Rudolf Steiner (født 27. februar 1861Hos Christoph Lindenberg: Rudolf Steiner, Rowohlt 1992, ISBN 3-499-50500-2, p. 8, oppgis Steiners fødselsdato til 25. februar. Idag regnes den korrekte datoen for å være 27. februar. Grunnen til at begge datoer opptrer er at Steiner ble nøddøpt samme dag som han ble født, altså den 27., og så døpt i kirken to dager senere den 29. I fødselsattesten ble nøddåp og dåp forvekslet, slik at dåpen ble lagt til den 27, og fødselen dermed flyttet tilbake til den 25. Korrekt fødselsdato er 27.2.1861. Se Kaj Skagen, Morgen ved midnatt, Vidarforlaget 2015, s. 111. i Murakirály i den ungarske delen av Østerrike-Ungarn, nå Kraljevec i Kroatia, død 30. mars 1925 i Dornach nær Basel i Sveits) var en østerriksk filosof, Goethe-forsker, pedagog, kunstner, dramatiker, sosial tenker, anarkistisk orientert individualist og esoteriker. Steiner etablerte seg først som Goetheforsker og filosof. I 1913 grunnla han en ny spirituell bevegelse, antroposofi, som er en esoterisk filosofi med røtter i teosofi og tysk idealisme og goetheanisme.
Steiner gjennomgikk flere livsfaser. I den første, mer filosofisk orienterte fasen som varte frem til 1902, forsøkte han å finne en syntese mellom naturvitenskap og åndelig opplevelse. Fra 1902 var han leder for den tyske seksjonen av Teosofisk Samfunn, og han begynte da å utvikle det han kalte antroposofi. I en tredje fase begynte Steiner å utvikle kunstneriske impulser innen drama, bevegelseskunst (der han utviklet den nye kunstformen eurytmi) og arkitektur. Arbeidet resulterte i byggingen av et kulturelt senter for å huse alle kunstene, Goetheanum. Like etter første verdenskrig arbeidet Steiner for å finne praktiske anvendelser for antroposofien; og i samarbeid med pedagoger, bønder og leger grunnla han waldorf-pedagogikken (Steinerskole-bevegelsen), biodynamisk landbruk, antroposofisk medisin og inspirerte nye retninger innen tallrike andre områder av menneskelig aktivitet, som etisk bankvirksomhet og den kristne menigheten Kristensamfunnet.Christoph Lindenberg, Rudolf Steiner, Rowohlt 1992, ISBN 3-499-50500-2
Den unge Steiner gikk inn for en form for etisk individualisme, som han senere gav et mer eksplisitt spirituelt innhold. Hans epistemologi var basert på Goethes verdensbilde der «tenkning er et sanseorgan i samme grad som øyet og øret. Slik som øyet oppfatter farger og øret lyder, slik oppfatter tenkning idéer».Rudolf Steiner: Einleitungen zu Goethes Naturwissenschaftlichen Schriften (GA 1), 1883–1897 En rød tråd fra hans tidligste filosofiske fase til hans senere spirituelle orientering er målet om å vise at det i prinsippet ikke er noen faste begrensninger for den menneskelige erkjennelse.Helmut Zander, Schweizer Fernsehen, Sternstunden Philosophie: Die Anthroposophie Rudolf Steiners, 15. februar 2009 Albert Schweitzer skrev i sin biografi Aus meinem Leben und Denken at han og Rudolf Steiner hadde det til felles at de begge arbeidet for å skape «en sann kultur levendegjort av humanistiske idealer, og til å oppmuntre mennesker til å bli virkelig tenkende individer».
Biografi Barndom og utdannelse
Steiners far, Johann Steiner (1829–1910), var opprinnelig jeger og forstmann i tjeneste hos grev Hoyos i Geras, men sluttet i denne stillingen for å kunne gifte seg med Franziska Blie (1834–1918), etter at grev Hoyos hadde nektet å gi tillatelse til ekteskapet. Han ble senere telegrafoperatør og stasjonsmester i den sydøsterrikske jernbane. Da Rudolf Steiner ble født, var faren stasjonert i Murakirály i Muraköz-regionen i Ungarn, et område som nå ligger i det nordlige Kroatia. I hans to første leveår flyttet familien to ganger, først til Mödling ved Wien og senere, da faren ble stasjonsmester, til Pottschach ved foten av Alpene i dagens Burgenland.
