Vesterålen

Denne artikkelen omhandler distriktet Vesterålen. For skip med samme navn, se «Vesterålen» (skip). thumb|De forskjellige regionrådene i Nordland. Vesterålen (nordsamisk: Viestterálas) er et øydistrikt lengst nord i Nordland fylke som ligger rett nordøst for Lofoten. Vesterålen omfatter et landareal på til sammen 2 511 km² og består av de fem kommunene Andøy (656 km²), Bø (247 km²), Hadsel (566 km²), Sortland (722 km²) og Øksnes (319 km²).

Geografisk omfatter Vesterålen øyene Andøya, Langøya, Hadseløya, den vestlige delen av Hinnøya, den nordlige delen av Austvågøya og flere andre, mindre øyer.

Vesterålen hadde 30 419 innbyggere (1. januar 2015)Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015, fordelt på Andøy (4 993), Bø (2 642), Hadsel (8 112), Sortland (10 129), og Øksnes (4 562).

De største tettstedene er Andenes (i Andøy kommune), Sortland (i Sortland kommune), Melbu og Stokmarknes (i Hadsel kommune) og Myre (i Øksnes kommune). Sortland og Stokmarknes har bystatus.

Øyene i Vesterålen er bundet sammen med broforbindelser og har også fergefri forbindelse til fastlandet. Ferga over Hadselfjorden mellom Melbu og Fiskebøl var den naturlige forbindelsen til Lofoten fram til Lofotens fastlandsforbindelse («Lofast») ble åpnet i 2007. Det finnes to flyplasser i Vesterålen; Andøya lufthavn, Andenes og Stokmarknes lufthavn, Skagen. Hurtigruta anløper Risøyhamn (i Andøy kommune), Sortland og Stokmarknes.

Vesterålen er rik på fortidsminner, og funn viser at man med sikkerhet kan fastslå at det har vært bosetning her helt fra yngre steinalder.

Vesterålen har en av Norges tetteste forekomster av lokalaviser. Andøyposten, Vesteraalens Avis, Bladet Vesterålen, Øksnesavisa, og nettavisene Vesterålsnytt og Vesterålen Online er medier som dekker de fem kommunene.

I Vesterålen/Lofoten er også Trollfjorden som ligger i Hadsel kommunes del av Raftsundet.

Geologi thumb|300px|Geologisk kart over Lofoten og Vesterålen. Vesterålen dekkes om lag 70 % av gammelt arkeisk grunnfjell av inntil 2 500 millioner års alder, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Utover Vesterålen er arkeisk grunnfjell vanlig på Hinnøya i øst og på Moskenesøy i sørvestre Lofoten. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk.Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89. Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene på Langøya også mindre innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870–1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat. Det er også egne felt av amfibolitt ved Sortland, samt gabbro, dioritt og anortositt på Andøya og ytterst på Langøya, begge inntil 2 500 millioner år gamle men ofte atskillig yngre.

Vesterålen består ellers av om lag 30 % paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870–1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene mange steder i Lofoten og Vesterålen størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt, for eksempel nord for Raftsundet.Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89-90.

I havet utenfor Lofoten og Vesterålen er derimot grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter. Det samme er Andøya i nord, som helt i nordøst har et smalt belte av sedimentære, unge sandstein, siltstein og leirskifer fra kritt-jura. thumb|300px|Trollfjorden helt sør i Vesterålen.

Kommuner i Vesterålen Vesterålen er inndelt i fem kommuner:

Kommuneinndelingshistorikk 1838: Vesterålen inndeles i kommunene Bø, Øksnes, Dverberg, Hadsel og Sortland. 1919: Langenes utskilles fra Øksnes. Side 75. 1923: Andenes og Bjørnskinn utskilles fra Dverberg.Waldemar Brøgger (1963): Norge. 2: Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen. 1964: Andenes, Bjørnskinn og Dverberg slås sammen igjen til Andøy kommune, og Langenes gjeninnlemmes i Øksnes kommune.

