thumb|Rammede områder i Sør-Nederland (lys-blått). thumb|Een dubbeltje op zijn kant - «på knivseggen». Minnesmerke over elvebåten som tettet en bresje i diket ved Nieuwerkerk. thumb|Oversvømmede Oude-Tonge på Goeree-Overflakkee. Watersnood van 1953 var en kombinasjon av en springflo og en sterk storm fra nordvest som rammet kysten av Nederland, England, Belgia, Frankrike og Danmark natten mellom 31. januar og 1. februar 1953. Totalt døde 2385 mennesker, hvorav 1836 i Nederland, 18 i Vest-Flandern i Belgia, 307 i England og 224 på sjøen da flere trålere og dessuten fergen MV Princess Victoria gikk ned med 133 mennesker. Princess Victoria sank i kanalen som skiller Skottland og Nord-Irland.
Beskrivelse Stormen fra nordvest hadde en gjennomsnittlig styrke på 97 km/t med vindstøt på opptil 144 km/t, og sørget sammen med springfloen for at vannet i Nordsjøen klokken 3:24 nådde en rekordhøyde på 4,55 m over NAP ved Vlissingen. Stormen og lavtrykket var ikke spesielt sterkt sammenliknet med andre lavtrykk i Nordsjøen som hadde gitt flom i Nederland i 1884, 1906, og 1916. Det spesielle med 1953-uværet var at stormsenteret etter passering nord for Skottland uventet dreiet sterkt sørøstover, med kurs rett mot Tyskebukta og kysten av Holland.Cato Gunnfeldt: «En flodbølge knuste hus da dikene brast», Aftenposten 12. mai 2013, s. 22-23 Dette gjorde at stormens værfront kom helt ned til de tettbygde kystene ved den sørlige Nordsjøen.
Katastrofens utvikling DatoTidHendelseTrykk30. januarMorgentimeneEt lite lavtrykk sør for Island utvikler seg hurtig og beveger seg østover, bak dette ligger et stormfelt 996mb30. januar18.00Lavtrykket ligger ved Færøyene980mb31. januar10.00Nederland varsles om høyvann, men ikke samordnet med Storbritannia 31. januar11.30England (Dunstable) sender ut advarsel om uvanlig sterk vind 31. januar12.00Lavtrykket ligger over Nordsjøen968mb31. januar13.45MV «Princess Victoria» går ned øst for Belfast, 133 omkommer 31. januar17.00Over seks meter høye bølger i Lincolnshire 31. januar18.00Nederlands flomvarslingsbyrå SVSD sender ut flomvarsel for Rotterdam, Willemstad og Bergen-op-Zoom1. februar04.00Vannstanden i sørvestre Nederland når 2,5 meter over springflo, og 4,5 meter over normal vannstand. De ytre dikene brister de neste par timene på 150 stederCato Gunnfeldt: «En flodbølge knuste hus da dikene brast», Aftenposten 12. mai 2013, s. 22-231. februar12.00Lavtrykket har flyttet seg til Nord-Tyskland984mb thumb|Oversvømmede områder (blå) i England. Storbritannia 307 mennesker mistet livet i de engelske counties Lincolnshire, Norfolk, Suffolk og Essex. Nesten 100 000 hektar ble satt under vann. Skadene ble senere beregnet til mer enn 5 milliarder av dagens (2006) pund. De sørlige counties ble ikke varslet før det var for sent. Selv om nødplaner fantes, var det umulig å foreta noen storstilt evakuering, for stormen hadde rasert mange telefonlinjer.
Som følge av denne stormen ble en av de største planene for bygging og forsterkning av et vernesystem mot oversvømmelser ved storm og høyvann noen gang, påbegynt av Anthony Edens regjering. Videre ble en 24-timers varslingstjeneste for springflo satt opp i samarbeid med Met Office.
Nederland I Noord-Holland ble bare en polder oversvømmet, mens provinsene Zeeland, Zuid-Holland og Noord-Brabant var de hardest rammede. 1 365 km², et område litt mindre enn Vestfold ble satt under vann. Flere diker tålte ikke påkjenningen springfloen og stormen utsatte dem for. Totalt ble det slått nitti større og fem hundre mindre bresjer i dikene. Lange stykker av dikene ble skyllet bort og totalt 200 000 hektar åkerland, 9% av all dyrket mark i Nederland, ble oversvømmet av salt sjøvann. Dette gjorde jorden ufruktbar i lengre tid. Videre ble 72 000 mennesker evakuert og 36 500 kuer, griser, hester og sauer og 165 000 fjørfe druknet. Rundt 3 000 boliger og 300 bondegårder ble helt ødelagt, mens 40 000 boliger og 3 000 gårder ble skadd. Mange nederlendere minnes fremdeles dem som døde under oversvømmelsen 1. februar.
