskog blant annet i det veiløse området Frønningen.

Fjorden får ferskvann tilført i hovedsak fra elvene og svært lite med nedbør direkte på fjordens vannspeil. I indre del av Sognefjorden tilsvarer den samlede tilførselen av ferskvann i løpet av ett år 33 meter dybde om det ble fordelt på hele fjordens areal. Om våren og til dels om høsten er de øverste 2-3 meter av fjorden brakkvann særlig i sidefjordene. Saltinnholdet i overflaten er minst sommer og høst. I juni 1954 ble det for eksempel målt 5 ‰ salt i Lustrafjordens øverste meter, mens det på store dyp var 34,5 ‰. Regulering av vassdragene til kraftproduksjon har ført til at en større del av ferskvann strømmer til fjorden i vinterhalvåret. Mest omfattende regulering er det i Aurland, Lærdal, Årdal og Jostedal. Reguleringer påvirker temperatur i overflatelag og islegging. I den indre delen av fjorden har elvene preg av tilførsel fra høyfjell og isbreer.

Vassdragene Lærdalselvi, Aurlandselvi, Flåmselvi, Mørkridselvi, Henjaelvi, Grindselvi, Hamreelvi, Njøsaelvi, Kvinnafossen, Sogndalselvi og Jostedøla munner ut i Sognefjorden og har normalt vårflom i juni. Størst nedbørsfelt har Lærdalselva, dernest Jostedøla og Aurlandselva, og disse tre har omtrent like stor vannføring (omkring 40 m3/sekund). Årdalsvatnet drenerer til Sognefjorden gjennom den korte Åreidselva eller Hæreidselvi gjennom Årdalstangen. Eidsvatnet i Luster drenerer til Sognefjorden like ved Mørkridselvi i Skjolden. Regulering av vassdragene til vannkraft har gitt mer jevn tilførsel av ferskvann over året. Uten regulering ville 92 % av ferskvannet ha blitt tilført i sommerhalvåret fra mai til oktober. Flere av de store elvene munner ut i fjordarmene.

Geologi