Washington Commanders, tidligere kjent som Washington Redskins og Washington Football Team, er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i storbyområdet Washington. Laget var kjent som Washington Redskins frem til 2020 og spillet i National Football League (NFL) i NFC East-divisjonen. Commanders spiller hjemmekampene sine i Northwest Stadium i Landover, Maryland, med hovedkvarter og treningsfasiliteter i Ashburn i Virginia. Laget har spilt over 1 300 kamper og har over 600 seiere samlet. De var det første laget i NFL med en kampsang, Hail to the Commanders, som lagets korps spiller etter hver touchdown på hjemmebane. Laget er eid av en gruppe bestående av 21 personer, ledet av forretningsmannen Josh Harris, etter at Daniel Snyder solgte laget for $6,05 milliarder i 2023.
Laget ble stiftet av George Preston Marshall som Boston Braves i 1932. Navnet ble endret til Boston Redskins året etter, før det ble flyttet til Washington D.C. i 1937 og byttet navn til Washington Redskins. Lagets navn og logo var en kilde for kontrovers gjennom lagets historie. I 2020 førte fra ligaen og lagets sponsorer til at lagets navn ble endret i etterkant av protestene rundt George Floyds død i 2020. De spilte under navnet Washington Football Team i to sesonger før laget ble omdøpt til Washington Commanders etter 2021-sesongen.
De vant NFL Championship i 1937 og 1942, samt Super Bowl XVII, XXII, og XXVI. De har endt på andreplass i ligaen totalt seks ganger, etter tap i mesterskapskampen i 1936, 1940, 1943, og 1945, og Super Bowl VII og XVIII. Med 14 divisjonstitler og 24 turer til sluttspillet har laget et sammenlagtresultat på Med tre seiere i Super Bowl ligger de delt med Las Vegas Raiders og Denver Broncos, bak Pittsburgh Steelers og New England Patriots (seks hver), San Francisco 49ers og Dallas Cowboys (fem hver) og Green Bay Packers, New York Giants og Kansas City Chiefs (fire hver).
Laget sikret alle sine ligatitler innen to perioder på ti år. Fra 1936 til 1945 nådde de NFL Championship seks ganger, hvor de vant to av dem. Den andre perioden varte fra 1982 til 1991 under eier Jack Kent Cooke, hovedtrener Joe Gibbs og general managerene Bobby Beathard and Charley Casserly. Laget har også opplevd dårligere perioder, mest merkbart mellom og , hvor de kun hadde fire positive sesonger og ikke nådde sluttspillet en eneste gang. I samme perioden gikk de uten en positiv sesong mellom og . I 1961 opplevde laget sin dårligste sesong, hvor de avsluttet 1–12–1. Siden de sist vant Super Bowl ved slutten av -sesongen, har laget bare vunnet divisjonen fire ganger og nådd sluttspillet syv ganger.
Historie
George Preston Marshall-æraen (1932–1965) thumb|left|Lagets grunnlegger George Preston Marshall og hovedtreneren Ray Flaherty i 1937 Laget ble grunnlagts om Boston Braves, basert i Boston, Massachusetts i 1932 under eieren George Preston Marshall. Laget spilte da i Braves Field, som var hjemmebane for baseballaget Boston Braves som spilte i National League, under hovedtrener Lud Wray. Laget gjennomgikk flere endringer i 1933, inkludert en navneendring til «Redskins» og bytte av stadion til Fenway Park, som var hjemmebane for American League-laget Boston Red Sox. Wray ble også erstattet som hovedtrener av William «Lone Star» Dietz, som påstod at han var dels Sioux.
