thumb|Oversiktsbilde Kristiansund lufthavn, Kvernberget er en stamlufthavn som ligger om lag 7 km øst for Kristiansund sentrum. Lufthavnen er base for offshoretransport av personell til olje- og gassområdet Haltenbanken. Lufthavnen ble åpnet 30. juni 1970 etter initiativ fra Stortinget som stamflyplass for Nordmøre og Romsdal, og var den andre i Møre og Romsdal etter Ålesund lufthavn, Vigra. Lufthavnen eies og driftes av Avinor.
I 2025 ble det registrert 363 825 reisende over lufthavnen, hvorav 74 666 var helikopterpassasjerer. Kvernberget er den nest største lufthavnen i Møre og Romsdal målt både i antall luftfartøybevegelser og i antall passasjerer. Lufthavnen er base for CHC Helikopter Service, og trafikkeres av SAS og Widerøe med flere daglige anløp.
Beliggenhet Lufthavnen ligger øst/sørøst for foten av fjellet Kvernberget (204 moh.) på øya Nordlandet i Kristiansund kommune. Sørvest for flyplassen ligger Bolgsvaet og Vestbase næringspark. I sør ligger den gamle nabokommunen Frei, som nå er en bydel i Kristiansund. I nord ligger Gløsvågen og i øst ligger Talgsjøen, mens vest for flyplassområdet ligger sentrumsbebyggelsen i Kristiansund, og i nord ligger Norskehavet. Lufthavnen ligger ca. 7 km øst for Kristiansund sentrum. Hele lufthavnsområdet eies og driftes av Avinor, og utgjør en betydelig del av bydelen Nordlandet.
Fasiliteter Terminaler Lufthavnen har to terminaler – helikopterterminalen i øst og flyterminalen i vest, og har en samlet grunnflate på 3220 m². Flyterminalen er i dag på 2020 m², hvorav omtrent 1400 m² er publikumsarealer, mens de resterende 620 m² er avsatt til kontorlokaler og drift. Flyterminalen håndterer all trafikk som ikke utføres av helikopterselskaper som frakter personell til og fra installasjoner i Nordsjøen. Helikopterterminalen er på 1200 m², og har omtrent 500 m² med publikumsarealer. Terminalene er ikke sammenkoblede. Avstanden mellom de to terminalene er omtrent 150 meter. Begge terminalene har egne innsjekkingsfasiliteter og sikkerhetskontroll.
Store deler av flyterminalen er avsatt til serviceområder. Tax-free butikken utgjør omtrent 150 m² av publikumsarealet i flyterminalen, i tillegg til kiosken Point og kafeteriaen Picnic. Alle de tre nevnte ligger i avgangshallen. I heliporten var det tidligere også en kafeteria, men på grunn av plassmangel har denne blitt erstattet til fordel for kioskautomater. Utover dette ligger det et servicekontor for Widerøe og SAS Star Alliance i flyterminalen, samt en minibank – begge i innsjekkingshallen. Flyterminalen har tre gater, og oppstillingsplasser i umiddelbar nærhet av terminalbygget for fire fly. I tillegg finnes det fire oppstillingsplasser for GA-fly i nordre del av oppstillingsområdet. Tre av oppstillingsplassene er for kategori C-fly (som Boeing 737 og Airbus A320), mens den siste er for kategori B-fly (som deHavilland Canada DHC-8). Rutetrafikken benytter seg hovedsakelig av gate 2 og 3 ved normal trafikkavvikling.
Det er også muligheter for leiebil. Her sitter Sixt, Europcar, Hertz og Avis/Budget, de har hvert sitt kontor ved ut-/inngangsdøra ved ankomsthallen.
Plassmangel gjør det umulig å adskille utenriks- og innenrikspassasjerer per dags dato. Det finnes videre kun én ankomsthall og ett bagasjebånd. Dersom utenriks- og innenriksankomster sammenfaller åpnes ankomsthallen og tollfasilitetene for utenrikspassasjerer, mens innenrikspassasjerer henter bagasje i SAS Cargos bygg i vestre del av terminalbygget.
Rullebane, tårn og bakkehåndtering Kvernberget har én rullebane, med retningskoordinater 07/25; ca. øst-vest. Banen ble i 2012 utvidet fra 1840 til 2000 meter, og har en asfaltert stripe på 2380 meter. Rullebanen er utstyrt med ILS fra vest (07). Banen har en kapasitet på 11 flybevegelser i timen. Kontrolltårnet ligger på motsatt side av resten av flyplassbebyggelsen, på sørsiden og noe vest for rullebanens midtpunkt. Tårnet på Kvernberget kontrollerer all trafikk til og fra lufthavnen, samt flygninger til Molde lufthavn, Årø nordfra, ettersom tårnet på Årø ikke har flygeledere, men kun er en AFIS-enhet.
