thumb|Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer månen og stjernene som du har satt der (Salme 8:4) Salme 8 er en av salmene i Salmenes bok i Det gamle testamente. Den regnes å være en typisk lovsang. Den beskriver Gud som skaper og mennesket som «lite lavere enn Gud». Salmen har trekk som minner om visdomsteologi, og utsagnene om mennesket kan man karakterisere som et innsettelsesformular. Salme 8 benyttes ofte når man skal redegjøre for et jødisk-kristent menneskesyn.
Bakgrunn og tilblivelse thumb|Salme 8 blir i innledningen tillagt Kong David. Sentrale deler av innholdet i Salmenes bok har etter de fleste forskeres oppfatning blitt til med bakgrunn i gudstjenestelivet ved tempelet i Jerusalem, og mange av dem stammer fra tradisjoner som også er knyttet til andre helligsteder i Israel og den øvrige nære orient. Man kjenner slike gudstjenestetekster både fra Egypt, Babylon og Syria. Det er ofte vanskelig å plassere salmene historisk ut fra innholdet i tekstene, fordi tekstene gjerne uttrykker seg i nokså generelt språk. I salmeoverskriften står det «En Davidssalme», eller «Av David», men det er bred enighet blant forskere om at disse overskriftene er noe av det siste som kom til i Salmenes bok, for å relatere tekstene til David-karakteren i fortellingsstoffet i Samuelsbøkene. Dette tenker man at ble gjort for å tilpasse salmene til den nye plass i livet de fikk i synagogen – der de ble lesetekster heller enn kulttekster, og trengte da en narrativ ramme for å stimulere lesernes fantasi.Preuss 1959 og Childs 1971
Flere forskere mener at Salme 8 er en relativt ung salme i sin nåværende form, og grunnene til å mene det ligger i at teksten synes å være avhengig av 1 Mos 1:26f og fordi enkelte av termene i salmen utelukkende finnes i tekster som med stor grad av sikkerhet dateres seint - f. eks. «vår Herre» () (Neh. 10:30; Sal 135:5; 147:5).Kraus 1978:209 Sigmund Mowinckel hevder også at den lange sammenhengende tanken som går fra 3 til 9, gir denne teksten preg av å være mer reflekterende enn de eldste tekstene.Mowinckel 1951:94f Han mener likevel at teksten går tilbake til kongetiden, og at den ble brukt i forbindelse med nyttårsfeiringen. Dette knytter han til den tekniske betegnelsen i overskriften «På gittiten» (), som ifølge ham kanskje handler om gatitten Obed-Edoms hus i 2 Sam 6:12.Mowinckel 1951:498 Teksten i 2 Sam 6:12 blir regnet som en av de viktigste av de forskere som forsøker å tegne et bilde av en nyttårsprosesjon.Mowinckel 1951:134 Mowinckel nevner forøvrig på samme side at «gittiten» godt også kan være et instrument – en «gatittisk lyre». Bak Sigmund Mowinckels datering synes det å være lite substansiell argumentasjon, så man bør sannsynligvis tenke at salmen er blitt til i ettereksilsk tid, selv om vesentlige momenter gjerne likevel kan være langt eldre.
Form 2.1 Oppbygning Salme 8 regnes blant hymnene i Det gamle testamentet – dvs. tekster som er brukt og skrevet som lovsanger til Gud. Det typiske for slike salmer er at de uttrykker sin opplevelse av Guds storhet, hans skapermakt og tilliten til hans frelse. Den tyske forskeren Hermann Gunkel innførte den såkalte formkritisk eller sjangerkritiske metode, som især ble benyttet på 1 Mosebok og Salmene. Han plasserte Salme 8 blant hymnene. Særlig vers 2 og 4, men også vers 3 inneholder typiske lovsangsmomenter. Man kan si at påstanden om menneskets stilling som herre over skaperverket i vers 5–9 også er en form for lovprisning av Herrens underfulle gjerninger – nemlig at han lar menneskebarnet være Herre over alt det skapte, og at det skapte er så mangfoldig at det angår selv fiskene som går sine stier under havet til den andre siden.
