thumb|Den store bybrannen i Hamburg 1842, malt av Peter Suhr. Over en firedel av byen, deriblant rådhuset, ble ødelagt i brannen. Maleriet viser at vinden var sterk. thumb|Hermann Biow: Hamburg etter brannen i 1842, sett fra taket på børsen i retning Lombardsbrücke. Ett av de første fotografiene av Hamburg – og verdens eldste bevarte foto av en brannherjet by? Daguerreotypi. thumb|Maleri av den store bybrannen i London 1666 (The Great Fire Of London). En bybrann er en brann i en by der større deler av bebyggelsen legges i aske. Gjennomgås kildene for forskjellige norske byer, er det stor variasjon i hvor mye som skal brenne før en brann klassifiseres som bybrann.
Ofte brukes «kvartalsbrann» om en storbrann som begrenses til ett kvartal.Karsten Tollefsen: «Kvartalsbrann i Tønsberg», nr 3/2001, Wayback Machine</ref><ref>«Nordiske brannmenns studiedager», Wayback Machine
Hyppige bybranner var så ødeleggende også fordi alle gjeldsbrev var private. Hvis skjøter eller gjeldsbrev gikk tapt, måtte krav bortfalle, om ikke motparten vedstod seg forholdene. Det var påbudt å føre tingbøker, men de var ofte mangelfulle, eller tingbøkene kunne gå med i brannen. Det var kanskje ikke så rart at det het seg at den som var skyld i en brann, «skulle uten all nåde kastes inn i ilden etter privilegienes lydelse». Å hjelpe til med slukningsarbeid var heller ikke helt trygt, for det var dødsstraff for den som hjalp til med en brannhake uten å være rådet til det av «en som hadde forstand». Men ingen slik var utpekt i forkant.Reidar Marmøy: «Gjennom bølgedalen», Vårt folks historie, bind 4, Aschehoug, Oslo 1963 (s. 360)
Ut fra gamle dagers manglende kloakk- og sanitæranlegg har det vært hevdet at bybranner delvis har vært årsak til at det ikke oftere brøt ut pest.Reidar Marmøy: «Gjennom bølgedalen», Vårt folks historie, bind 4, (s. 362)
Mest brannfarlige er hus av tre eller bambus, eller med strå- eller torvtak eller tak av takspon. Trange gater øker brannfaren ytterligere, siden de også er til hinder ved slukningsarbeidet. Bybranner forekom likevel i byer med brede, rette gater, som ved brannen i Chicago i 1871. Når branntilløp utviklet seg til bybranner, skyldtes det iblant at de ble sent oppdaget og varslet fordi folk var i kirken.Brandhistoriska orsaker]</ref>
Bybranner – og byfolk og myndigheters forsøk på å forebygge dem - har hatt stor betydning for den fysiske utformingen av byene. Tiltakene regulerte byens form og bruk av byggematerialer. Regulerte byer fikk rette, brede allmenninger, og det ble innført murtvang.
Bybranner har ofte gjort store sprang, særlig ved at gnister og brennende materialer har blåst langt av gårde («flyvebranner»), i noen grad også ved intens varmestråling. Av og til har bybranner utviklet seg til ildstormer, som har skapt sin egen vind. Enkelte branner (f.eks. Peshtigo-brannen) har utslettet flere byer på sin vei.
