Stesikhoros (gresk: Στησίχορος, Stēsikhoros; ca. 630–555) var en gresk dikter i antikken og den første store lyriske poet i Vesten. Han er best kjent for å fortelle episke historier i lyrisk form,Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 186 men han er også kjent for en del tradisjoner om sitt eget liv, som hans motstand mot tyrannen Falaris. Dessuten at det ble sagt han ble blind og deretter helbredet seg ved å komponere lyrikk som først fornærmet Helena av Troja og deretter smigret henne.
Han ble rangert blant de ni lyriske poeter som ble høyaktet av de lærde i hellenistiske Alexandria i oldtidens Egypt, og dog har hans verk tiltrukket seg relativ liten interesse blant antikkens kommentatorer.Campbell, David .A. (1991): Greek Lyric, bind 3, Loeb Classical Library, s. 5 En forsker observerte i 1967: «Tiden har fart hardere med Stesikhoros enn med noen annen betydelig [gresk] lyrisk poet.»Campbell, David (1982): Greek Lyric Poetry, s. 253
Nyere oppdagelser, nedtegnet på egyptisk papyrus (særlig og kontroversielle Lille-Stesikhoros),Parsons, P.J. (1977): «The Lille Stesichorus» i: Zeitschreift für Papyrologie und Epigraphik, bind 26, s. 7–36Navngitt etter Université Charles-de-Gaulle - Université Lille III i den franske byen Lille har ført til en del forbedringer av ettertidens forståelse av hans verker, og bekreftet hans rolle som et forbindelsesledd mellom Homers episke fortellinger og den lyriske fortellende poeter som Pindaros.
Liv og virke Stesikhoros ble født i Metauros (dagens Gioia Tauro) i Calabria i sørlige Italia.«Stesichorus» , Writers History en gang rundt 630 f.Kr. og døde i Katane (dagens Catania) på Sicilia i 555 f.Kr. Det har vært hevdet at han kom fra Himera på Sicilia, men det hadde sin årsak i at flyttet fra Metauros til Himera senere i livet. Da han var forvist fra byen Pallantium ved elven Tiber dro han til Katane og da han døde ble han begravd for byporten som er oppkalt etter ham. Han var yngre en den lyriske poeten Alkman ettersom han ble født i tidspunktet for den 37. olympiade, det vil si en gang rundt 632/628 f.Kr. Han døde i den 56. olympiade (556/552 f.Kr.). Han hadde en bror ved navn Mamertinos som var en lærd i geometri og en annen bror, Helianaks, som var lovgiver.
Stesikhoros skrev lyrisk poesi i dorisk gresk. De ble samlet i 26 bøker (bokruller). Det ble sagt at han ble blindet for å skrive fornærmelser av Helena av Troja, men fikk tilbake synet etter å ha skrevet lovprisning av henne i Palinoden, som resultat av en drøm. Han ble kalt for Stesikhoros kanskje for at han var den første som etablerte (stesai) et kor av sangere til en kithara (antikk strengeinstruement). Hans egentlige navn var Tisias.
Kronologi De særskilte datoene som er gitt av Suda, et bysantinsk oppslagsverk, for Stesikhoros av en moderne forsker som «mistenkelig presis».West, M.L.(november 1971): «Stesichorus» i: The Classical Quarterly, New Series Vol.21, No.2, s. 302 Dens datoer for Alkmans virketid (den 27. olympiade), livet til Stesikhoros (37. til 56. olympiade) og fødselen til Simonides (56. olympiade) legger disse poetene fra dør-til-dør, en tilfeldighet som synes å framheve et beleilig skille mellom gammel og ny stil i poesien.Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 186-187 Uansett passer Sudas dateringer «rimelig godt» med andre indikasjoner i Stesikhoros' livsløp. Eksempelvis er de i overensstemmelse med en påstand andre steder i Suda at poeten Sapfo var hans samtidige, sammen med Alkaios og Pittakos. Også med på påstanden, bevitnet av andre kilder, at Falaris var hans samtidige. Aristoteles siterte en tale som poeten etter sigende skal ha gitt til folket i Himera for å advare dem mot de tyranniske ambisjonene til Falaris.Aristoteles: Rhet. 2.20.1393b, sitert av Campbell, David A. (1991): Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others, Loeb Classical Library, s. 39 Den bysantinske lærde Johannes Tzetzes listet Stesikhoros som en samtidig med tyrannen og dog gjorde ham til en samtidig også med filosofen Pythagoras.Tzetzes: Vit. Hes. 18, sitert av Campbell, David (1991): A.Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others, Loeb Classical Library, s. 33 I henhold til Lukian levde han til han ble 85 år gammel.Lucian: Macr., sitert av Campbell, David A. (1991): Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others, Loeb Classical Library, s. 33 Hieronymus erklærte at hans dikt ble søtere og mer svanelignende etter hvert som han nærmet seg døden,Hieronymus: Epistler 52.3, sitert av Campbell, David A. (1991): Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others, Loeb Classical Library, s. 33 og Cicero visste av en bronsestatue som representerte ham, buet som en gammel mann som holder en bok.Cicero: Verr. 2.2.86, sitert av Campbell, David A. (1991): Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others, Loeb Classical Library, s. 45 Eusebius daterte hans virkeperiode i olympiade 42.2 (611/10 f.Kr.) og hans død i olympiade 55.1 (560/59 f.Kr.).Eusebius: Chron., sitert av Campbell, David A. (1991): Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others, Loeb Classical Library, s. 31
Familie Sudas påstand om at Hesiod var far til Stesikhoros kan bli avvist som ren «fantasi»,Campbell, David A. (1991): Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others, s. 35 skjønt det ble gjentatt av Johannes TzetzesTzetzes: Vit.Hes. 18, sitert av Campbell, David A. (1991): Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others, Loeb Classical Library, s. 35 og skolia på Hesiod av Proclus: Hes. Op. 271a, sitert av Campbell, David A. (1991): Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others, s. 35 (den ene av dem nevnte mor til Stesikhoros med Hesiod som Ktimene og den andre som Klymene). I henhold til en annen tradisjon kjent av Cicero var Stesikhoros barnebarn av Hesiod,Cicero: De Rep. 2.20, sitert av Campbell, s. 37 dog grenser dette til anakronisme da Hesiod skrev dikt en gang rundt 700 f.Kr.Griffin, Jasper (1986): «Greek Myth and Hesiod» i: Boardman, J.; Griffin, J. & Murray, O., red.: The Oxford History of the Classical World, Oxford University Press, s. 88 Stesikhoros kan bli betraktet som Hesiods litterære arving (hans behandling av Helena i Palinoden synes å hvile på Hesiods Kvinnekatalogen) og kanskje dette var kilden til forvirringen om hans påståtte slektskap.Lattimore, Richard (1959): «Introduction» i: Hesiod, The University of Michigan Press, s. 5 I henhold til Stefan fra BysantsStephanus of Byzantium s.v. Μάταυρος, sitert av Campbell, s. 35 og filosofen PlatonPlaton: Faidros 244a, sitert av Campbell, s. 37 var poetens far kalt Eufemos, men en inskripsjon på en herme fra Tivoli lister ham som Euklides.Inscriptiones Graecae xiv 1213, sitert av Campbell, s. 37 Suda navngir hans bror som matematikeren Mamertinos, men en skolia på Euklid kaller ham for Mamerkos.Proclus i Euklid Prolog. 2, sitert av Campbell, s. 37
Lyrisk bakgrunn Stesikhoros' lyriske behandling av episke temaer var velegnet for et gresk publikum. Gresk mytologi og heltekulter hadde stor popularitet i sørlige Italia og Magna Graecia, eksempelvis kulten til Filoktetes ved Sybaris, Diomedes ved Thurioi, og Atrevs ved Tarentum.Jebb, Richard (1905): Bacchylides: The poems and fragments, Cambridge Uni Press, s. 32 Det var også et vennlig innstilt miljø for hans mest berømte dikt, Palinoden, komponert som en lovprisning av den vakre Helena, en viktig kultfigur i doriske utlendighet.Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 191 På den annen side var en dorisk/jonisk smak fasjonabelt blant senere poeter — det er funnet i korlyrikk hos de joniske poetene Simonides fra Keos og Bakkhylides — og det kan ha vært på moten selv på Stesikhoros' tid.Hutchinson, G.O. (2001): Greek Lyric Poetry: a commentary on selected larger pieces, Oxford University press, s. 115 Hans poesi omfattet en beskrivelse av den sicilianske elven Himera,Vibius Sequester: de fluminibus fontibus etc, sitert av Campbell, s. 181 foruten også en lovprisning av byen som var oppkalt etter elven.Himerius: Orationes 27.27, sitert av Campbell, s. 181 Hans dikt Geryoneis inkluderte en beskrivelse av Pallantium i Arkadia.