Rasisme, tidligere omtalt som raselære, er forestillingen om at menneskeheten kan kategoriseres i ulike raser som hver tillegges et sett egenskaper og som rangeres etter verdi. Rasisme er og har vært grunnlag for diskriminering eller segregering.
Frem til slutten av 1900-tallet var rasisme vanligvis begrunnet i antatte biologiske og arvelige forskjeller mellom folkegrupper (i dag ofte omtalt som «klassisk rasisme»). Fra rundt år 2000 er det også vanlig å utvide rasismebegrepet til å omfatte nedvurdering av andre etniske, kulturelle eller religiøse grupper, uten nødvendigvis å begrunne i biologiske forskjeller som utseende («nyrasisme»). Et fellestrekk for begge forståelsene av rasisme er at personers identitet vurderes basert på fordommer knyttet til personens gruppetilhørighet.
Den internasjonale konvensjon om eliminering av alle former for rasediskriminering skjelner ikke mellom diskriminering basert på rase, hudfarge, avstamning, nasjonalitet eller etnisk opphav.
Finnes menneskeraser? Å omtale folkegrupper som raser er sterkt omdiskutert.I skandinaviske språk er bruk av ordet rase om mennesker kontroversielt, mens på engelsk er race en ukontroversiell betegnelse for det som på norsk omtales som enten hudfarge eller etnisk gruppe. Blant biologer og psykologer er det vanlig å hevde at menneskeraser har reell eksistens, men at genetiske forskjeller mellom folkegrupper er irrelevante for å forstå forskjeller i kultur eller personlighet. Det finnes også biologer som er uenige i dette, blant annet Alan Templeton ved Washington University in St. Louis. Blant samfunnsforskere er det vanlig å hevde at menneskeraser er en ren sosial konstruksjon, det vil si en forestilling som er funnet opp som ikke har reell (biologisk) eksistens.
Ordets opprinnelse Selv om fenomenet rasisme har eksistert i uminnelige tider fikk ordet rasisme først utbredelse på 1930-tallet. De fleste folkegrupper og nasjoner gjennom tidene har diskriminert andre folkegrupper på bakgrunn av etnisitet eller nasjonal opprinnelse. Vidkun Quisling brukte ordet rasisme i artikkelen «Skaff jødene en egen stat» i Fritt Folk i november 1938. På engelsk avløste begrepet racism det tidligere racialism, som Oxford English Dictionary definerte som «troen på en bestemt rases overlegenhet», med henvisning til første registrerte bruk i 1907. Kortformen racism oppsto i 1930-åreneBetegnelsen racism ble brukt som boktittel i 1930-årene og kanskje innført av den tyske sexologen Magnus Hirschfeld. Oxford Dictionary angir 1936 som første registrerte forekomst av racism og definerer begrepet som «the theory that distinctive human characteristics and abilities are determined by race» og som synonym for racialism. Begrepet «rasister» skal også ha vært brukt av Lev Trotskij i 1930, i Istorija russkoj revoljutsii («Den russiske revolusjons historie»).
Rasisme kan også defineres til et system som medfører undertrykking basert på rasemessig forskjellsbehandling. Den personlige oppfatningen betyr i en slik definisjon lite, det er systemet (staten, organisasjonen osv.) som står for rasismen. Se for øvrig etnokrati. Rasismen nådde sitt høydepunkt i nyere historie med slavehandelen med afrikanere, holocaust og apartheid som noen eksempler.
I løpet av siste fjerdedel av det 20. århundre har det vært en dreining vekk fra diskriminering av etniske grupper, og alle former for rasisme regnes av det store flertall som en krenkelse av menneskets verdighet og rettigheter. Anklager om rasisme i dag regnes som svært alvorlige, og i enkelte land kan man bøtelegges for rasistiske ytringer. Det er gjort forsøk på å begrense rasisme gjennom flere internasjonale traktater. De forente nasjoner vedtok i 1966 Den internasjonale konvensjon om utryddelse av alle former for rasediskriminering, hvor definisjonen på rasisme er: «...enhver distinksjon, ekskludering, restriksjon eller preferanse basert på rase, farge, avstamning eller nasjonalt eller etnisk opphav som har til formål eller effekt å nullifisere eller svekke anerkjennelse, nytelse eller utøvelse på like vilkår av menneskerettigheter og fundamentale friheter i det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller noe annet område i det offentlige liv.»
Bangstad og Døving beskriver rasisme som «prosesser som tillegger mennesker naturgitte egenskaper på bakgrunn av deres tilhørighet og definerer disse som så negative at medlemmer av gruppen bør holdes på avstand»Bangstad, Sindre og Cora A. Døving: Hva er rasisme. Oslo: Universitetsforlaget, 2015. ISBN 978-82-15-02386-1.
Fra «raseteori» til «rasisme»
Ordet og idéen «rase» Se også: Menneskerase
Historikere er ikke enige om når begrepet «rase» oppstod blant mennesker. På den ene siden har man dem som mener at det alltid har eksistert, mens man på den andre siden plasseres det så sent som i det 19. århundre. Inndelingen av mennesker i grupper basert på ytre, anatomiske trekk, eller antatt geografisk opprinnelse, er uansett eldre enn begrepet rasisme. Oxford English Dictionary angir at ordet «rasisme» først ble brukt i 1930-årene og var distinkt fra «raseteori», som hadde blitt brukt i et århundre før dette. På fransk opptrer ordet første gang i en ordbok i 1932, da definert som «et navn som gis til tyske nasjonalsosialister, som angir ikke bare nazi-partiet NSDAP, men hele bevegelsen.»