Store bybranner (utvalg) Europa og USA Roma i 64 Konstantinopel under Nikaopprøret i 532 London i 1666: brannen ødela ca. bygninger og gjorde ca. husville København i 1728: brannen ødela ca. bygninger, og ca. ble hjemløse New York i 1835https://www.history.com/news/great-fire-new-york-1835 Hamburg 5.–8. mai 1842: 51 omkom; ca. ble husville Chicago i 1871: brannen ødela bygninger, 250–300 mennesker omkom og nærmere ble husville Thessaloniki 1917: ble husvillehttps://www.timesofisrael.com/a-century-ago-jewish-salonica-burned/
Norge
Stavanger i 1633, se Bybranner i Stavanger Oslo i 1624 Trondheim i 1681. Se også Bybranner i Trondheim. Bergen i 1702 Trondheim i 1708 Moss i 1807, se Bybranner i Moss. Moss i 1808 Mandal i 1810 Kongsberg i 1810 Arendal i 1840: se se Bybranner i Arendal. Elleve hus og et liknende antall sjøboder på Friholmen gikk tapt Trondheim i 1841 Trondheim i 1842 Moss i 1858 Risør i 1861: 300 hus gikk med i brannen, noe som etter kildene skal ha vært rundt 80 % av alle bygningene i byen Arendal i 1863: 73 bygninger tapt i nedre del av Vestregate og Østregate Drammen i 1866: 388 bygninger brant ned, over mennesker ble hjemløse, bydelen Bragernes brant ned Arendal i 1868: 94 hus brant ned fra Torvet og Bendiksklev til langt ut på Langbryggen Moss i 1881 Skien i 1886 Levanger i 1897: hele byen brant ned til grunnen Namsos i 1897: hele tettstedet brant ned til grunnen Farsund i 1901: 250 hus brant ned Ålesund i 1904 Porsgrunn i 1905 Bergen i 1916 Bergen i 1925
Byenes utseende er preget av bybranner thumb|Den indiske byen Bombay i brann 1803. Etter at store deler av bebyggelsen rundt det gamle fortet ble ødelagt, anla den britiske kolonimakten en ny by med breiere gater og plasser. thumb|Chicago etter brannen i 1871. Brannen nådde krysset Dearborn Street/Monroe Street ved midnatt. På den tiden var eksponeringstidene så lange at en ikke kunne fotografere en brann mens den pågikk. thumb|Bybrannen i Chicago, av John R. Chapin Enkelte steder har bybranner kommet så tett på hverandre at folk ikke rakk å bebygge branntomtene før området ble rammet av en ny brann. Bybrannen i Chicago ble drevet fremover av en sterk sørvestlig vind, men et sted fikk brannmannskapene hjelp ved at fire utbrente kvartaler etter en brann dagen før virket som en branngate. I dag preges byenes utseende likevel i større grad av tiltak for å forebygge bybranner – først og fremst murtvang og rette, brede gater. Men denne utviklingen har vært langsom og ujevn. Christiania fikk murtvang og rette gater da byen ble gjenoppbygget etter brannen i 1624. Men da alle byens eiendommer ble branntaksert i 1766, var fortsatt ca. 50 % av husene av bindingsverk, 30 % av lafteverk, og bare 20 % av massivt murverk, i datiden kalt «Grundmuur». Sentrum av Stockholm fikk murtvang i 1501, men resten av byen var dominert av trehus i flere hundre år – selv en så sentrumsnær bydel som Södermalm bestod mest av trehus til etter Mariabrannen 1759. Da London ble gjenoppbygget etter brannen i 1666, var bebyggelsen mer brannsikker enn før – men gatenettet stort sett uendret. Ca. 90 % av husene var i tre da brannen i Chicago 1871 ødela ca. 1/3 av byen, krevde rundt 250 menneskeliv og gjorde rundt 90 000 husville. Mange av fortauene var belagt med planker. Ved gjenoppbyggingen gjennomførte byen delvis murtvang (bl.a. ble ikke vannverket gjenoppbygget med tretak). Da en lignende brann brøt ut i 1874, spredte den seg fort i gammel trehusbebyggelse – og fortærte også en del murhus. Men disse bidro til at brannen lot seg stanse før den nådde sentrum.
I Norge har Bergen tolv av landets 180 brannsmitteområder, blant andre Vågsbunnen, Marken, Nøstet og Steinkjelleren i Bergen sentrum.Sigrid Grøm Bakken og Fayroz Chamdid: «Nye tiltak skal sikre trehus i Bergen», NRK 2. juli 2015 Andre kjente brannsmitteområder er Gamle Stavanger, «Posebyen» i Kristiansand og Vålerenga i Oslo. Villastrøk er ikke like utsatt, men Lærdalsbrannen i 2014 spredde seg raskt pga uvanlig sterk vind og raserte store deler av stedet.«Slik forløp Lærdal-brannen,» Aftenposten januar 2014
Bybranner, vær og årstid Avhengig av vinden thumb|Bilde fra en filmavis fra brannen i Berkeley i California i 1923. 650 hjem brant ned før vinden snudde og sparte byen og universitetet. Utendørs er spredning av en brann avhengig av vinden. Kildene oppgir at det blåste storm under ca. 10 % av de svenske bybrannene på 1700-tallet. Da Ålesund brant i 1904, blåste det sterk storm. Det blåste storm under Bergens største bybranner i 1702 og 15. januar 1916, og det blåste orkan da 1/3 av Molde brant 21. januar 1916.Gustav Bjørbak 1994: Norsk vær i 100 år. Damm & Søn – Teknologisk Forlag; ISBN 82-512-0403-8 Christiania kunne visstnok takke vindstille vær for at ikke hele byen strøk med ved brannen i de veldige plankestablene på Vaterland i 1819.Om brannen på Vaterland 1819:
En bybrann lar seg vanligvis stanse der den har motvind eller sidevind. Noen ganger har en oppgitt forsøkene på å slukke i vindretningen, og forsøkt å forhindre at brannen spredte seg til sidene. Denne taktikken ble med et visst hell fulgt da Klarabrannen i Stockholm 1751 spredte seg fra Norrmalm til Södermalm i nordøstlig storm. Enkelte bybranner har likevel vokst til ildstormer, skapt sin egen vind og spredt seg i flere retninger, så intense at selv ikke murhus har gått fri. Men selv den store brannen i Chicago ble forhindret i å spre seg på tvers av vindretningen over Chicago-elvens nordlige tilløp.