«Pallantium», in ancient sources @ attalus.orgPausanias 8.3.2, sitert av Campbell, s. 89 Hans mulige forvisning fra Arkadia er tolket av en moderne historiker som rivaliseringen mellom byene Tegea og Sparta.Forrest, W.G. (1969): A History of Sparta 950–192 BC, s. 76, sitert av Campbell, s. 28, note 4 Tradisjonelle redegjørelser indikerer at han var politisk aktiv i Magna Graecia. Aristoteles nevner to offentlige taler av Stesikhoros: en til folket i Himera hvor han advarte dem mot Falaris, og en annen til folket i Lokroi hvor han advarte dem mot innbilskhet (muligens med henvisning til deres krig mot Rhegiom).Aristoteles: Rhet. 2.21. 1394b-95a, sitert av Campbell, s. 39 Filodemos mente at poeten en gang sto mellom to hærer (hvilke to nevner han ikke) og formildet dem med en sang. Det er dog en lignende fortelling om Terpandros, noe som antyder at begge fortellingene er oppdiktede.Filodemos: Mus. 1.30.31ss, sitert av Campbell, s. 41 I henhold til den lærde Fotios I av Konstantinopel på 800-tallet e.Kr., er begrepet «åtte hele veien rundt» (benyttet av hasardspillere med terninger) er avledet fra en kostbar begravelse som poeten fikk utenfor Katana og som omfattet et gravmonument med åtte søyler, åtte trapper og åtte hjørner.Fotios: Lexicon, sitert av Campbell, s. 45 Når spillerne fikk åtte med et terningkast kunne kalle det for «en Stesikhoros».Lefkowitz, Mary R. (2013): The Lives of the Greek Poets, A&C Black, s. 169 Julius Pollux, en grammatiker fra 300-tallet, har gjentatt denne fortellingen, men sier at graven var utenfor byen Himera.PMGF TA fra Pollux: Onom., 9.100
Karriere Mange moderne forskere har ikke akseptert Sudas påstand om at Stesikhoros ble navngitt for sine nyvinninger innen korpoesi. Det er gode grunner til å tro at hans lyriske fortellinger var komponert for soloframføringer. I tillegg var hans navn ikke unikt, og det synes å ha vært mer enn én poet med dette navnet.Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 187 Suda i et annet oppslag viser til det faktum, nå verifisert av papyrusfragmenter, at Stesikhoros skrev poesi i enheter av tre vers (strofe, antistrofe og epode), et format som ble fulgt av senere poeter som Bakkhylides og Pindaros. Suda hevder at dette formatet ble populært referert til som «de tre til Stesikhoros» i et fast uttrykk med en gåte for å slå tilbake kulturelle bajaser: «Du kjenner ikke en gang de tre til Stesikhoros!» I henhold til en moderne forsker kan dog dette ordtaket isteden referere til tre linjer av hans dikt Palinoden adressert til Helena av Troja.note 2 til Suda T 943, Campbell, s. 49
Det er ingen sannhet i den fortellingen Du red ikke i velrodde galleier, Du nådde ikke Trojas murer.Platon: Faidros 243a, sitert av Campbell, s. 93Se for øvrig Prosiannykova, Ganna: «Platonic notions and gender theme in Katerina Anghelaki – Rooke’s poetry» (PDF), Eens.org, s. 6
Helenas dårlige personlighet var et vanlig tema blant poeter som Sapfo og AlkaiosSapfo 16.6–10 og Alkaios B 10 PLF, sitert av Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 191 og i henhold til ulike antikke redegjørelser vurderte Stesikhoros henne på samme vis inntil hun på magisk vis straffet ham med å ta fra ham synet grunnet hans vanhelligelse av henne i sine dikt.Isokrates: Hel. 64, sitert av Campbell, s. 93 I henhold til en fargerik redegjørelse nedtegnet av Pausanias sendte hun senere en forklaring til Stesikhoros via en mann fra Kroton som var på pilegrimsreise til Det hvite øy i Svartehavet, og det var som svar på dette at Stesikhoros skrev Palinoden.Pausanias 3.19.11–13, sitert av Campbell, s. 41 Diktet frikjente Helena for all skyld for Trojakrigen og han fikk således synet tilbake.
Verker