Redskins nådde lagets første tittelkamp i NFL Championship Game 1936, hvor de tapte 21–6 mot Green Bay Packers. Laget flyttet til Washington D.C. i 1937. Ut 1960 delte Redskins Griffith Stadium med baseballaget Washington Senators fra American League. I sin første kamp i Washington slo Redskins New York Giants i sesongåpningen 13–3. Samme sesong vant de sin første divisjonstittel i Washington da de slo Giants borte 49–14. Ikke lenge etter vant de sin første ligatittel mot Chicago Bears. thumb|Marshall med spillerne Wayne Millner, Charlie Malone, Vic Carroll, Bill Young, Ed Michaels og Jim Garber i 1937-sesongen De to lagene møttes igjen i NFL Championship neste år, den 8. desember. Sluttresultatet, som var i Bears sin favor, er fremdeles den mest ensidige kampen i NFLs historie. I det som utviklet seg til en av de tidligste rivaliseringene i NFL møttes Redskins og Bears i tittelkampen to ganger til. Tredje gang i 1942, da Redskins vant sin andre tittel I 1943 ble Dutch Bergman utpekt til hovedtrener og ledet laget til NFL Championship Game 1943, hvor Bears vant
Redskins nådde mesterskapskampen to ganger til før de endte opp i en tørke som skulle vare i et kvart århundre, frem til . Med tidligere olympisk gullmedaljevinner Dudley DeGroot som hovedtrener gikk Redskins 8-2 i , en sesong hvor Sammy Baugh hadde en completion percenage på .703. De avsluttet sesongen med et tap mot Cleveland Rams i NFL Championship, 15-14. Redskins tapte kampen på bakgrunn av en safety i første kvarter, hvor quarterback Baugh kastet en ball ut av sin egen end zone, men ballen traff målstengene (som da stod på mållinjen istedenfor bak end zone), og spratt tilbake og traff bakken. Eieren Marshalls klager på resultatet var en av grunnene til en regelendring som kom etter sesongslutt: En pasning fremover som treffer målstengene skal regnes som incomplete. Dette ble senere kjent som "The Baugh/Marshall Rule".Nash, Bruce, og Allen Zullo (1986). The Football Hall of Shame, s. 68–69, Pocket Books. .
Lagets tidlige suksess samlet tilhengerne i Washington D.C., men etter 1945 begynte Redskins en sakte nedgang som ikke ble avsluttet før de nådde sluttspillet i . Redskins hadde fire forskjellige hovedtrenere mellom 1946 og '51, inkludert tidligere spillere Turk Edwards og Dick Todd, samt John Whelchel og Herman Ball, hvor ingen så suksess. 14. juni 1950 gjorde eier George Preston Marshall sin første store endring i håp om å forbedre lagets tilstand, da han annonserte at American Oil Company skulle sørge for TV-sendinger av alle kampene, noe som gjorde Washington til det første laget i NFL som hadde en full sesong sendt på TV. Den neste store endringen kom i 1952, da han ansatte tidligere coach for Green Bay Packers Earl «Curly» Lambeau. Lambeau varte derimot bare to sesonger før han fikk sparken etter en treningskamp mot Los Angeles Rams i , og ble erstattet av Joe Kuharich. I ledet Kuharich Redskins til sin første poitive sesong på ti år og ble utpekt til både Sporting News Coach of the Year og UP NFL Coach of the Year.
I flyttet Redskins inn i sitt nye stadium, D.C. Stadium (endret navn til Robert F. Kennedy Memorial Stadium i 1969). Deres første kamp i det nye stadionet var den 1. oktober foran 37 767 tilskuere, hvor Redskins tapte etter å ha holdt ledelsen med 14 poeng mot New York Giants. Samme år ble Bill McPeak ansatt som hovedtrener, med et sammenlagtresultat på over fem sesonger. I løpet av sin tid med Redskins plukket han opp noen fremtidige stjerner i drafts: wide receiver Charley Taylor, tight end Jerry Smith, safety Paul Krause, center Len Hauss, og linebacker Chris Hanburger. Han fikset også to viktige bytter, da han fikk quarterback Sonny Jurgensen fra Philadelphia Eagles og linebacker Sam Huff fra New York Giants. I ble Otto Graham ansatt som ny hovedtrener. Han holdt i tre sesonger hvor han gikk 17-22-3 med laget, før han sa opp etter -sesongen.
Integrasjonskontrovers I løpet av størsteparten av denne perioden hadde Marshall nektet å integrere laget, til tross for press fra The Washington Post og den føderale regjeringen. Den 24. mars 1961 fikk Marshall en advarsel fra USAs innenriksminister Stewart Udall at han måtte ansette mørke spillere eller forvente straff fra det føderale. Dette var første gang i historien at den føderale regjeringen hadde prøvd å integrere et profesjonelt idrettslag. Redskins ble truet med brudd på borgerrettigheter av Kennedy-administrasjonen, og risikerte å miste retten til å spille i sitt nye D.C. Stadium, ettersom det var eid av innenriksdepartementet og ble regnet om føderal eiendom. Redskins' tidligere stadion, Griffith Stadium, var eid av Griffith-familien, eierne av Washington Senators, som flyttet og ble Minnesota Twins i 1961.
