Thueris (også stavet Thoeris, Taurt, Tuat, Taouris, Tuart, Ta-weret, Tawaret, Twert, og Taueret; gresk: Θουέρις, Thouéris / Toeris) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en beskyttende gudinne for ammende kvinner, fødsel og fruktbarhet. Hennes navn, Thueris eller Taweret (Tȝ-wrt), har betydningen «hun som er stor» eller ganske enkelt «den store», en vanlig betegnelse for å tiltale eller omtale farlige guddommer.Pinch, Geraldine (1994): Magic in Ancient Egypt, London: British Museum Press, s. 39. Guddommen er vanligvis framstilt som en flodhest av hunkjønn, oppreist på to bein, katteaktige lemmer, hengbryster, og bakenden til en nilkrokodille. Hun hadde vanligvis epiteter som «Himmelens frue», «Horisontens herskerinne», «Hun som fjerner vann», og «Herskerinnen av rent vann», og «fruen av fødehuset».Houser-Wegner, Jennifer (2002): «Taweret» i: The Ancient Gods Speak : A Guide to Egyptian Religion, red. Donald Redford, Oxford: Oxford University Press, s. 351-352.
Hun ble dyrket mer i hjemmet enn i tempelet og hennes bilde preget ofte vanlige husholdningsredskaper. Også daggryet tilhørte hennes besittelser. Hun nevnes i blant som datter av Ra.
Historie og utvikling thumb|100px|left|Amulett av rød jaspis fra ptolemeisk tid. Walters Art Museum, Baltimore. thumb|Bilder av beskyttende guddommer som Thueris og Bes ble plassert i de ytre veggene av ptolemeiske templer for å holde det onde unna. Edfu, Egypt. Arkeologiske bevis har vist at flodhester har eksistert i oldtidens Egypts store elv Nilen allerede før begynnelsen av dynastiske Egypt (før 3 000 f.Kr.). Den voldelige og aggressive oppførselen til disse dyrene som bodde i regionen førte til at oldtidens egyptere både forfulgte den og æret den. Fra en meget tidlig dato ble hannflodhesten betraktet som å være en manifestasjon av kaos; følgelig ble de et mål i kongelige jaktkampanjer for demonstrere kongens guddommelige makt.Verner, Miroslav (1969): «A Statue of Twert (Cairo Museum no. 39145) Dedicated by Pabesi and Several Remarks on the Role of the Hippopotamus Goddess» i: Zeitschrift für Ägyptische Sprache und Alterumskunde 96, s. 53. Imidlertid ble hunflodhesten æret som manifestasjoner av beskyttende guddommer da de heftig beskyttet sitt avkom fra farer. Beskyttende amuletter som hadde likheten til hunflodhester har blitt funnet tilbake til en tid som tidlig dynastisk tid (ca. 3 000–2 686 f.Kr.). Tradisjonen i å framstille og bære disse amulettene fortsatte gjennom Egypts historie fram til ptolemeisk og romersk tid (ca. 332 f.Kr. – 390 e.Kr.).Germond, Philippe; Livet, Jacques (2001): An Egyptian Bestiary, London: Thames and Hudson, s. 172.
Fra Thueris’ ideologiske graviditet ble hun gruppert tett med (og er ofte ikke til å skilles fra) flere andre beskyttende flodhestgudinner: Ipet, Reret, og Hedjet. En del forskere har faktisk tolket disse gudinnene som kun aspekter av den samme guddommen grunnet deres delte rolle som universelle beskyttende husholdningsgudinner. De øvrige flodhestgudinnene har navn som har særskilt betydning, mye som Thueris (hvis navn er dannet som en tiltalende handling for å roe ned gudinnens voldelige vesen): Ipets navn («sykepleieren» eller «ammen») viser hennes tilknytning til fødsel, avl og fødsel, og generelle omsorg, og Rerets navn («purke/sugge») er avledet fra egypternes forståelse av flodhesten som en form for vanngriser. Imidlertid er Hedjets navn («den hvite») ikke klar og er emne for akademisk debatt.Houser-Wegner (2002): «Taweret», s. 351–352. Bevis for kulten med flodhestgudinner har eksistert fra tiden til Det gamle rike (ca. 2686 – 2181 f.Kr.) i mengden av oldtidens egyptiske gravtekster som kalles Pyramidetekstene. Besvergelse 269 i pyramidetekstene omtaler Ipet og demonstrerer klart hennes ammende rolle; besvergelsen forteller at den avdøde kongen vil suge på gudinnens «hvite, blendende, søte melk» da han klatret opp til himlene.Allen, James (2005): The Ancient Egyptian Pyramid Texts, Atlanta: Society of Biblical Literature, s. 49. Som moderguddom fungerte disse gudinne å oppdra, stelle og beskytte det egyptiske folket, både kongelige (som sett i pyramidetekstene) og vanlige folk.
