Malcolm II av Skottland

Malcolm (skotsk-gælisk: Máel Coluim; født ca. 954, død 25. november 1034)Skene, William Forbes (1867): Chronicles of the Picts, Chronicles of the Scots, and Other Early Memorials of Scottish History, Edinburgh: Edinburgh General Register House, s. 99–100. var konge av Skottland fra 1005 til sin død. Han var sønn av Kenneth II; Bercháns profeti sier at hans mor var en kvinne fra Leinster, og omtaler ham som Forranach, «ødeleggeren».Anderson, Early Sources, s. 574–575.

For de irske annaler, som nedtegnet hans død, var Malcolm ard rí Alban, overkonge av Alba (Skottland). På samme måte som Brian Boru, overkonge av Irland, ikke var den eneste kongen på Irland, var Malcolm en av flere konger innenfor de geografiske grensene av moderne Skottland: de andre kongene var kongen av Strathclyde, som styrte store områder av dagens sørvestlige Skottland, ulike norrøn-gæliske konger på vestkysten og Hebridene, og de nærmeste og farligste rivaler, kongene eller mormaerne i Moray. I sør, i kongeriket England, kontrollerte jarlene i Bernicia og Northumbria (deres forgjengere var konger av det angelsaksiske riket Northumbria og styrte en gang det meste av sørlige Skottland) fortsatt store deler av sørøstlige Skottland.Higham, s. 226–227, noterer at kongene av England hadde verken landområder eller preget penger nord for elven Tees.

Liv og virke Tidlige år Malcolm II var sønn av Kenneth II. Han var sønnesønn av Malcolm I. Den som drepte Konstantin III i 997 hevdes å ha vært Kenneth, sønn av Malcolm. Ettersom det er ingen annen kjent og relevant Kenneth i live på denne tiden (kong Kenneth II døde i 995), er det betraktet som en feil for enten Kenneth III, som etterfulgte Konstantin, eller muligens Malcolm selv, sønn av Kenneth II.Anderson, Early Sources, s. 517–518. John av Fordun har Malcolm som morderen; Duncan, s. 46, krediterer Kenneth MacDuff for drapet på Konstantin. Om Malcolm drepte Konstantin eller ikke, er det ingen tvil om at han i 1005 drepte Konstantins etterfølger Kenneth III i slag ved Monzievaird i Strathearn.Chronicon Scotorum, oppslag 1005; Anderson, Early Sources, s. 521–524; Fordun, IV, xxxviii. Bercháns profeti plasserer Cináeds død ved elven Earn, som forlater Loch Earn og går øst gjennom Strathearn.

John av Fordun har skrevet at Malcolm beseiret en norsk hær «i bortimot de første dagene etter sin kroning», men denne eventuelle hendelsen er ikke bekreftet i noen annen kilde. Fordun skriver at bispedømme Mortlach (senere flyttet til Aberdeen) ble grunnlagt takket være denne seieren over nordmennene.Anderson, Early Sources, s. 525, note 1; Fordun, IV, xxxix–xl.

