Rosenborg Ishockeyklubb (RIHK) er en ishockeyklubb fra Trondheim, stiftet som ishockeyavdelingen til Rosenborg Ballklub i 1934. Klubbens fotball- og ishockeyavdeling skilte lag og ble to uavhengige klubber i 1991. Rosenborg hadde inntil 2010 aldri spilt høyere enn nest øverste nivå i Norge. Da TIK ble nedlagt i 2008 banet dette vei for at Rosenborg kunne satse mot norgeseliten, og klubbens seniorlag for herrer spilte fra og med sesongen 2010/11 til og med sesongen 2013/14 i GET-ligaen. Siden Leangen Ishall ble ferdigstilt i 1977 har hallen vært Rosenborgs hjemmearena, etter at man hadde spilt utendørs på naturis siden klubben ble stiftet.
Historie 1934–1960: Klubben blir til Den første ishockeykampen i Trondheim ble spilt 19. februar 1933, som en oppvisningskamp i forbindelse med VM i hurtigløp på skøyter arrangert på Trondheim Stadion. 18. januar året etter ble Trondhjems Ishockeyklubb stiftet (må ikke forveksles med Trondheim Ishockeyklubb), og 18. september påfølgende høst ble Norges Ishockeyforbund grunnlagt. Noe senere på høsten fant også Rosenborg Ballklub ut at man ville ha en ishockeyavdeling, etter initiativ fra Trygve Falstad, Harald Petersen og Olav Fossum. Dette gjør Rosenborg Ishockeyklubb til den eldste i landet som har deltatt sammenhengende fra grunnleggelsen og fram til i dag.
I begynnelsen deltok klubben i det som ble kalt nordnorsk mesterskap, siden omdøpt til Distriktsmesterskap Trøndelag, samt i den lokale turneringen hvor man kjempet om Gråkallbanens pokal på Lianvannet. Rosenborg sikret seg første napp i pokalen i 1937, samme år som det ble arrangert en storstilt kronerulling for å finansiere lysanlegg på Rosenborgbanen. Nye seire i turneringen i 1948 og 1951 gjorde at Rosenborg fikk vandrepokalen til odel og eie.
Etterkrigstiden introduserte også samarbeidet med svensk ishockey, en tradisjon som fortsatt ivaretas av Rosenborg i sesongoppkjøringen. Svenske klubber som Östersund og Strömsund var vertskap for trønderne, og kom på gjenvisitt til Trondheim for å spille treningskamper.
Sesongen 1953 ble meget god for Rosenborg, laget vant julecupen og gikk gjennom serien uten å avgi poeng. Det første tapet kom med 1-4 for norgesmestrene Furuset, og senere i sesongen deltok klubben sammen med Wing i en norsk/svensk serie mot Östersund og Strömsund. Samme år ble det satt banerekord på Rosenborgbanen da Rosenborg slo Freidig med hele 26-0. Mot slutten av 50-tallet startet for alvor diskusjonen om å etablere kunstis i Trondheim, som følge av at regn og mildvær satte en stopper for en rekke seriekamper.
1960–1975: Kampen for ishallen På begynnelsen av 60-tallet forelå det forslag om å etablere kunstisbane flere steder i byen, blant annet bak hovedtribunen på Lerkendal, i "Dødens Dal" og på Stadion. Likevel skjedde det lite i Trondheim, mens byer som Oslo og Bergen fikk kunstfrosne baner. På naturis sikret Rosenborg seg krestmesterskapet i 1962/63-sesongen, med fotballprofiler som Paul Fornes og Birger "Bikkja" Thingstad som toneangivende spillere på laget. I 1964 ble "Aksjon Kunstis" startet, med formål om å skaffe 750 000 kroner i startkapital til et anlegg med hurtigløpsbane og ishall, i alt kostnadsberegnet til fire millioner kroner. En del av aksjonen var den såkalte "Borgergaven", som søkte å engasjere hele byens befolkning i arbeidet med å få ishall til Trondheim. Samtidig som Rosenborg var omtrent utilnærmelige i de årlige kretsmesterskapene, var rekrutteringen til idretten på vikende front mot slutten av 60-tallet. Det syntes åpenbart at en ny ishall var det eneste som kunne redde Trondheim som ishockeyby.