Rasisme som idé står for troen på at menneskeheten kan deles i ulike raser, hvorav noen er høyerestående og andre er laverestående. På 1800-tallet mente man innenfor vitenskapen at mennesker fra forskjellige steder i verden hørte til forskjellige menneskeraser. Disse forskjellige menneskerasene mente man hadde spesielle medfødte egenskaper som bare hørte til denne spesifikke rasen. Man mente at noen raser kunne være spesielt modige, eller at en rase kunne være mer eller mindre intelligent enn andre.
Forskere som er tilhengere av raseteorier deler gjerne menneskeheten inn i minst tre raser: den kaukasoide, den mongolske og den negroide rase. Dette var koblet sammen med blant annet geografisk utbredelse og enkelte utseendemessige kriterier. Det er i dag bred enighet om at det ikke finnes biologisk grunnlag basert på DNA alene for å dele menneskeheten inn i flere underarter eller «raser».
Klassisk rasisme
Rasisme er tradisjonelt forstått som en oppfatning eller sett av holdninger som tar utgangspunkt i at mennesker kan deles inn i distinkte raser, og at disse kan rangeres etter deres verdi. Denne formen for rasisme kalles for klassisk rasisme. Den klassiske rasismen blir også kalt for den gamle rasismen og er mindre utbredt i dag enn hva den var før.
Nyrasisme (neorasisme)
Begrep som baserer seg på en oppfatning om at rasismen i løpet av 1900-tallet til i dag har endret seg. Tilhengerne av dette begrepet mener at det eksisterer mange ulike syn og begreper på hvordan rasismen har endret seg, hvor deres fellesoppfatning er at det har skjedd et retorisk skifte på den politiske høyresiden hvor ordet rase er erstattet med ordet kultur. Hovedgrunnen til dette er at forskjellen mellom de ulike kulturer er uforenlige og at kulturblandinger vi føre til konflikt. Skiftet fra rase til kultur blir av disse sett på som overgangen fra den klassiske rasismen til såkalt nyrasisme.
Forskjellen på nyrasismen og den klassiske rasismen er at nyrasismen ikke tar utgangspunkt i biologi. Nyrasismen omfatter både de menneskene som anses som synlig forskjellige og mennesker som ikke anses som synlig forskjelligeArnfinn Midtbøen og Jon Rogstad. Rasisme og diskriminering : begreper, kontroverser og nye perspektiver. Norges forskningsråd, 2009. ISBN 9788212026520. Nyrasisme bygger opp en motstand mot innvandring av ikke-vestlige flyktninger og innvandrere.
Antisemittisme thumb|Religiøst basert forfølgelse i middelalderen. Jøder brennes til døde i Bayern etter blasfemianklager. Tresnitt fra Nürnbergkrøniken, 1493
Etter holocaust tok historikere fatt i forholdet mellom antisemittisme og annen rasisme. Man fant distinkte forskjeller mellom den tradisjonelle katolsk-kirkelige antisemittisme og den moderne rasisme; i førstnevnte var det religiøse faktorer mer enn rasetilhørighet som lå til grunn. Den moderne antisemittisme derimot, kan enklere defineres som en spesifikk form for rasisme.
Raseteoriene på 1800-tallet Arthur de Gobineaus Essai sur l'inégalité des races humaines (1853–1855) hadde stor innflytelse i utviklingen av rasismen, sammen med Vacher de Lapouges antropososiologi og Herders anvendelse av rasebegrepet på nasjonalistisk teori, som førte til utviklingen av militant etnisk nasjonalisme. De forutsatte den historiske eksistensen av nasjonale raser som tyskere og franskmenn, som hadde utviklet seg fra de opprinnelige raser, som den ariske rase, og mente at politiske grenser måtte forholde seg til det de beskrev som rasemessige grenser.
På 1900-tallet har historikere vurdert om tanken på rasemessige overlegenhet og underlegenhet kom fra Amerikas forente stater i årene etter den amerikanske borgerkrigen, og at den europeiske tradisjonen hadde vært mer basert på nasjoner enn raser frem til dette.
En annen teori er at rasismen som ideologi oppstod i kolonitiden. Med kolonisering, utbytting, overgrep, jakt og drap av urbefolkning oppstod snart et behov for å legitimere disse handlingene. Dermed begynte forskere å arbeide for å påvise at hele folkeslag var født med forskjellige typer egenskaper. De hvite europeiske forskerne slo fast at nettopp hvite europeiske mennesker var født ærlige, intelligente og flittige, mens afrikanere var født dumme, løgnaktige og griske. Forskerne trakk opp grensene mellom forskjellige «menneskeraser». «Rasene» skulle også rangeres. Kanskje ikke veldig overraskende slo forskerne fast at «den hvite rasen», europeerne, sto øverst i rang.
Fascisme og nasjonalsosialisme Utdypende artikler: Fascisme og nasjonalsosialisme
Et vendepunkt i rasismens historie kom med nasjonalsosialismen, som baserte mye av sin politiske agenda på antisemittisk retorikk og teorier om rasemessig over- og underlegenhet. Forståelsen av den ytterste konsekvens av dette kom for de fleste først etter utbruddet av andre verdenskrig. Noen anti-nazistiske organisasjoner hadde blitt opprettet i løpet av 1930-årene, men med krigsutbruddet begynte den allierte propagandamaskinen å rette søkelyset mot rasismen i Tyskland. Ved krigens slutt hadde båndet mellom nazisme og rasisme blitt befestet i folks tanker, og det var en svært utbredt oppfatning at rasisme var noe som måtte bekjempes.
Rasismen i USA