thumb|right|Flodheststatuetter i fajanse som denne ble lagt i graver og templer for å hjelpe de avdøde å bli gjenfødt inn i etterlivet. Brooklyn Museum. Det var ikke før i Mellomriket (ca. 2055–1650 f.Kr.) at Thueris ble opphevet for en mer framstående figur for religiøs hengivelse. Hennes bilde utsmykket apotropatiske magiske objekter, den mest bemerkelsesverdige var en form for «tryllestav» eller «kniv» utskåret fra elfenbein fra flodhest som antagelig ble benyttet i ritualer som var knyttet til fødsel og som beskyttelse av nyfødte. Tilsvarende bilder opptrer også på barn matskåler, igjen demonstrerer det Thueris’ integrerte rolle som en skytsgudinne for nyfødte.Ritner, Robert (2008): «Household Religion in Ancient Egypt» i: Bodel, John & Olyan, Saul M.: Household and Family Religion in Antiquity, Oxford: Blackwell Publishing Ltd, s. 177–178. I en helt annen retning tok hun også på seg rollen som en gravguddom i denne perioden, bevist ved den trivielle praksis med å plassere flodhestfigurer dekorert med våtmarksplanter i graver og templer. Denne praksisen kan demonstrere at flodhestgudinner bidro til gjenfødelsen etter døden, akkurat som de støttet fødsler på jorden. Disse statuettene ga støtte til den avdøde på reisen til etterlivet.Pinch, Geraldine (2002): Egyptian Mythology, s. 142
Med oppgang i personlig fromhet i tiden under Det nye rike (ca. 1550–1069 f.Kr.), fikk husguder som Thueris større betydning. Hennes bilde er funnet på en rekke husholdningsobjekter som viser hennes sentrale rolle i hjemmet. Faktisk ble slik objekter også funnet i Amarna under styret til Akhenaton (ca. 1352–1336 f.Kr.), en farao fra attende dynasti som reorganiserte egyptisk polyteisme (troen på flere guder) til en henoteistisk religion (det vil si hvor en særskilt gud framheves framfor andre), som fokuserte på dyrkelsen av soldisken, kalt for Aton. Dyrkelsen av mange tradisjonelle guder ble forbudt i denne perioden, og Thueris’ overlevelse i de kunstneriske gjenstandene som ble funnet i Atons hovedstad viser klart hennes store betydning i folks dagligliv.Houser-Wegner, Jennifer (2002): «Taweret», s. 352 I denne perioden ble hennes rolle som en gravguddom styrket da hennes makt ble betraktet ikke bare som livgivende, men også gjenskapende. Ulike myter viser hennes rolle i lette etterlivet for den avdøde som pleiende og rensende «herskerinnen av rent vann». Thueris og andre flodhestgudinner som representerte fruktbarhet bør ikke bli forvekslet med Ammit, en annen sammensatt flodhestgudinne som ble framtredende i Det nye rike. Ammit var ansvarlig for å svelge de uverdige og de urettferdige før de ankom etterlivet. I motsetningen til Ammit var de andre flodhestgudinnene ansvarlig for støtte og pleie, ikke ødeleggelse.