I tiåret som fulgte fortsatte trenden med ustabile værforhold, og i sesongen 1972/73 ble det ikke spilt en eneste seriekamp. Den tradisjonelle julecupen hadde nå blitt avlyst fem år på rad, og da spillerne en sjelden gang fikk prøve seg på isen demonstrerte man et sørgelig ferdighetsnivå. Like fullt var Rosenborg byens beste lag, og hentet hjem sitt 15. kretsmesterskap i sesongen 74/75. Året etter skulle det imidlertid endelig skje noe på anleggsfronten.
1975–1991: Under tak 18. desember 1975 vedtok Trondheim bystyre kunstisplanene, og i mai 1976 ble spaden satt i jorda på Leangen. Paradoksalt nok ble påfølgende vinter en av de mest stabile klubben hadde hatt på naturis, og etter seier i 3. divisjon Trøndelag skulle Rosenborg for første gang spille kvalifisering til 2. divisjon. Opprykket røk med ett poengs margin, men klubben hadde bevist at det var mulig å spille jevnt med de beste lagene i 3. divisjon på Østlandet. Senhøsten 1977 sto Leangen Ishall ferdig, og 15. november samme år ble ishallen offisielt åpnet av ordfører Axel Buch.
Opprykket til 2. divisjon ble sikret i sesongen 1978/79, Rosenborgs andre sesong i egen storstue, etter kvalifiseringsspill mot Holmen og Lillehammer. Den kanadiske spillende treneren James (Jim) Webster hadde stor innflytelse på det taktiske spillet i Rosenborg i denne perioden, og en annen kanadier, Lynn Joergensen, kom til klubben foran debutsesongen i landsomfattende ishockey. Over 2 000 tilskuere samlet seg i Leangen Ishall foran den første hjemmekampen i 2. divisjon høsten 1979, et signal om at det lokale publikum var sultefôret på ishockey. Rosenborg avsluttet sesongen med en høyst respektabel fjerdeplass på tabellen.
I 1981/82 møtte Rosenborg for første gang en lokal rival i 2. divisjon, nemlig Strindheim. Det første møtet mellom klubbene trakk 2 350 tilskuere – publikumsrekord på dette tidspunktet. De følgende sesongene kjempet Rosenborg, Strindheim og Astor om hegemoniet i Trondheim, samtidig som stadig flere kom til erkjennelsen om at sammenslåing måtte til dersom man skulle greie å etablere et topplag i byen. Rosenborg var imidlertid i en gunstig økonomisk situasjon på grunn av fotballaget, og ønsket ikke å løsrive seg fra moderklubben. Da Astor og Strindheim inviterte til å puste liv i TIK svarte derfor Rosenborg med å tilby spillerne fra de andre to klubbene å melde seg inn i RBK i stedet, noe som ble avslått, og de to førstnevnte klubbene slo seg sammen til TIK. Allerede i 1986/87-sesongen rykket den nye klubben opp i 1. divisjon, og fra nå av var det ingen tvil om at Rosenborg måtte finne seg i å spille andrefiolin i byens ishockeymiljø. I 1988/89 endte Rosenborg som nummer ni av ti lag, og rykket ned i 3. divisjon. Returen til 2. divisjon ble sikret ved at klubben vant alle sine kamper påfølgende sesong. Da 1. divisjon ble til eliteserien i sesongen 1990/91 sanket Rosenborg nok poeng til å få plass i den nye 1. divisjon. Lasse Beckman fortsatte som trener, men uten særlig hell. Det ble nedrykk til 2. divisjon høsten 1991, men etter nyttår klarte laget på nytt å kvalifisere seg til 1. divisjon fra høsten 1992.
De vidt forskjellige økonomiske situasjonene til fotball- og ishockeyavdelingen i RBK hadde på dette tidspunktet begynt å tære på samarbeidet innad i idrettslaget. Stadig flere sentrale personer i fotballadministrasjon og -styre mente at fotballdelen av Rosenborg drev ren veldedighet, og at det var på tide å skille de to avdelingene av klubben. Man jobbet med flere alternative løsninger for organisasjonsform, men på årsmøtet 27. november 1991 ble det endelig vedtatt at fotball- og ishockeyavdelingen skulle skille lag. Den nå selvstendige Rosenborg Ishockeyklubb fikk et engangsvederlag fra RBK og preferanser på inntektsgivende arbeid i forbindelse med arrangementer på Lerkendal.
