Narvik lufthavn, Framnes (IATA: NVK, ICAO: ENNK) er en flyplass, og en tidligere lufthavn som eksisterte fra 1972 til 2017. Flyplassen er lokalisert 2 km utenfor sentrum av Narvik i Nordland.
Rullebanen var 965 meter lang i baneretningen 01–19. Flyplassen var lokalisert 29 meter over havet og betjente 25 708 passasjerer i 2016.
Narvik ble betjent med sjøfly fra 1935 til 1939 og fra 1946 til 1971. Planleggingen av flyplassen på Evenes startet i 1950-årene; i slutten av 1968 foreslo Narvik kommune å bygge både en kortbaneflyplass på Framnes, og en stor flyplass på Evenes i samarbeid med nabobyen Harstad, som ville ha kortere reisetid til Evenes.
Framnes ble ferdigstilt i 1972, ett år før Evenes, og rutetrafikken startet 1. oktober 1975. Terminalbygningen sto ferdig den 24. september 1986, og flyplassen ble overtatt av Luftfartsverket den 1. januar 1997.
Lufthavnen ble nedlagt den 1. april 2017 og flyplassen hadde sin siste ruteflyvning til Bodø den 31. mars 2017. En avtale mellom Samferdselsdepartementet og Narvik kommune fra 24. mai 2012, bestod i å bygge Hålogalandsbrua mot at lufthavnen ble lagt ned. Brua ble åpnet av statsminister Erna Solberg den 9. desember 2018. Den forkortet kjørelengden til Harstad/Narvik lufthavn, Evenes med 18 km (fra 75 km til 57 km) og reisetiden med 20 minutter (fra 70 til 50 minutter).
Widerøe opererte fra flyplassen i hele driftsperioden, unntatt 2003–2006, da Kato Air hadde anbudet. Lufthavnen var eid og drevet av Narvik kommune i perioden i perioden 1972–1997 og av Avinor i perioden 1997–2017.
Historie Første gang Narvik fikk besøk av fly var 22. juli 1922, da de to sjøflyene «F.56» og «F.58» av typen Hansa-Brandenburg W.33 fra Marinens Flyvevæsen landet i Narvik havn og la til ved Bjørnstadkaien. Flyene var på tur sørover fra Kirkenes til Horten, og skulle videre til Bodø etter Narvik. I juni 1928 fikk Narvik en rekke flybesøk i forbindelse med letingen etter Umberto Nobile som var savnet under sitt forsøk på å nå Nordpolen med luftskipet «Italia». Et av flyene var «Uppland», en Junkers G 24, eid av det svenske flyselskapet AB Aerotransport, som landet på Narvik havn på vei nordover til Svalbard for å unnsette Nobile.
I 1929 gikk sildoljefabrikken Mercur i Harstad til anskaffelse av en De Havilland DH60M Moth fra Storbritannia. Den 5. august 1929 kom flyet på besøk til Narvik for å vises for byens befolkning. Det ble også tilbudt taxiflyginger over byen til en pris av 15 kroner for 20 minutter. 23. august samme år kom Narvik-jenta Gidsken Jakobsen innom med sitt eget fly «Måsen», en VL Sääski II bygd i Helsingfors. «Måsen» kunne ta 4 passasjerer og kunne brukes til daglige taxiturer over byen.
Sjøfly Den første ruteflygningen til Narvik ble utført av Det Norske Luftfartselskap i 1935. Flyvningen ble utført med en Junkers W 34 som fløy kystruten mellom Bergen og Tromsø, og som mellomlandet i Narvik. Ruten fortsatte til 1939, da den ble avsluttet på grunn av utbruddet av andre verdenskrig. Ruten ble gjenopptatt i 1946 og ble deretter fløyet med en Junkers Ju 52. Sjøflyplassen besto av en flytebrygge i havna og var kun operativ om sommeren.Steinnes (2003), s. 477 Widerøe begynte å fly til Narvik i 1951, først via Svolvær til Bodø. SAS, som etterfulgte DNL, avsluttet sjøflyrutene sine året etter og overlot dem til Widerøe. Widerøe opererte ruten med Noorduyn Norseman og DHC-3 Otter. Sjøflyhavna i Narvik hadde 6 139 passasjerer i 1959. Flyselskapet Polarfly startet opp i 1946 med base i Narvik. Selskapet fikk derimot ikke konsesjon og ble kjøpt opp av Widerøe i 1948.Arnesen (1984), s. 51-52
Etablering Harstad-Narvikområdet hadde blitt foreslått som en mulig plassering av Bardufoss flystasjon da den ble planlagt på slutten av 1930-årene. Bardufoss ble imidlertid valgt på grunn av sin strategisk gunstige plassering. I 1950-årene startet diskusjonen om å bygge en ny lufthavn mellom Bodø og Tromsø. I Narvik startet arbeidet med å planlegge en flyplass i Evenes, som ble godkjent av Narvik bystyre i februar 1951. Det også vurdert flere å bygge lufthavnen andre steder, som for eksempel Herjangfjellet, Elvgårdsmoen, Håkvikleira og Vidrek.Svendsen (2002), s. 393 En viktig sak for Narvik ble da byggingen av Rombaksbrua, som skulle gi fast veiforbindelse og kutte reisetiden til Evenes.Steinnes (2003), s. 479 Den sivile delen av Bardufoss lufthavn ble åpnet i 1956 og betjente området fra Tromsø og sørover til Ofoten og Narvik. Reisetid til Bardufoss var da tre timer fra Narvik.