De største bybrannene i fredstid har gjerne oppstått på losiden av sentrum, ofte i utkanten av byen. Det har derfor vært foreslått å plassere bl.a. uerstattelige kunstskatter et sted på losiden av fremherskende vindretning. I Chicago er sørvest tryggest fordi varm, tørr vind kommer derfra.Allen Lapham: The Great Fires of 1871 in the Northwest; from the Wisconsin Academy Review 1873
Bybranner og årstid Tørt og varmt vær øker brannfaren, men bybranner har også brutt ut i regnvær (f.eks. Ålesund 1904) eller snøvær (f.eks. Växjö 1838). Innendørs oppvarming om vinteren øker også brannfaren og tørker dessuten ut husene. Iblant har sterk kulde vanskeliggjort slukningsarbeidet – f.eks. på Manhattan i New York 16. desember 1835, da vannet frøs i hydranter og slanger.http://www.virtualny.cuny.edu/FIRE/greatfirebegins.html – og i Växjö 1838.
En statistikk fra Sverige viser at 21 av 28 daterte bybranner (kategoriene «stadsbrand» og «kvartersbrand») på 1700-tallet (krigsbranner ikke inkludert) skjedde i sommerhalvåret (14. april–13. oktober).Beregnet etter http://www.brandhistoriska.org/olyckor_se.html I gamle Christiania gjaldt dette åtte-ni av ti daterte bybranner (dateringen av bybrannen 1352 er usikker; både 19. mars og 14. april forekommer i kildene).http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Branner_i_Oslo I Bergen er bybrannene jevnere fordelt ut over året, med 16 av 28 daterte bybranner i sommerhalvåret.Beregnet etter http://www.histos.no/bergen/vis.php?visbrann=1
I Chicago har minst tre av de største bybrannene funnet sted i oktober.The Chicago Fire Department, Om høsten vil store lagre av fyringsved, kull, høy og korn frem mot vinteren gi branner ekstra næring. Ved brannen i Chicago i oktober 1871 strakte enorme lagre av tømmer seg langs kaiene, i tillegg til at byen bestod av titusenvis av trehus, samt 561 miles fortau belagt med treplanker. Attpåtil hadde sommeren vært helt uvanlig tørr.Pre-fire Chicago 4
Brannårsaker Bybranner i krigstid thumb|En rekke byer har blitt ødelagt av brann etter fiendtlig angrep i krig. Bildet viser London i 1940, da en mengde branner rammet under blitzen, tyskernes bombing av byen under andre verdenskrig. I den store brannen i desember 1940 (Second Great Fire of London) oppstod 1500 branner og derpå følgende ildstorm. Krigshandlinger har skapt – og skaper – mange bybranner. Noen ganger, særlig etter at ildvåpen ble tatt i bruk, har dette vært et resultat av kamphandlingene. Ofte har fienden stukket byen i brann. Dette ble lettere etter at en fikk langtrekkende artilleri, og særlig da en i 1911 også begynte med luftbombing av sivile mål. Spesielt omfattende var bombingen av byer – ofte langt fra kampsonen – under andre verdenskrig, og noen av disse angrepene krevde titusener av menneskeliv. Sverige ble særlig rammet av krigsbranner da russerne brente kystbyer i den store nordiske krigs sluttfase. Andre ganger har en okkupasjonsmakt eller byens egne borgere satt fyr på husene før tilbaketrekning (jf. den brente jords taktikk). Terrorhandlinger har utløst lokale branner, f.eks. terrorangrepet 11. september 2001. thumb|Etter jordskjelvet i San Francisco i 1906 oppstod en rekke ødeleggende branner. Jordskjelv som brannårsak