Dialog (av gresk: dia- «gjennom» og -legein «snakke»)<ref>[https://naob.no/ordbok/dialog «dialog», NAOB]</ref> betyr samtale mellom to eller flere. Ordet brukes også om replikkvekslinger i skjønnlitteratur, skuespill og film, og i eldre tid i titlene på filosofiske verker i samtaleform, som Dialoger av Platon, Cicero, Plutark og Lukian.Store norske leksikon (2005-07): «dialog» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. februar 2024 fra
Kajsa Ahlstrand beskriver dialog i religiøs vinkling i boken Väger - en öppen religionsdialog: «De troende hör hemma i traditioner som är mer än deras egna personliga erfarenheter». En slik dialog forutsetter vilje til å lytte på flere plan, og å være åpen for å kunne forandre seg. Her forutsettes gjensidig tillit og respekt for hverandres ulikheter. Ahlstrand skriver om «det levde livets dialog» som finner sted der mennesker fra ulike religioner kommer sammen i hverdagslivet.
I religionssammenheng snakker man om «den fjerde samtaleform». Dag Hareide anser i en kronikk i Morgenbladet'' dialog som et alternativ til debatt, diskusjon og forhandling. Mens debatten handler om å vinne og sette ting på spissen, vil dialogen prioritere lytting og det å forstå den andre. Mens diskusjonen slik den foregår særlig i akademia legger vekt på det saklige i motsetning til det personlige, er den personlige historien og følelsene tema i dialogen. Mens forhandlingen dreier seg om å bli enig om hva som skal gjøres, vil angivelig ikke dette være det viktigste målet i dialogen.Dag Hareide: «Den fjerde samtaleformen - Hvordan man snakker sammen har mye å si for resultatet av samtalen», Morgenbladet 24. september 2010
Referanser
Litteratur
Kategori:Litterære sjangre Kategori:Muntlig kommunikasjon