I 1962 ble Washington det siste profesjonelle amerikansk fotballaget til å bli integrert. Først valgte Redskins running back Ernie Davis fra Syracuse som første pick totalt i NFLs draft i 1962 (avholdt 4. desember 1961); Davis var den første mørkhudete spilleren til å vinne Heisman-troféet, og den første til å bli valgt aller først i et NFL draft. Washington plukket også opp fullback Ron Hatcher fra Michigan State i åttende runde (#99), som ble den første mørkhudete spilleren til å signere kontrakt med laget.
I midten av desember 1961 annonserte Marshall, på draft-dagen, at han hadde byttet rettighetene til Davis til Cleveland Browns. Davis ble byttet mot running back Bobby Mitchell (som ble wide receiver i Washington og Leroy Jackson fra Western Illinois, som ble plukket opp i første runde i 1962. Det skulle senere vise seg at Davis hadde leukemi, og han døde før han fikk spilt en eneste kamp i NFL. Redskins avsluttet 1962-sesongen med sitt beste resultat på fem år, 5–7–2. Mitchell ledet ligaen med 11 touchdowns, tok imot 72 pasninger og ble utvalgt til Pro Bowl. Over tid skulle flere andre mørkhudete spillere bli med Mitchell, som receiver Charley Taylor, running back Larry Brown, defensive back Brig Owens, og guard John Nisby fra Pittsburgh Steelers.
Edward Bennett Williams-æraen (1965–1979) På grunn av en sviktende helse utpekte Marshall Edward Bennett Williams til å drifte laget i 1965. Han tok over en styrende andel av laget etter Marshall døde den 9. august 1969. I 1969 ansatte Williams tidligere hovedtrener for Green Bay Packers Vince Lombardi for den samme stillingen, og gav ham en eierandel på 5 % og full kontroll over idrettssiden av laget som executive vice president. Under Lombardi gikk Redskins 7–5–2, lagets første vinnende sesong siden 1955, men han døde av kreft like før begynnelsen av 1970-sesongen. Bill Austin, som Lombardi tidligere selv hadde utnevnt, tok over som midlertidig hovedtrener ut sesongen.
George Allen-årene (1971–1977) thumb|President Richard Nixon møter laget i 1971 Den 6. januar 1971 ansatte Williams tidligere hovedtrener for Los Angeles Rams George Allen som hovedtrener og general manager. Allen foretrakk veteraner fremfor unge talenter, og laget ble kjent som The Over-the-Hill Gang under hans styre. I sin første sesong nådde Redskins sluttspillet for første gang siden 1945, da de avsluttet sesongen 9-4-1 mens Allen ble utpekt til NFL Coach of the Year for andre gang i sin karriere, etter at han vant prisen i som hovedtrener for Rams. Laget tapte derimot i divisjonsrunden, 24-20 mot San Francisco 49ers.
Sesongen etter spilte Redskins på hjemmebane i sluttspillet for første gang siden 1942, da de slo Packers 16-3 i divisjonsrunden. Redskins nådde NFC Championship, hvor de møtte erkerivalene Dallas Cowboys. Sluttresultatet var 26-3 i Washingtons favør i en kamp hvor Redskins viste dominans. Redskins falt derimot 14-7 i Super Bowl VII mot de ubeseirede Miami Dolphins. Running back Larry Brown ble utpekt til NFL MVP for . Etter at Redskins ikke nådde sluttspillet i , til tross for et sammenlagtresultat på 9-5, fikk Allen sparken og ble erstattet med Jack Pardee, som hadde vært linebacker under Allen.
Jack Kent Cooke-æraen (1979–1998) Den canadisk-amerikanske forretningsmannen Jack Kent Cooke, som hadde eid en minoritetsandel av Redskins og vært styremedlem siden 1960, kjøpte en styrende andrel fra Edward Bennett Williams i 1974. På grunn av NFLs daværende regler som ikke lot lag eie en styrende andel i lag i andre ligaer lot han Williams fortsette å styre laget frem til han fikk solgt NBA-laget Los Angeles Lakers og NHL-laget Los Angeles Kings til Jerry Buss i mai 1979. Cooke ble eneste eier i 1985 etter å ha kjøpt de gjenværende andelene fra Williams for rundt $9 millioner.
Joe Gibbs-årene (1981–1992) thumb|Joe Gibbs vant tre Super Bowls som trener for Redskins. Han ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 1996