Barn Malcolm demonstrerte en sjelden evne for de eldste skotske kongene ved å overleve og styre i hele 29 år. Han var en dyktig og ambisiøs mann. Tidlig irsk lov, eller Brehon-tradisjonen,Ginnell, Laurence (1894): The Brehon Laws: A Legal Handbook forutsatte at en etterfølger av Malcolm måtte bli valgt av ham blant etterkommerne til kong Aedh med godkjennelse av Malcolms ministre og fra kirken. Etter alt å dømme et forsøk på avslutte de ødeleggende feidene i nordlige Skottland, men åpenbart påvirket av den normanniske føydale modellen. Malcolm overså tradisjonen og bestemt på å sikre etterfølgelse innenfor hans egen slektslinje, men ettersom han ikke hadde en egen sønn, begynte han å forhandle en rekke dynastiske ekteskap for sine tre døtre til menn som ellers ville ha vært hans rivaler, mens han sikret seg lojaliteten til de fremste høvdingene, deres slektninger. Først giftet han sin datter Bethoc til Crínán, mormaer av de ytre øyene, overhode av slekten på Atholl, og sekulær abbed av Dunkeld; deretter sin yngste datter Olith til Sigurd Lodvesson, jarl av Orknøyene. Hans midterste datter, Donada, ble gift med Finlay, mormaer av Moray, Ross og Cromarty, og en etterkommer, ble det sagt, av Loarn mac Eirc av Dalriada. Dette var risikabelt under reglene til gælisk etterfølgelse, men han sikret også ryggen og tok samtidig fordel av en ny bølge med vikingangrep til selv å marsjere sør over for å angripe engelske områder. Han beseiret angelsaksere i slaget ved Carham i 1018, og installerte sin sønnesønn Duncan, sønn av den verdslige abbeden av Dunkeld, og hans valg som tanist, i Carlisle som konge av Cumbria det samme året.Malcolms døtre: 1. Bethoc [Beatrix Beatrice Betoch] «Genealogy of King William the Lyon» datert 1175 navngir «Betoch filii Malcolmi» som foreldre av «Malcolmi filii Dunecani». Den piktiske krønike datert 1177 navngir «Cran Abbatis de Dunkelden et Bethok filia Malcolm mac Kynnet» som foreldre av Duncan. Kilde Beatrice som giftet seg med Crynyne Abthane av Dul og Steward av Øyene. 2. Donada [Dovada Duada Doada Donalda] Ralph Holinshed's 1577 Chronicle of Scotland navngir «Doada» som andre datter av Malcolm II, konge av Skottland, og legger til at hun giftet seg med «Sinell the thane of Glammis, by whom she had issue one Makbeth». 3. Olith [Alice Olith Anlite] Orknøyingenes saga nedtegner at «Sigurd jarl» giftet seg med «datteren av Malcolm, konge av skottene». Snorre Sturlason nedtegnet ekteskapet til «Sigurd Digre» og «en datter av Melkolm skottekongen», som han fikk sønnen Torfinn med, men nevner henne ikke med navn, jf. Snorres kongesagaer (Heimskringla), Olav den helliges saga, Gyldendal, 6. utg. 2003, s. 298. Ulster journal of archaeology, bind 6, av Ulster Archaeological Society navngir henne som (Alice) hustru av Sygurt og en datter av Malcolm II. The American historical magazine, bind 2, av Publishing Society of New York, Americana Society, s. 529, navngir henne som Olith eller Alice.

Bernicia Den første pålitelige rapport om styret til Malcolm II er om en invasjon i Bernicia i 1006, kanskje den sedvanlige crech ríg (bokstavelig «kongelig plyndiring», et plyndringsangrep av en ny konge for å demonstrere djervhet i krig), som involverte en beleiring av Durham. Dette synes å ha endt i et hardt nederlag ved mennene fra Northumbria, ledet av Uhtred av Bamburgh,Uhtred av Bamburgh er kjent fra Bernard Cornwells historiske romaner. senere jarl av Bernicia, slik som rapportert av Ulster-annalene.Duncan, s. 27–28; Smyth, s. 236–237; Ulster-annalene, oppslag 1006.

En andre krig i Bernicia, antagelig i 1018, var mer suksessfull. Slaget ved Carham langs elven Tweed var en seier for skottene, ledet av Malcolm II, sammen med mennene fra Strathclyde, ledet av deres konge, Eógan II (også kjent som Owen den skallete). På denne tiden var muligens jarl Uchtred død, og nordmannen Eirik Håkonsson ble utnevnt til jarl, danske Knut den mektige, som var blitt konge av angelsaksiske England, men Eiriks autoritet synes å ha vært begrenset til sør i det tidligere kongeriket Deira, og det er ikke kjent at han foretok noen handlinger rettet nordover mot skottene.Duncan, s. 28–29 foreslår at jarl Uchtred ikke døde før minst 1018. Fletcher aksepterer at Uchtred var død ved våren 1016 og at Eadwulf Cudel var jarl av Bernicia da slaget ved Carham ble utkjempet i 1018. Higham, s. 225–230, er enig. Smyth, s. 236–237, reserverer bedømmelse som til datoen av slaget, 1016 eller 1018, og om Uchtred fortsatt var i live da slaget ble utkjempet. Se også Stenton, s. 418–419. Verket De obsessione Dunelmi («Om beleiringen av Durham»), assosiert med Symeon av Durham, hevder at Uchtreds bror Eadwulf Cudel overga Lothian til Malcolm II, formodelig i kjølvannet av nederlaget ved Carham. Det er sannsynlig at det var landområdene mellom Dunbar og elven Tweed da andre deler av Lothian hadde vært under skottenes kontroll før denne tiden. Det har vært foreslått at Knut mottok tributt fra skottene for Lothian, men da han antagelig ikke hadde mottatt noen fra jarlene i Bernicia er det ikke særlig sannsynlig.Anderson, Early Sources, s. 544, note 6; Higham, s. 226–227.