1991–2008: På egne ben
Sesongen 1992/93 ble klubbens første etter skilsmissen fra RBK. Sportslig bød sesongen på et nytt nedrykk til 2. divisjon, men historien fra året før gjentok seg. Dermed var plassen til 1. divisjon sikret fra høsten 1993. Ikke minst takket være god innsats av målvakt Atle Johansen. Thore Larsen var tilbake som trener denne sesongen. I juniorklassen greide laget å kvalifisere seg til sluttspillet i NM. I sesongen 1993/94 rykket A-laget ned til 2. divisjon, og greide ikke å kvalifisere seg til 1. divisjon etter nyttår. Dermed var laget i 2. divisjon fra høsten 1994. Heller ikke i sesongen 1994/95 skulle det bli nytt gjensyn med 1. divisjon. Rosenborg var med, men feilet i opprykkskampene. I sesongen 1995/96 så startet Rosenborg i 2. divisjon, men spilte seg opp. Bare for å få konstatert at nivået nå var atskillig høyere enn forrige gang de var oppe. Det ble bunnplassering, men ingen lag rykket ned. Også i sesongen 1996/97 kom Rosenborg på 6. og sisteplass, men ingen rykket ned da heller. Sesongen 1997/98 ga Rosenborg et sportslig løft, og laget havnet på 4.-plass i 1. divisjon. Det ble tyngre sesongen etterpå, og laget måtte gjennom kvalifisering for å berge plassen. I sesongen 1999/2000 ble det en flott 4.-plass på Rosenborg i 1. divisjon, men året etterpå ble det 8.-plass etterfulgt av 9.-plass året etter. Når 9. og sisteplass ikke førte til nedrykk skyldtes dette ishockeyforbundets avgjørelse om at ingen lag skulle rykke ned. I sesongen 2002/03 ble det 6.-plass. Rosenborg kom på 10. og sisteplass i 1. divisjon i sesongen 2003/04. Dermed kom en ny tur ned til 2. divisjon. Trondheim hadde vært uten representant i kvinneserien i to sesonger da Rosenborgs damer viste muskler. Rosenborgs damelag endte i sesongen 2002/03 på nest sisteplass i serien, men dameleget tok NM-sølv i sesongen 2003/04. Rosenborgs herrer spilte i 2. divisjon i sesongen 2004/05 og gikk til topps. Dermed var det igjen klart for opprykk. Damene endte på 3.-plass i NM etter å ha vunnet 3-1 over Siddis i bronsefinalen. Rosenborg kom på 7.-plass i 1. divisjon i sesongen 2006/07 og det ble en ny 3.-plass til damelaget. I sesongen 2006/07 vedtok ishockeyforbundet å utvide 1. divisjon til 16 lag, og det bidro til at Rosenborg berget plassen og unngikk å være bunnlag. Damelaget tapte bronsefinalen i NM mot Jordal med 2-3, men fikk hele 3 spillere med på «all star team»: Erle Hedne, Ingvild Farstad og Aina Høve. I sesongen 2007/08 kom Rosenborg på 10.-plass i 1. divisjon. Rosenborgs hockeydamer kom på 4.-plass i NM med Aina Høve og Elise H. Dahl på «all start team».
2008–2014: Elitesatsing thumb|right|Ilya Dubkov, kaptein for Rosenborg, i kamp mot Jutul sesongen 09/10
Sesongen 2008/09 Etter at TIK ble oppløst valgte mange av TIK-spillerne å skrive kontrakt med Rosenborg, for å hjelpe til slik at Trondheim kunne få et eliteserielag igjen. Med ett gikk klubben fra å være middelhavsfarer i 1. divisjon til å bli en av favorittene til å rykke opp i eliteserien. Samtidig gikk sentrale TIK-sponsorer inn med penger i Rosenborg, og supporterklubben Kjernen, som vanligvis følger RBKs kamper, samlet noen titalls ishockeyinteresserte medlemmer i Leangen ishall for å bidra til å dra opp stemningen i hallen. I starten av 2008/09-sesongen var Rosenborgs kaptein Paul Vincent lagets store stjernespiller og fikk hele 59 poeng på sine første 17 seriekamper, men forlot klubben halvveis i sesongen til fordel for den nederlandske klubben Heerenveen. I mange kamper var Rosenborg knusende overlegne mot rekruttlagene til klubber i GET-ligaen, og klubbrekord i 1. divisjon ble satt da laget slo Furuset 2 med hele 27-1 i Trondheim. Rosenborg feide nesten all motstand til side i serien, men feilet da det gjaldt som mest mot topplagene Manglerud Star og Kongsvinger – idet Rosenborg bare tok ett poeng på fire kamper (på bortebane) mot disse to lagene. Dermed endte Rosenborg på tredjeplass i 1. divisjon, mens de to beste lagene fikk spille kvalifisering om opprykk.