I 1953-54 ble skadene anslått til 900 millioner gylden. En av ettervirkningene av oversvømmelsen var at planene om å beskytte deler av den nederlandske kysten med barrierer, demninger og sluser skjøt fart. Disse planene er kjent som Deltaprosjektet.
Årsaker 31. januar 1953 falt springflo sammen med en storm fra nordvest. Springfloen sørget som vanlig for at mye havvann strømmet inn i Nordsjøen. Stormen sørget for stigning til rekordhøyde og hindret vannet i tilbaketrekning ved fjære, slik at vannstanden forble høy, og neste flo forsterket den forrige. I den sørlige delen av Nordsjøen nådde vannstanden rekordhøyde, og de enorme vannmassene presset mot dikene.
I 1953 var det ingen radiostasjoner som sendte om natten,Cato Gunnfeldt: «En flodbølge knuste hus da dikene brast», Aftenposten 12. mai 2013, s. 22-23 så selv om KNMI varslet så fort de kunne, var det for sent for befolkningen i området. De fikk aldri forberedt seg på springfloen og stormen. Evakuering var vanskelig fordi alle fergene hadde innstilt avgangene. Dessuten var mange av de mindre værvarslingsstasjonene stengt. Stormen inntraff natt til en søndag, på et tidspunkt da mange stasjoner var ubemannet, så da stormen var på sitt høyeste i 3-5-tiden om morgenen mandag 1. februar, kunne ingen radiosendinger varsle befolkningen. Stormen raserte telefon- og telegrafnettverket, men innen få timer var radioamatører i området og satte opp et nødradionettverk på frivillig basis. Radioamatørene jobbet i ti døgn, og klarte som de eneste å holde kontakt med omverdenen.
I 4-5-tiden om morgenen 1. februar begynte de ytre primærdikene å briste, og i løpet av et par timer brast de på om lag 150 steder i det sørlige Nederland. Deretter begynte mange av sekundærdikene å svikte innvendig i områder med totalt 750 000 innbyggere. Mange av dikene i elven Scheldes deltaområde var for lave og dessuten svake. Rijkswaterstaat var kjent med problemet allerede på 1920-tallet, og i ferd med å planlegge demninger som skulle avstenge Nordsjøen fra deltaet. Staten valgte å begynne med byggingen av Afsluitdijk som stengte av ZuidersjøenAfsluitdijk, hentet fra Wayback Machine</ref> (1932). Først etter kriseårene og andre verdenskrig ble de første delene av planen for Sør-Nederland iverksatt: Botlek, Brielse Maas (1950) og Braakman (1952) ble demmet opp. «Tre-øy-planen» (ned.: Drie Eilandenplan) skulle vært neste skritt, men først inntraff springfloen.
Skadenes omfang I Nederland ble 4 500 hus totaltskadd, og 47 300 hus skadet, over et område på 200 000 hektar. Anslagsvis 9 prosent av landets jordbruksareal ble oversvømt og 30 000 husdyr døde. Inntrengingen av saltvann i store landbruksområder ødela avlingene der i flere år framover. Flere tusen fotografer fra en rekke land bidro til å dokumentere skadeomfanget. I hele Nederland satt folk som klistret til radioapparatene for å få vite hvordan det stod til i områdene som hadde blitt rammet. Reportasjene ble laget i utkanten av katastrofeområdet, det var ikke mulig å reise inn i det grunnet mangel på transport og ødelagt veinett. Bare der (i utkanten av katastrofeområdet) var telefonisk kontakt med Hilversum (Nederlands versjon av Marienlyst) mulig.
Oversvømmelsen rammet øyene Schouwen-Duiveland, Tholen, Sint-Philipsland og Goeree-Overflakkee, og områdene Hoeksche Waard, Voorne-Putten og Alblasserwaard hardest.Watersnoodramp 1953 Deler av Zuid-Beveland, Noord-Beveland, IJsselmonde, Pernis, Rozenburg, Walcheren og Land van Altena ble også oversvømt, og dessuten deler av områdene rundt Willemstad , Nieuw-Vossemeer og deler av Zeeuws-Vlaanderen.
Ved Cadzand i Zeeuws-Vlaanderen slo vannet over diket, og i Kruiningen strømmet det inn via en åpen gjennomgang i fergehavnen. Fergehavnen ble feid bort, og på kort tid stod Kruiningerpolder (1400 ha) under vann. På øyene Schouwen-Duiveland og Goeree-Overflakkee gikk flest liv tapt. På Texel, en av De frisiske øyene, omkom seks personer. En av disse var på vei for å varsle andre om oversvømmelsen. Også på øyen Rozenburg nordøst for Rotterdam hadde vannet brutt gjennom dikene.