Administrative inndelinger

Kommunene deltar i Vesterålen regionråd, sammen med Lødingen i Ofoten. Distriktet inngikk i det tidligere Vesteraalens og Lofotens fogderi. Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Vesterålen tingrett under Hålogaland lagdømme. Distriktet utgjør virkeområdet for Vesterålen prosti under Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Befolkningsutvikling Tabellen viser befolkningsutviklingen i Vesterålen i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001 Andøy Bø Hadsel Sortland Øksnes Vesterålen

Tettsteder Tettsteder i Vesterålen, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2017.

Sortland – 5 345 (Sortland) Stokmarknes – 3 351 (Hadsel) Andenes – 2 693 (Andøy) Melbu – 2 192 (Hadsel) Myre – 2 114 (Øksnes) Sigerfjord – 797 (Sortland) Strand – 705 (Sortland) Bø – 628 (Bø) Bleik – 453 (Andøy) Straume – 322 (Bø) Alsvåg – 314 (Øksnes) Åse – 276 (Andøy) Risøyhamn – 209 (Andøy)

Byer Sortland fikk bystatus av kommunen i 1997, Stokmarknes i 2000.

Politikk Stortingsvalgene 1906-1918 Vesterålen var en valgkrets i Nordlands amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser. Vesterålen valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Vesterålen bestod av herredene Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Dverberg med rundt 24 000 innbyggere og 11 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.

Valgresultat ValgårVenstreHøyre og Frisinnede VenstreSocialistene 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgangStemmerAndelStemmerAndelStemmerAndelStemmerAndelStemmerAndel1906957 47,6%1 263 57,8% 554 27,6%790 36,2%444 22,1%113 5,2%1909801375 43,7%1 254 37,4% 635 23,6%1 453(FV og H) 43,4%421 15,6%636 19,0%81(FV) 3,0% 19121 707 49,7%2 205 53,2%665 19,4%426 10,3%1 061 30,9%1 508 36,4%19153 194 60,8% 1 990 37,9%59 1,1%19183 651 73,3%1 307 26,2%

Stortingsrepresentanter Periode Representant Parti Vararepresentant Parti 1907–1909 Handelsmann Carl Martin Ellingsen, Hadsel Venstre Gårdbruker Andreas Mikal Lorentsen, Dverberg Venstre 1910–1912 Direktør Richard Bernhard With, Hadsel Frisinnede Venstre og Høyre Gårdbruker Andreas Mikal Lorentsen, Dverberg Venstre 1913–1915 Handelsmann Carl Martin Ellingsen, Hadsel Venstre Gårdbruker og fisker Johan Jæger Caroliussen, Dverberg Venstre 1916–1918 Fisker og gårdbruker Johan Jæger Caroliussen, Dverberg Venstre Revisor K. L. Leknæs, Hadsel Venstre 1919–1921 Fisker og gårdbruker Johan Jæger Caroliussen, Dverberg Venstre Disponent K. L. Leknes, Hadsel Venstre

Severdigheter Fraflyttet fiskevær Nyksund.org turliv.no - informasjon og bilder av turmål i Vesterålen

«Hilsen til Vesterålen» «Hilsen til Vesterålen» ble spilt inn av Henry Haagenruds trekkspillkvartett i Oslo i desember 1952. Den ble utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 3275.

Referanser

Eksterne lenker Turforslag til Lofoten, Vesterålen og Hinnøya på DNT og NRKs nettsted ut.no Vesterålen Online nettavis Vesterålen Regionråd Vesterålen fotogruppe på Flickr Lokal nettside om Vesterålen Vesterålsnytt

Kategori:Øyer i Nordland Kategori:Landskap i Norge

Kategori:Politikk i Nordland Kategori:Stortingsvalget 1906 Kategori:Stortingsvalget 1909 Kategori:Stortingsvalget 1912 Kategori:Stortingsvalget 1915 Kategori:Stortingsvalget 1918 Kategori:Nordlands historie Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg

Vesterålen

Źródło i licencja