Salme 8 NO 1978/85 Til korlederen. Etter Gittit. [Overskrift] En Davids-salme. [Overskrift] Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn [Henvendelse] er over hele jorden, du som har utbredt din prakt på himmelen. [Attributiv lovsang] Av småbarns og spedbarns munn [Påstand] har du reist deg et vern mot dine fiender Par 1 for å stanse hver motstander som vil ta hevn. Par 2 Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, Par 1 [Undring over skapelse] månen og stjernene som du har satt der, Par 2 hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, Par 1 [Spørsmål] et menneskebarn, siden du tar deg av det? Par 2 Du gjorde ham lite ringere enn Gud Par 1 [Svar karakter] og kronet ham med ære og herlighet. Par 2 Du gjorde ham til herre over dine henders verk, Par 3 [Svar oppgave] alt la du under hans føtter: Par 4 Sauer og okser, alle sammen, Klim Par 1 [Apposisjon til 7] ja, også de ville dyr i marken, Klim Par 2 fuglen i luften og fisken i sjøen, Klim Par 3 alt som ferdes på havets stier. Klim Par 4 Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn [Henvendelse – gjentakelse (Inclusio)] er over hele jorden! Salme 8 hebraisk: Codex Leningradensis לַמְנַצֵּחַ עַל־הַגִּתִּית מִזְמֹור לְדָוִד׃ יְהוָה אֲדֹנֵינוּ מָה־אַדִּיר מְךָ בְּכָל־הָאָרֶץ אֲשֶׁר תְּנָה הֹודְךָ עַל־הַשָּׁמָיִם׃ מִפִּי עֹולְלִים ׀ וְיֹנְקִים יִסַּדְתָּ עֹז לְמַעַן צֹורְרֶיךָ לְהַשְׁבִּית אֹויֵב וּמִתְנַקֵּם׃ כִּי־אֶרְאֶה מֶיךָ מַעֲשֵׂי אֶצְבְּעֹתֶיךָ יָרֵחַ וְכֹוכָבִים אֲשֶׁר כֹּונָנְתָּה׃ מָה־אֱנֹושׁ כִּי־תִזְכְּרֶנּוּ וּבֶן־אָדָם כִּי תִפְקְדֶנּוּ׃ וַתְּחַסְּרֵהוּ מְּעַט מֵאֱלֹהִים וְכָבֹוד וְהָדָר תְּעַטְּרֵהוּ׃ תַּמְשִׁילֵהוּ בְּמַעֲשֵׂי יָדֶיךָ כֹּל שַׁתָּה תַחַת־רַגְלָיו׃ צֹנֶה וַאֲלָפִים כֻּלָּם וְגַם בַּהֲמֹות שָׂדָי׃ צִפֹּור מַיִם וּדְגֵי הַיָּם עֹבֵר אָרְחֹות יַמִּים׃ יְהוָה אֲדֹנֵינוּ מָה־אַדִּיר מְךָ בְּכָל־הָאָרֶץ׃
2.2 Sjanger
Dersom man innholdsmessig søker tekstens kjerne, er det naturlig å finne denne i påstanden om den stilling som mennesket er gitt over skaperverket i vers 6–7. Den innledende påstanden, og det retoriske spørsmål som kommer før danner oppløpet til dette senteret, og apposisjonene som følger danner en presisering av hva mennesket er blitt satt som herre over. Begge disse versene står som svar på spørsmålet i vers 5, i vers 6 blir menneskets karakter definert og i vers 7 blir menneskets oppdrag definert. Man kan her observere at vers 2–3 og 10 viser denne teksten som en klassisk hymne, og viser at teksten som helhet har en lovsangsramme som bør gjøre den mulig å fremføre som en lovsang selv om den midterste delen ikke er klassisk på samme måte for denne sjangeren.
Formmessig kan det også være verdt å påpeke at salmen gjør seg utstrakt bruk av tankerimet – eller parallellismen som det gjerne kalles. Og i vers 8-9 der det gis apposisjoner til menneskebarnets herreembete kan man si at graden av disse intensiveres for hver linje. Først nevnes husdyrene, deretter de ville dyr, så fuglene og fiskene man ser – og til slutt dem som befinner seg på den andre siden av havet. Dette gir en følelse av romlighet. Den verden mennesket hersker over er større enn den daglige sfæren – den går like langt som fisken svømmer. Man kan derfor tale om en firedobbel klimaktisk parallellisme.
2.2.1 En kateketisk kjerne Spørsmålet som stilles i vers 4–5 og svaret som gis i vers 6–7, har kateketiske trekk, som bærer visdomsteologiske trekk. Man finner for eksempel denne spørreformen i Ordspr 30:4 som også reflekterer over hva det er å være menneske. Tematikken i Jobs bok minner også mye om teksten i Salme 8, se særlig 7:17; 14:1. Man kan på den måte si at dette et stykke på vei minner om visdomsteologi. Men den vekten som ligger på å reflektere over sammenhenger og lovmessigheter i naturen og de menneskelige livsforhold mangler i Salme 8. Spørsmålet og svaret blir en ren katekese uten ytterligere å definere sammenhenger, teksten gir med sine apposisjoner i vers 8–9 kun illustrasjoner av poenget i vers 6–7, ikke noen beskrivelse av sammenhenger. Man kan da spørre seg om teksten ligger nærmere opp til Torateologien som man finner i Salme 1 og 119?