I Zuid-Holland strømmet vannet inn nord for Dordrecht, og i Rotterdam meldte man at vannstanden hadde nådd et rekordnivå. Deler av det sørlige Rotterdam, på øyen IJsselmonde, ble satt under vann da vannet steg over kaiene. Der druknet en person som bodde i en kjellerleilighet mens han sov. Alt som skilte tre millioner mennesker i området mellom Rotterdam og Leiden fra oversvømmelsen var et dike kalt Schielandse Hoge Zeedijk ved elven Hollandse IJssel. En del av dette diket, Groenendijk, hadde ikke blitt forsterket med stensetting. Vannet stod like under toppen av det, og skråningen på sjøsiden var svak. På innsiden lå tettbygde jordbruksarealer bak diker hele 6,5 meter under havets nivå. Frivillige hadde begynt å forsterke denne delen, men diket kollapset under sjøvannets trykk omkring klokken 05:30 den 1. februar. Dette ga sjøvannet fritt leide inn i den dype polderen, og i ren desperasjon beordret Nieuwerkerks ordfører elvebåten de Twee Gebroeders («de to brødrene») strandet i bresjen som var slått i diket. Slik håpet han å tette diket og beskytte polderen. Skipets kaptein, Arie Evegroen, var redd for at skipet skulle bryte gjennom resten av diket og inn i polderen. Med dette i tankene tok han med seg en robåt. Men ordførerens plan virket, skipet kjørte seg fast i diket og reddet dermed mange liv.Foto av elvebåten som sperret hullet i diket Det er reist et minnesmerke for kaptein Evegroen og hans elvebåt.Minnesmerket over kaptein Evegroen og båten hans.
Hardest rammet ble øyene Schouwen-Duiveland og Goeree-Overflakkee der det ble erklært unntakstilstand, og hundrevis av barn og eldre omkom. I OoltgensplaatFoto av Ooltgensplaat i 1953 øst på øya Goeree-Overflakkee tok ordføreren raskt affære med tiltak som reddet alle unntatt to, selv om landsbyen sank i havet. Ordføreren i nabolandsbyen Oude-Tonge nølte lenge og måtte bevitne at landsbyen med 305 omkomne ble den hardest rammede i hele Nederland.Cato Gunnfeldt: «En flodbølge knuste hus da dikene brast», Aftenposten 12. mai 2013, s. 22-23 I Zuid-Holland forsvant landsbyene TiengemetenTiengemeten: Brødre satte livet til og Ooltgensplaat under vann for godt.
Også i landsbyen Scherpenisse på øya Tholen greide landsbyens menn å forsvare diket, og ingen av innbyggerne der døde.Cato Gunnfeldt: «En flodbølge knuste hus da dikene brast», Aftenposten 12. mai 2013, s. 22-23 Men Stavenisse på Tholen ble satt under vann, og ble en av de hardest rammede landsbyene. Ved Ossenisse i Zeeuws-Vlaanderen hadde dikene blitt brutt. Lengre sør i Beveland var situasjonen også dramatisk. I Stellendam på øyen Goedereede nådde vannet opp til husenes loft. Byene Veere og Middelburg og flere andre områder på Walcheren i Zuid-Beveland stod under vann. På Zuid-Beveland hadde diket blitt brutt ved Wolphaartsdijk og Rilland-Bath var isolert fra omverdenen.
For å undersøke skadene oversvømmelsen hadde forårsaket, og deres årsaker, opprettet den nederlandske staten «Delta-kommisjonen». Tallene som ble angitt i begynnelsen av avsnittet om Nederland kommer fra deres beregninger. thumb|Avslutning på innsamlingen Beurzen open, dijken dicht («pengepunger åpne, diker tette») som innbrakte ialt 5.212.960,83 gylden. Hjelpearbeidet I alt ble 100 000 mennesker evakuert, mange med militære amfibiekjøretøyer fra andre verdenskrig, og andre med helikoptere som for første gang ble tatt i bruk i redningsarbeid.Cato Gunnfeldt: «En flodbølge knuste hus da dikene brast», Aftenposten 12. mai 2013, s. 23 Rednings- og rydningsarbeidet varte i flere måneder. Det ble ytt både sivil og militær hjelp til de rammede områdene, flere av Nederlands naboland sendte soldater for å hjelpe til med lete- og redningsaksjoner. Fra Tyskland sendte U.S. Army helikoptre for å hjelpe til å evakuere mennesker fra takene, mens Frankrike sendte tropper fra ingeniørvåpenet. Andre land som bidro var Tyskland, Belgia og Storbritannia.