Fra 1879 til 1883 studerte Steiner matematikk og fysikk ved Technische Hochschule i WienHelmut Zander, Anthroposophie in Deutschland, Göttingen, 2007, ISBN 3525554524. I 1882 anbefalte en av Steiners lærere ved høyskolen, Karl Julius Schröer, ham til Joseph Kürschner (1853–1902), utgiveren av bokverket Deutsche Nationalliteratur. Steiner ble da bedt om å være redaktør for en ny utgave av Goethes naturvitenskapelige skrifter som inngikk i Kürschners bokverk.Alfred Heidenreich, Rudolf Steiner - A Biographical Sketch I løpet av sitt arbeid med Goethes naturvitenskapelige skrifter skrev Steiner sitt filosofiske debutverk Grundlinien einer Erkenntnistheorie der Goetheschen Weltanschauung mit besonderer Rücksicht auf Schiller (1886)| Rudolf Steiner | Theory of Knowledge Implicit in Goethe's World Conception | 1886 thumb|left|Rudolf Steiner som student i 1882
Felix Koguzki og mesteren «M» I sin selvbiografi skrev Steiner at han i 1879, da han var 18¾ år gammel, tok lokaltoget mellom sin hjemby Inzersdorf og Wien. Familien hadde flyttet til Inzersdorf, for å gjøre hans studier ved Technische Universität Wien mulige, og faren var igjen blitt stasjonsmester i den østerrikske jernbane. På toget ble Steiner kjent med «en enkel urtesamler av folket»; en person uten utdannelse, som ifølge Steiner hadde stor kunnskap om naturens hemmeligheter. I disse dagene trengte man en statlig lisens for å samle og selge medisinske urter, og denne mannen steg på i Trumau i Bezirk Baden og reiste til apotekene i Wien for å selge medisinske urter som han hadde samlet.
Steiner skrev om han: «Han virket som om han bare var organ for et åndsinnhold, som ville meddele seg ut fra skjulte verdener. Når man var sammen med ham, kunne man få dype innblikk i naturens hemmeligheter. På ryggen bar han sine bunter med legeurter, men i sitt hjerte bar han resultatene han hadde vunnet fra naturens åndelighet gjennom sin urtesamling. Jeg har sett mangt et menneske smile, når jeg gikk sammen med denne "innviede" gjennom Wiens gater. ... Hans uttrykksmåte var mange ganger ikke uten videre forståelig. ... Men fra første øyeblikk jeg lærte ham å kjenne, følte jeg den dypeste sympati for ham. Og så ble det etter hvert for meg som om jeg var sammen med en sjel fra meget gamle tider, som uberørt av nutidens sivilisasjon, vitenskap og anskuelser bragte meg en instinktiv viten fra fortiden.»
I 1961 ble denne «schwabiske» urtesamleren identifisert som Felix Koguzki (1834–1909); han ble født i Wien den 1. august 1833, og døde i Trumau i 1909. Denne urtesamleren fikk enorm betydning for Rudolf Steiner; han snakket med Steiner om den åndelige verden «som en som hadde erfaring med den».Rudolf Steiner, The Story of My Life. NY:Anthroposophic Press, 1928. pp. 39-40 I sine mysteriedramaer har Steiner benyttet Felix som modell for «Felix Balde», som opptrer som representant for naturåndene. Et sted uttaler Felix Balde:
Urtesamleren introduserte Steiner for en person som ikke navngis i Steiners selvbiografi. Han kaller han bare en «mester» eller også «mesteren M». Denne «M» hadde stor innflytelse på Steiners senere utvikling, særlig på hans beslutning om å studere Fichtes filosofi. Det kan synes som om Steiner oppholdt sammen seg med «M» en lang weekend. Det var denne «M» som lærte Steiner å arbeide effektivt ut fra den spirituelle verden i denne materialistiske tidsalder: «For å overvinne materialismens drage må du komme inn under dens skinn». Da de skilte lag, sa denne «M»: «Du vet nå hvem du er! Handle deretter, og forbli alltid tro mot deg selv.»Steiner, Rudolf, The Course of My Life, Chapter III and GA 262, pp. 7-21. Fichte is mentioned by Alfred Heidenreich; see this article, but his reference to Steiner's autobiography as the source for this seems to be erroneous.