Knut den mektige Den angelsaksiske krønike førte en hær inn i Skottland etter at han hadde kommet tilbake fra sin pilegrimsreise til Roma. Krøniken daterer dette til 1031, men det er grunner til tro at det burde bli datert til 1027.Den angelsaksiske krønike, Ms D, E og F; Duncan, s. 29–30. Rodulfus Glaber, en kronikør fra Burgund, omtalte det militære angrepet kort tid etter. Han beskrev Malcolm som «mektig i ressurser og våpen ... meget kristen i tro og handlinger.»Anderson, Early Sources, s. 545–546. Rodulfus hevdet at det ble inngått en fredsavtale mellom Malcolm og Knut ved mellomkomst av Rikard, hertug av Normandie, bror av Knuts hustru Emma. Rikard døde en gang rundt 1027, og Rodulfus skrev nær i tid til hendelsene.Rodulfus skrev i 1030 eller 1031; Duncan, s. 31.

Årsaken til Knuts angrep kan ha ligget i Knuts pilegrimsreise til Roma og kroningen av den tysk-romerske keiser Konrad II hvor Knut og Rudolf III av Burgund var æresgjester. Om også Malcolm var tilstede, og de gjentatt omtalene av hans fromhet i annalene gjør det mulig at han også hadde gjort en pilegrimsreise til Roma, slik Mac Bethad mac Findláich (Macbeth) også gjorde det senere, da kan kroningsseremonien ha vært en mulighet for Malcolm å offentlig avvist Knuts krav på overherredømme over Skottland.Duncan, s. 31–32; alternativet, nevner han, at Knut var bekymret for støtte til den norske kongen Olav Haraldsson «er ikke bedre begrunnet».

Knut oppnådde mindre enn tidligere engelske konger et løfte om fred og vennskap framfor løfte om støtte til lands og vanns som Edgar hadde oppnådd. Kildene sier at Malcolm ble fulgt av en eller to andre konger, bestemt Macbeth, og kanskje også nørrøn-gæliske Echmarcach mac Ragnaill, konge av Man og øyene, og av Galloway.Duncan, s. 29–30. Snorre: Olav den helliges saga i Snorres kongesagaer (Heimskringa), Gyldendal, 6. utg. 2003, s. 344: «Det er ikke lenge siden det hendte at det kom to konger til ham [Knut] nord fra Skottland fra Fife, og han lot hele sin vrede mot dem falle og gav dem alle de land de hadde hatt før og dessuten store vennegaver.» Det antyder at Malcolm og Macbeth, og at Knut ga dem tilbake deres landområder og ga vennskapsgaver. At Echmarcach var konge av Galloway er muligens tvilsomt; Ulster-annalene nedtegnet dødsfallet til Suibne mac Cináeda, rí Gall-Gáedel («Konge av Galloway») ved Tigernach, i 1034. Den angelsaksiske krønike bemerket underkastelsen, «men han [Malcolm] ga troskap til det for kun litt lengre.»Den angelsaksiske krønike, Ms. D, oppslag 1031. Knut ble snart opptatt i Norge mot Olav Haraldsson (den senere Olav den hellige) og det synes som han ikke lenger hadde ytterligere involveringer med Skottland.

Orknøyene og Moray Olith, en datter av Malcolm, ble gift med Sigurd Lodvesson, jarl av Orknøyene.Anderson, Early Sources, s. 528; Orknøyingenes saga, s. 12. Det ble sagt at deres sønn Torfinn Sigurdsson var fem år gammel da Sigurd ble drept den 23. april 1014 i slaget ved Clontarf. Orknøyingenes saga sier at Torfinn ble oppfostret ved Malcolms hoff og ble gjort til mormaer (jarl) av Caithness av sin bestefar. Snorre Sturlasons Heimskringla sier at Torfinn var alliert med skottenes konge, og regnet med Malcoms støtte mot fiendene sine.Snorre: Olav den helliges saga i Snorres kongesagaer (Heimskringa), Gyldendal, 6. utg. 2003, s. 298-299: «Torfinn Sigurdsson var fem år gammel da Sigurd jarl falt. Da skottekongen fikk vite at Sigurd var falt, gav han Katanes og Suderland til Torfinn, frenden sin, og gav ham jarls navn og satte menn til å styre riket for ham.» Se også Orknøyingenes saga, s. 13–20 & 32 Kronologien for Torfinns liv er problematisk, og det er mulig at han delte jarldømmet Orknøyene mens han var barn.Duncan, s. 42; i tilpassingen av de ulike datoene i Torfinns liv synes det umulig. Enten var han født lenge før 1009 og må ha dødd lenge før 1065, eller redegjørelsen i Orknøyingenes saga er preget av feil. Uansett nøyaktig kronologi, før Malcolm var død hadde en stedsfortreder av den skotske kongen kontroll over Caithness, og muligens utøvde en viss innflytelse over Orknøyene også, skjønt som med alle slike forhold er det usannsynlig at det varte utover Malcolms død.