thumb|Presten Johan Nordahl Brun, opprinnelig fra Trøndelag, skrev tekst til «Bergenssangen». «Udsigter fra Ulrikken» er en sang med tekst fra 1790 Johan Nordahl Brun og melodi fra en eldre fransk menuett. Første gang trykket i København i 1791. Johan Halvorsens versjon kalles «Bergensiana» og er den som vanligvis fremføres i to vers. Den regnes som Bergens bysang og er også kjent som «Bergenssangen», «Jeg tok min nystemte» og «Nystemten» og blir fremført før hjemmekampene til SK Brann. Den nevnte Ulriken er det høyeste av byfjellene i Bergen, og er godt synlig fra byens sentrum og andre steder i Bergen. thumb|Bruns «cithar» kan ha vært en liten cister av omtrent denne typen (bygget i København, 1739). Bruns tekst Brun skrev teksten rundt 1790 da han var sogneprest ved Korskirken i Bergen, og han ble senere biskop i Bjørgvin. Harald Noreng karakteriserte den som leilighetsdiktning og laget som selskapssang som ikke bør vurderes etter strenge kunstneriske kriterier. Brun var misfornøyd med datidens frivole tone i de populære selskapssangene og ville høyne nivået med egne tekster. «Udsigter fra Ulrikken» er en blant mange slike selskapssanger Brun skrev.
Brun var trolig inspirert av den litt eldre Tullins selskapssanger, og fulgte Tullins mønster med å beskrive utsikten fra et fjell eller en høyde ved byen. Brun skrev teksten på bestilling fra forretningsmannen Johan Friedrich FosswinckelOlav Gorseth: «Jeg tog min nystemte hva-for-noe», Bergens Tidende 23. desember 2012 som var innehaver av eiendommen Nygaard i Bergen (omtalt i teksten). Teksten gjør bruk av bokstavrim som i norrøn dikting. Brun var fra studietiden i København kjent som en selskapelig person, taler og poet. «Alrikstads dobbelte Slette» i diktet er trolig Årstadsletten, der det moderne navnet «Årstad» har opphav i norrønt «Alrekstad» (etter Alrekr) som trolig var kongsgård i middelalderen. Navnet Ulriken skriver seg trolig fra norrønt Alrekr i betydningen «den ruvende». Brun deltok i friluftsliv, men det er ikke dokumentert at Brun selv noen gang var på toppen av Ulriken.
Instrumentet omtalt Det er usikkert hvilket instrument Brun siktet til med «cithar» i første vers, fordi det på den tiden fantes flere slags instrumenter med lignende navn. Han kan ha ment en «siter» (også kjent som «zither») eller den gitarligende «cisteren» som er et lite og lett klimpreinstrument, relativt enkelt spille på. Cisteren ble på den tiden også omtalt som «citar» og kunne lett tas med på tur (en moderne kopi veier under 1 kg, i motsetning til en siter som kan veie flere kg). Spilleteknikken på en cister er omtrent som på mandolin.
En zither/siter ligner på harpeleik (langeleik) som ble populær i Norge utover 1800-tallet, særlig i bedehusmiljøet. Hanseatene kan ha introdusert instrumentet i Bergen, og i det eldste håndskriftet med Bruns tekst, fra tidlig 1800-tall, står den nystemte omtalt som «Zithar», altså en siter.Olav Gorseth: «Jeg tog min nystemte hva-for-noe», Bergens Tidende 23. desember 2012 I Rynkeby kirke i Kerteminde på Fyn ses et kalkmaleri fra 1690-årene med en engel som spiller siter.«Rynkeby kirke», s. 4432, Nationalmuseet Det er den eldste kjente avbildning av en siter i Skandinavia, så instrumentet har vært kjent og brukt alt da.Olav Gorseth: «Jeg tog min nystemte hva-for-noe», Bergens Tidende 23. desember 2012
En typisk zither/siter er 25 cm bred og 50 cm lang, og ligger flatt på et bord når man spiller. Det indiske instrumentet sitar ble populært i Vesten på 1960-tallet.
Melodi Melodien er fra en gammel fransk menuett, muligens av belgiske André Grétry eller trolig av Jean Baptiste Lully. Melodien brukes blant annet i Ludvig Holbergs komedie Jean de France som ble satt opp på Det kongelige teater mens Brun studerte i København. Den norske komponisten Johan Halvorsen har laget «rokkokovariasjoner over en gammel bergensk melodi» i anledning Gustav Thomassens 40-årsjubileum som skuespiller, og kalte komposisjonen «Bergensiana», første gang fremført i Kristiania i 1921. Det er Halvorsens melodi som vanligvis fremføres.
«Bergenssangen» Den kalles også «Jeg tok min nystemte» og «Nystemten» og har ni vers, hyppigst fremført er 1., 5. og 9. vers. Når den spilles i Bergen, er det vanlig å reise seg og synge med ved starten av sangen. thumb|Nygårdsalleen på Nygårdshøyden er omtalt i teksten. Den ble utbedret av Johan Fredrik Fosswinckel fra 1753. Han satte også opp Nygårdsporten.https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425095 Første vers fremføres før Sportsklubben Branns kamper spilles på hjemmebanen deres (Brann Stadion), hvor hjemmepublikum reiser seg og synger med. En tradisjon som startet mot Lillestrøm i den første serierunden i 1999.
Det ble oppstyr da festspilldirektør Bergljot Jonsdottir i 1998 ikke ville spille «Nystemten» under festspillåpningen. Bergensere reiste seg og sang den i stedet etter at det oppsatte programmet var ferdig. Året etter var «Nystemten» igjen en del av det offisielle festspillprogrammet.Bergenssangen opp i spørretimen, vg.no
Sissel Kyrkjebø fremførte sangen som pauseinnslag under den internasjonale finalen av Melodi Grand Prix 1986, akkompagnert av symfoniorkesteret. Hennes opptreden var overraskende, vakte stor oppsikt og ble hennes gjennombrudd. I tråd med lokal tradisjon reiste bergenserne seg da «Nystemten» ble sunget, til forvirring for tilreisende og utlendinger.
Teksten thumb|Ulriken sett fra Engen/Ole Bulls plass rundt 1890. thumb|Utsigt fra Ulriken i moderne tid. thumb|Svartediket under Ulriken, malt av J.C.Dahl i 1842.
Innspillinger (i utvalg) Bjarne Buntz med orkester, dir. Arvid Fladmoe. Innspilt 17. mars 1963. Utgitt på EP-platen Utsikt fra Fløien (Odeon GEON 69).Bjarne Buntz med orkester, dir. Arvind Fladmoe. ''Utsikt fra Fløien (Odeon GEON 69)
Referanser
Eksterne lenker
Youtube
Kategori:Kultur i Bergen Kategori:Bypatriotiske sanger