I 2017 publiserte Richard Cloud en artikkel, hvor han påviste at identiteten til «mesteren M» var Alois Mailänder (1843–1905), en fabrikkarbeider fra Kempten i det sørlige Bayern. Dette var i tråd med det prinsipp at identiteten ikke skulle røpes før etter hundre år.Richard Cloud: The True Identity of the Elder Brother of Rudolf Steiner Revealed, pansophers.com, 7. juli 2017
I 1891 tok Steiner doktorgraden i filosofi ved Universitetet i Rostock, med en avhandling om grunnspørsmål i erkjennelsesteorien med særlig fokus på Fichtes vitenskapslære, senere utgitt i utvidet form som Wahrheit und Wissenschaft (Sannhet og vitenskap).
Publisistisk og filosofisk virksomhet I 1888, som følge av sitt arbeid med Kürschners Goethe-utgave, ble Steiner invitert til å arbeide som redaktør ved Goethe- og Schillerarkivet i Weimar. Steiner var knyttet til arkivet frem til 1896. Han skrev introduksjoner og kommentarer til fire bind med Goethes vitenskapelige skrifter, samt en bok om Goethes verdensbilde og naturvitenskap: Goethes Weltanschauung (1897).Rudolf Steiner, Goethean Science Mercury Press, 1988 ISBN 0936132922, ISBN 9780936132921 | Rudolf Steiner | Goethean Science | 1883 I denne perioden deltok han også i arbeidet med fullstendige utgaver av verkene til Arthur Schopenhauer og Jean Paul, og bidro med artikler til en rekke tidsskrifter.
I tiden han arbeidet ved arkivet skrev Steiner det han anså som sitt viktigste filosofiske verk, Die Philosophie der Freiheit (Frihetens filosofi)(1894), en utforskning av epistemologi og etikk som antydet en vei til «åndelig frihet».
I 1896 ble Steiner kjent med Elisabeth Förster-Nietzsche og tilbragte mye tid som besøkende ved Nietzsche-arkivet i Naumburg. Hennes bror, Friedrich Nietzsche, var på denne tiden sinnslidende. Förster-Nietzsche introduserte Steiner til den sinnslidende filosofen, og Steiner, som var dypt beveget, skrev senere boken Friedrich Nietzsche, ein Kämpfer gegen seine Zeit (Nietzsche - i kamp mot sin tid).
I 1897 forlot Steiner Goethe- og Schillerarkivet i Weimar og flyttet til Berlin. Han ble redaktør av og aktiv bidragsyter til litteraturavisen Magazin für Literatur, og håpet å finne en leserkrets som var positiv til hans filosofi. Hans arbeid for ukeavisen ble ikke positivt mottatt av alle leserne, og mange reagerte negativt på hans støtte til Émile Zola i Dreyfus-saken.Gary Lachman, Rudolf Steiner, Tarcher/Penguin 2007. Ukeavisen mistet flere abonnenter da Steiner publiserte deler av sin korrespondanse med den anarkistiske forfatteren John Henry Mackay. Steiners radikale redaksjonelle linje kan ha vært medvirkende til at Magasinet aldri ble noen stor suksess, og Steiner trakk seg som redaktør i 1900.
I 1899 ble Steiner gift med Anna Eunike; de ble senere separert. Anna døde i 1911.
Steiner og Teosofisk Samfunn thumb|Rudolf Steiner og Annie Besant I 1899 skrev Steiner en artikkel i Magazin für Literatur om den esoteriske naturen til Goethes Eventyret om den grønne slange og den skjønne lilje. Artikkelen var et tidlig frembrudd av mystikk hos Steiner. I 1900 holdt han flere minnetaler om Friedrich Nietzsche. En av disse talene førte til en invitasjon fra grev og grevinne Brockdorff til å holde foredrag for en forsamling av teosofer. Steiner fortsatte å holde foredrag for medlemmer av Teosofisk Samfunn, og ble leder for selskapets tyske seksjon i 1902. I Teosofisk Samfunn møtte Steiner Marie von Sivers; hun «dukket opp en dag» på et av hans tidlige foredrag i 1900, og det ble starten på et livsvarig samarbeid; i 1914 giftet de seg. I 1901 spurte hun Steiner: «Vil det være mulig å danne en spirituell bevegelse basert på den europeiske tradisjonen og Kristus-impulsen?». Steiner skrev senere: «Med dette fikk jeg muligheten til å opptre på en måte jeg tidligere bare hadde forestilt meg. Spørsmålet hadde blitt stilt til meg, og nå, i tråd med spirituelle lover, kunne jeg begynne å besvare det.»Lía Tummer, Rudolf Steiner and Anthroposophy for Beginners, Writers and Readers Publishing, 2001, ISBN 086316286-X, pp. 55-62; pp. 99-100; pp. 115-9.