Etter ønske fra samferdselskomiteen på Stortinget ble Flyplassutvalget nedsatt i 1962 for å utrede spørsmålet om en videre utbygging av flyplasser i Norge. Utvalget skulle også komme med forslag til hvor i landet det burde bygges nye flyplasser, hvilke tekniske og andre krav som skulle stilles til slike plasser. Utvalget anbefalte å bygge ni nye mellomstore lufthavner i Norge, og at Evenes og Kristiansund lufthavn, Kvernberget ble prioritert. Utvalget argumenterte for å bygge flyplassen på Evenes på grunn av beliggenheten. Til tross for at den nye flyplassen ville ligge litt nærmere Harstad enn Narvik, ville den medføre kortere reisevei fra Narvik, enn det var å reise til nærmeste flyplass i Bardufoss. På et felles møte 11. mai 1965 mellom elleve kommuner i Sør-Troms og Ofoten, ble det vedtatt enstemmig støtte til Evenes som ny lufthavn. Kommunene etablerte en komité som skulle utarbeide en rapport og levere denne til regjeringen. Rapporten ble levert i juni 1966 og konkluderte med at det ville være mulig å ha en lufthavn ferdig innen 1968.Svendsen (2002), s. 395
Flyselskapene Braathens SAFE og Widerøe foreslo begge et rutenett med en kombinasjon av stamruter og tilførselsruter, basert på kortbaneflyplasser.Arnesen (1984), s. 97 Da Håkon Kyllingmark ble utnevnt til samferdselsminister i 1965, la han planen om å bygge ut primærflyplassene på vent, og ville i stedet fokusere på bygging av kortbaneflyplasser. Dette førte til en lokal interesse for å gå videre med flyplasser på Kvæfjordeidet utenfor Harstad, og Vidrek utenfor Narvik, etter initiativ fra Widerøe. Flere næringsinteresser i Narvik støttet en flyplass ved Vidrek, mens deres kolleger i Harstad støttet en større flyplass på Evenes. Narvik kommune fortsatte å støtte Evenes, inntil det i stedet ble foreslått å bygge Evenes lufthavn som en kortbaneflyplass. De vedtok i februar 1968 å fortsette å støtte Evenes som en primær flyplass, samtidig som de ønsket å arbeide for en kortbaneflyplass i Narvik.Svendsen (2002), s. 396
Planlegging av en flyplass på Vidrek startet i 1968 og tidlig i 1969 ble selskapet A/S Narvik flyplass etablert. Det ble arrangert flere møter med departementet, hvor det ble fastslått at planleggingen måtte vente inntil det ble utarbeidet en plan for utbyggingen av flyplassnettet i Nordland. Kyllingmark uttalte i 1970 at han hadde til hensikt å la Narvik få en egen kortbaneflyplass. Gjennombruddet for Narvik lufthavn kom da gruveselskapet LKAB, som eksporterer malm via Narvik, trengte et sted å dumpe løsmasser. Det ble gjort en avtale med kommunen der de fikk løsmassene gratis og plasserte disse på Framneslia, en tomt som var eid av LKAB. Kommunestyret godkjente i juli 1971 planer om å bygge en kortbaneflyplass på Framneslia, med en avtale om å få gratis leie av tomta i 13 år. Den nye flyplassen fikk konsesjon for å drifte en passasjerflyplass fra regjeringen i starten av 1972 og teknisk godkjenning fra Luftfartsverket ble gitt i august samme år.Svendsen (2002), s. 397
I drift Harstad/Narvik lufthavn, Evenes åpnet 30. juni 1973. I starten ble Framnes bare benyttet til generell luftfart, men i slutten av 1974 godkjente Stortinget at flyplassen ble brukt til konsesjonsruter. 1. oktober 1975 ble det startet med ruteflygninger fra Framnes. Det opprinnelige terminalbygget var et bolighus som hadde vært i veien for rullebanen og flyttet for å brukes som terminalbygg. Rutetrafikken ble betjent av Widerøe med en 19-seters Twin Otter med ruter til Bodø lufthavn; Harstad/Narvik lufthavn, Evenes; Svolvær lufthavn, Helle og Stokmarknes lufthavn, Skagen Lufthavnen hadde 19 135 passasjerer i 1985.