I disse salmene defineres mennesket kategorisk enten som godt eller ondt. Man kan tale om en digital antropologi i torateologien i motsetning til en analog antropologi i visdomsteologien. I visdomsteologien kan man være mer eller mindre klok/dum eller god/ond, det finnes graderinger (For eksempel Ordspr 6:6; 11:27). I torateologien finnes det i større grad et enten og et eller (Salme 1:3 i motsetning til 1:5 og Salme 119:53f) – en skarpere motsetning mellom de gode og de onde, men i disse tekstene finnes det aldri en spørsmål/svar-form. Man kan si at både visdomsteologien og lovfromheten har sin plass i livet i en undervisningssammenheng, men den visdomsteologiske sammenheng er mer allmenn imens torafromheten er knyttet til et avgrenset religiøst fellesskap.
2.2.2 En embetsinnsettelse
Den typiske hendelse man kan si at salmen benytter som metafor for utsagnene i vers 6-9 synes å være en embetsinnsettelse. Ledere innsetter sine embetsmenn for å styre et område som f. eks. Farao innsatte Josef (1 Mos 41:40), Moses innsatte Josva (4 Mos 27:22f; Jos 14:9), Samuel innsatte David (1 Sam 16:12) og Elia innsatte Elisja (1 Kong 19:19ff).
På samme måte innsetter Gud profeter og ledere i en posisjon (2 Mos 3; Jes 6; Salme 110) – og mennesket generelt settes inn i sitt embete på jorden (1 Mos 1:26f; 2:15; 9:3; Salme 8:6–9). Man kan se at i alle de menneskelige innsettelsene blir gjort i forbindelse med et ritual som inneholder en høytidelig tilsigelse. Det er derfor også sannsynlig at Salme 8 på en eller annen måte ledsager et ritual. Mowinckel hevder at det ritualet som her tenkes på er nyttårsfesten i Israel. I så fall innsettes hele folket i festen til å være Jahves vern mot fiender.
2.2.3 En omskjærelses/navngivelsesseremoni Denne henvisningen til spedbarn i vers 3 tyder muligens i en annen retning. Det berettes om hvordan enkelte personer gir et utsagn som spesielt knytter seg til en barnefødsel som for eksempel Rakel (1 Mos 30:6.8.24; 35:18) eller, eller enda tydeligere Hanna (1 Sam 1:20–2:10). I Lukas 2:25–35 berettes det om hvordan Jesu foreldre tar barnet med seg i tempelet hvor de møter den rettferdige Simeon som velsigner Jesus. Det kan tenkes at Salme 8 kan ha fungert som et sånt utsagn i sammenheng med omskjærelsen (1 Mos 17:10ff) eller løseofferet (2 Mos 13:13).
Noen forskere har også vektlagt at nevnelsen av månen og stjernene i vers 4 kan tyde på at salmen er blitt benyttet i en nattlig seremoni. Kraus 1978:205 støtter dette og viser til at slike nattlige fester er nevnt i Salme 134:1; Jes 30:29 og 1 Krøn 9:33. Mot dette kan man hevde at Jahve inntar solens rolle i Salme 8. I vers 2 står det: «…du som har utbredt din prakt på himmelen», men en oversettelse nærmere den hebraiske tekst vil være: «…du som gir din herlighet over himmelen». Det er forøvrig kontroversielt i de gammeltestamentlige tekster å sammenføre Jahve med solen. Den blir ifølge 1 Mos 1:14 først skapt den tredje dag, og sammenlignes i Salme 19:4f.8 med loven, men i første delen av Salme 19 er det solen som gleder seg som en helt idet den løper sin bane over himmelen. Det er derfor nærliggende å tenke seg at Jahve faktisk ses på som å være representert av solen i Salme 8 og 19a.
Et alternativ er å tenke at denne prakten eller herligheten er nattehimmelen. Hvilken av disse tolkningene som bør holdes for å være den beste kan diskuteres. Uansett vil det være realistisk å tenke at Salmen ikke utelukkende har blitt brukt i måne og stjerneklart mørke. Det aktuelle barnet er utsett til å være herre over dyr, fugler og fisker. Det kan tenkes at sangen er diktet til omskjærelse eller navngivningsdag til en kongelig, og at disse dyrene representerer ulike adelshus i landet, som løven av Juda (1 Mos 49:9), villeselet Ismail (1 Mos 16:12), Israel som lammet (Jes 53:7) og Josefssønnene som okser (5 Mos 33:17). Men hvis dette var meningen ville nok neppe de ulike dyrene bli fremstilt i sin kontekst slik de er i Salme 8 – på marken, på himmelen og i havet, så det synes å være de virkelige dyrene som menneskebarnet utpekes som hersker over. Ritualet må derfor kunne passe for enhver fri israelitt.
Innhold
3.1 En styrke av spedbarn som vern mot fiender (vers 3) 3.1.1 Fertilitet