I ptolemeisk og romersk tid (ca. 332 f.Kr. – 390 e.Kr.), opprettholdt Thueris sin sentrale rolle i dagliglivet i Egypt. I enten den andre halvparten av senepoken i Egypt (ca. 664–332 f.Kr.) eller i tidlig ptolemeisk tid, ble et tempel dedikert Ipet bygget ved Karnak. Dette gåtefulle tempelet er antatt å være vitne til den daglige fødselen av solguden fra flodhestgudinnene som oppholdt seg der. Solguden Amon-Ra ble oppfattet som å ha flere guddommelig mødre, og ved denne senere perioden i egyptisk historie, ble Thueris og andre flodhestgudinner inkludert i denne mengden av solmødre. Thueris’ bilde opptrådte også på utsiden av templer dedikert andre guddommer grunnet hennes rolle som vokter mot onde krefter. Utenfor tempelkonteksten var hennes posisjon som en husguddom sterk, og amuletter med hennes framtoning fikk økt popularitet hos vanlige folk i disse årene.
Utenfor Egypt thumb|right|Denne Thueris-statuetten av leire ble funnet i en avsetning under den ytre muren til pyramiden til den nubiske kong Anlamani (ca. 623–595 f.Kr.). Museum of Fine Arts, Boston. Thueris utviklet en betydelig kult også utenfor Egypt. I det egyptiske Mellomriket (ca. 2055–1650 f.Kr.), førte den økonomiske og minimale politiske kontakten med de asiatiske kulturene i Levanten til en utveksling av ideologer. Thueris ble tilpasset og opptatt i utenlandske religioner i Midtøsten, og hadde den samme moderlige rolle i disse gudeverdener.
Kreta Grunnet kommunikasjonen mellom kystbyene i Midtøsten og andre lokaliseringer i Middelhavet, ble Thueris også en integrert del av minoisk religion på Kreta, hvor den er fått det moderne navnet som den minoiske Genius. Det var et fantastisk mytologisk vesen, framstilt tidvis med hodet til en løve, flodhest eller andre dyr.Weingarten, Judith (1991): The Transformation of Egyptian Taweret into the Minoan Genius: A Study in Cultural Transmission in the Middle Bronze Age. Partille: Paul Åström Förlag.
Som i Egypt ble hennes bilde benyttet på beskyttende amuletter. Imidlertid ble dette endret en del fra det egyptiske slik at det var på kunstnerisk linje med andre minoiske bilder. Fra Kreta spredte dette bildet seg til det greske fastlandet hvor gudinnen opptrådte i kunsten i Mykene.
Nubia Gudinnen ble også opptatt i religionen til nubierne. Nubia lå direkte sør for Egypt i hva som i dag er Sudan. Som hennes minoiske motpart ble den nubiske Thueris en del av den nubiske gudeverden i slutten av Mellomriket i Egypt. Det er bevis for at hun ble benyttet i kongelige ritualer i Kerma, Nubias hovedstad.Wengrow, David (2011): «Cognition, Materiality, and Monsters: the cultural transmission of counter-intuitive forms in Bronze Age societies» i: Journal of Material Culture 16(2), s. 137.
I mytologien thumb|left|Dette bildet viser taket med stjernetegn i graven til Senemut. Det himmelske tegnet til Thueris kan bli sett mot bunnen i midten.
Selv om Ipet er omtalt i pyramidenetekstene i Det gamle rike og Thueris er jevnlig funnet i rituelle objekter fra Mellomriket, fikk ikke flodhestgudinner en betydelig rolle i egyptisk mytologi før i Det nye rike (ca. 1550–1069 f.Kr.). Thueris opptrer i en del versjoner av en populær og utbredt mye hos Ras øye ble rasende på hennes far og trakk seg tilbake til Nubia i form av en løvinne. Da Ras øye til sist dro tilbake til Egypt, tok hun formen av en flodhest (antagelig Thueris) og til sist opprettet Nilens livgivende oversvømmelser. Denne myten viser Thueris’ hovedfunksjon som en fruktbarhetsgudinne og en guddom for foryngelse. Det er mulig at hennes rolle i Nilens foryngelse er en av årsakene til at hun ble gitt epitetet «herskerinnen av rent vann». Imidlertid kan hennes rolle i fornyelsen av de døde ikke bli oversett i henhold til denne epitetet – akkurat som hun ga liv til de levende ved fysisk fødsel og oversvømmelse, renset hun de døde slik at de kunne reise trygt inn i etterlivet.Pinch, Geraldine (2002): Mythology, s. 131–132; 142.