En ny terminal åpnet 24. september 1986 og kostet 7 millioner kroner; kostnadene ble fordelt mellom staten (75 %) og kommunen (25 %). Den nye terminalen var på 400 m² og kontrolltårnet ble utvidet med 100 m². Flyplassen manglet en garasje for å huse en brannbil, så en kommunal brannbil måtte kjøres 2,4 km til flyplassen hver gang et fly landet. Den oppgraderte terminalen tillot Widerøe å bruke 50-passasjerers de Havilland Canada Dash 7 på rutene til Narvik.
thumb|Widerøe Dash 8-100. Widerøe begynte å bruke Dash 8 på sine ruter til Narvik i perioden mellom 1993 og 1995, ettersom selskapet skulle bytte ut de eldste flyene sine. Flyplassen ble overtatt av staten og Luftfartsverket (senere Avinor) 1. januar 1997. Rutene til Narvik lufthavn, Framnes ble konsesjonsruter med støtte fra Samferdselsdepartementet fra 1. april 1997, der Widerøe vant det første anbudet. I den tredje anbudsrunden vant Kato Air retten til å fly mellom Narvik og Bodø. De startet å fly turen 1. april 2003 med sine Fairchild Dornier 228. I mars 2004 trakk Kato Air seg fra kontrakten med virkning fra 8. mars 2005. Departementet utlyste derfor en ny anbudsrunde, men fikk ingen tilbud. Departementet ble tvunget til å reforhandle kontrakten med Kato Air; det resulterte i at selskapet fikk økt tilskuddet fra 8 til 18,2 millioner kroner for de siste tretten månedene. Etter at Kato Air tok over ruten i 2003 var antall reisende blitt halvert. Widerøe vant på nytt anbudsrunden til Narvik fra 1. april 2006.
Anbudet gjeldende fra 1. april 2012 ble tildelt Danish Air Transport og omfattet rutene til Svolvær, Leknes, Røst og Narvik. To uker før flyvningene skulle starte, sa Luftfartstilsynet at DAT ikke tilfredsstilte kravene til sikkerhet, noe som resulterte i at Widerøe i stedet ble tildelt kontrakten. Den viktigste grunnen var at DAT ikke klarte å skaffe landingssystemet SCAT-I før anbudet startet. Selskapet hevdet at det ville ta åtte måneder å installere systemet, men fikk tildelt kontrakten bare åtte uker før anbudsperioden startet. DAT uttalte at innføringen av SCAT-I-systemet hadde resultert i et de facto monopol for Widerøe. DAT saksøkte departementet for brudd på anbudsreglene, men tapte saken. DAT har også saksøkt Widerøe i EFTAs overvåkningsorgan for å ha forhindret hurtig installasjon av systemet og organet har startet undersøkelse.Konkurranse: Widerøe kan ha brutt konkurransereglene i EØS
Nedleggelse Lufthavnen ble foreslått nedlagt flere ganger. Første gang var i 2002, da de tre lufthavnene Vardø (Svartnes), Narvik (Framnes) og Fagernes (Leirin), ble foreslått nedlagt på bakgrunn av utredninger av Luftfartsverket. Ved stortingsbehandlingen ba Stortinget om at spørsmålet om framtidig regional lufthavnstruktur ble behandlet ved rulleringen av Nasjonal transportplan. Stortinget la til grunn at hver enkelt lufthavn som foreslås nedlagt må vurderes i lys av de totale samfunnsmessige hensyn og at det ved nedlegginger skal føres en tett dialog med berørte parter, samt at nedlegginger blir kompensert gjennom avbøtende tiltak.
I Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2006–2015, ble det igjen foreslått å legge ned lufthavnene i Narvik og Fagernes. Dette ble derimot nedstemt av Stortinget. Komiteflertallet ba om at neste rullering av NTP måtte inneholde en grundigere vurdering av luftfartens rolle i distriktene og den enkelte lufthavns rolle i en total samfunnsmessig sammenheng. I neste NTP (2010–2019) ble spørsmålet om lufthavnstruktur ikke behandlet fordi regjeringspartnerne var enige om ikke å endre denne i perioden.