Vest på terminalbygget ligger fraktbygget til SAS Cargo, som er ansvarlig for fraktekspedisjon ved Kvernberget. Bygget er på 440 m², og rommer også utstyr tilhørende SAS Ground Handling. Den andre bakkehåndteringsagenten ved Kvernberget, CHC Helikopter Service drifter fra CHCs helikopterhangar øst på flyplassområdet.
Historie Planleggings- og utbyggingsfase thumb|right|En Boeing 737-200 fra Braathens, lik noen av flyene som opererte mellom Oslo og Kvernberget På 1950-tallet foregikk det en storstilt planlegging av nye stamlufthavner i Norge som et ledd i å bedre infrastrukturen etter andre verdenskrig. Som et resultat av dette ble det satt ned et eget flyplassutvalg i Kristiansund, med blant annet senere Kristiansund-ordfører Asbjørn Jordahl i spissen. Det ble på begynnelsen av 1960-tallet aktuelt å etablere en ny lufthavn i Møre og Romsdal som skulle favne nordfylket etter at Ålesund lufthavn, Vigra åpnet i 1958. Det oppstod dermed en debatt om hvor fylkets nye lufthavn skulle ligge. I den innledende fasen var det hovedsakelig tre alternativer: Bynært Kristiansund, bynært Molde eller noenlunde midt i mellom. Sistnevnte alternativ var representert gjennom forslag om å bygge ut den gamle krigsflystripen på Gossen, selv om også andre alternativer ble vurdert.Maridal (2010) : 6-7
Kristiansund manglet imidlertid veiforbindelse til fastlandet, og innbyggerne var avhengige av fergetransport, noe som gjorde reisetiden til de store norske byene lang. Flyplassutvalget i Kristiansund understrekte de samfunnsøkonomiske fordelene en flyplass innenfor kommunens grenser ville ha for mer effektiv transport samt videre økonomisk utviklingen av byen. Samtidig ble alternativet med en flyplass bynært Molde sett på som gunstig rent geografisk i forhold til at det ville favne en større del av befolkningen innenfor en radius på én times kjøring. Kristiansundsalternativet ble imidlertid anbefalt prioritert av samferdselsminister Håkon Kyllingmark.Maridal (2010) : 7
Tomten ved østfoten av fjellet Kvernberget ble tidlig trukket frem som hovedalternativet for Kristiansundsforslaget. Området var sentralt, men i motsetning til store deler av kommunen ikke preget av tett bebyggelse. Det lokale flyplassutvalget kom i 1961 frem til at Kvernberget var det eneste egnede området innenfor kommunens grenser.
Det nasjonale flyplassutvalget landet enstemmig den 16. desember 1964 på å foreslå utbygging av to nye flyplasser i Møre og Romsdal – én bynært Kristiansund og én bynært Molde. Kristiansundsprosjektet ble foreslått å gis prioritert utbygging. Forslaget ble tatt opp i Stortinget, og forslaget om prioritert utbygging av Kvernberget lufthavn ble godkjent i Stortingsmelding nr. 34 (1967-1968) den 2. april 1968.Kvernberget.net - Stamlufthavnprosjektene
Arbeidet med utbyggingen startet høsten 1968 med planering av det kommende flyplassområdet. Det ble lagt opp til å anlegge en rullebane på 1840 x 45 meter, i tillegg til regulering av adkomstvei, oppstillingsområde, kontrolltårn, samt terminal- og driftsbygg. Tårnet ble bygd i betong på seks etasjer, og ble anlagt motsatt av terminal- og oppstillingsområdet. Terminalen og driftsbygget ble bygd som letthus for å forenkle eventuell utvidelse, og rommet henholdsvis 700 og 600 kvadratmeter. Terminalen inneholdt adskilt ankomst- og avgangshall, kontorer, kafeteria og sykerom. Driftsbygget inneholdt en utrykningshall, garasje, verksted, kontorer og spiserom.
Lufthavnen stod ferdig sommeren 1970, og ble offisielt åpnet av kronprins Harald den 30. juni 1970. Anleggsperioden var på 18 måneder, og sluttprisen kom på 31 millioner 1970-kroner.Maridal (2010) : 9-11
Dritfsutvikling miniatyr|left|Twin Ottere som dette ble brukt på Widerøes kystruter til og fra Kvernberget fra 1971 Braathens vant konsesjonsavtalen for å trafikkere Kvernberget over SAS noen måneder før åpningen, og hadde ved oppstart åtte daglige anløp, med flygninger til Oslo, Bergen og Trondheim. Tre av disse gikk anløpene var til og fra Oslo, og avgangene ble på folkemunne døpt «morgenflyet», «middagsflyet» og «kveldsflyet». Braathens benyttet de første årene seg av Fokker F-27 og F-28-fly på sin produksjon på Kvernberget. I 1971 inkluderte Widerøe Kristiansund i sin kystruteproduksjon, med daglige anløp nordgående og sydgående med deHavilland Twin Otter-fly. Den nordgående ruten gikk til Bodø via Ørland og Trondheim, mens den sydgående til Stavanger via Bergen.
Braathens fikk på midten av 1970-tallet problemer med overkapasitet på sine innenriksruter da flåten av Fokker F-27-maskiner ble faset ut til fordel for større Fokker F-28-maskiner. Løsningen ble at flyselskapet Busy Bee, hvis eierskap lå hos Braathens tok over deler av produksjonen hvor F-28-maskinene var for store. En rekke F-27-maskiner ble overført til Busy Bee, som trafikkerte avgangene Braathens ikke benyttet seg av F-28-maskiner på Kvernberget.
På begynnelsen av 1980-tallet ble de første regulære charterflygningene satt opp, med ukentlige avganger til London vinteren 1981/1982. Det ble også organisert charterflygninger til sydendestinasjoner som Mallorca noe senere.
Kristiansund ble i 1975 utpekt av regjeringen som hovedservicebase for oljevirksomhet nord for 62. breddegrad. Da det på begynnelsen av 1980-tallet ble oppdaget store oljeforekomster på Haltenbanken utenfor Trøndelagskysten meldte behovet seg for å opprette en base for transport av personell til leteriggene. Valget falt på Kvernberget, og det første helikopteret fra Helikopter Service ankom lufthavnen sommeren 1980. Helikopteret ble tilknyttet basen som ble opprettet ved Kvernberget to år senere. Den økende oljevirksomheten førte til at den nyopprettede basen raskt måtte utvides, og det ble anlagt hangarfasiliteter og kontorlokaler. Oljevirksomheten bidro til sterk vekst i passasjerstatistikken, og i 1985 ble det for første gang registrert over 100 000 reisende gjennom et år. Den kraftige økningen førte til at man så seg nødt til å utvide terminalen, samt å anlegge en helt ny helikopterterminal for offshorereisende. Sistnevnte stod ferdig i 1993. Trafikken fortsatte å øke gjennom 1990-tallet, og 11 år etter rekorden på 100 000 passasjerer – i 1996 var antallet passasjerer fordoblet.
Veksten offshoretrafikken genererte førte til at Braathens utvidet sitt rutetilbud til Bergen, så vel som å etablere direkteforbindelse til Stavanger i 1997. Det ble også satt opp regelmessige charteravganger i regi av oljeselskapene til Aberdeen. På det meste var det inntil fem ukentlige charterflygninger mellom byene. I 2005 etablerte City Star Airlines seg med en fast rute fra Kristiansund til Stavanger og Aberdeen med to daglige anløp, og denne ruten ble opprettholdt frem til selskapet gikk konkurs i 2008.
Fra 2005 skjøt også chartervirksomheten på Kvernberget fart, og en rekke reiseoperatører startet direkteflygninger fra Kristiansund til sydendestinasjoner som Kreta, Rhodos, Mallorca, Split og Burgas i sommersesongen.
Flyselskaper og destinasjoner Hovedaktørene på Kvernberget er CHC Helikopter Service, SAS og Widerøe. Heliporten på Kvernberget er en av CHCs baselufthavner, og sågar den tredje største i landet, etter Sola og Flesland. På hverdager er det mellom 10 og 15 daglige rundturer fra Kvernberget til forskjellige oljeinstallasjoner på Haltenbanken og ellers i Norskehavet. Selskapet har flere av sine helikoptre stasjonert ved lufthavnen.
De to andre hovedoperatørene, SAS og Widerøe har daglige avganger til de største byene i Sør-Norge. SAS har fire daglige anløp til Oslo, mens Widerøe har opptil fem daglige anløp til Bergen. Det er også en viss chartervirksomhet på Kvernberget til sydendestinasjoner i sommersesongen. I tillegg flys det mer eller mindre faste charterflygninger til blant annet Færøyene i regi av lokal industri og næringsliv.
Flyselskap og destinasjoner