Annales vetustissimi er en av de islandske annalene. Annales vetustissimi er en samling islandske middelalderannaler bevart i håndskriftet AM 415 kvartformat i Arnamagnæanske samling i København. Den er trolig skrevet på Island, fra omkring 1290 til like etter 1310. Den er trolig laget av geistlige i Skálholt stift. Gustav Storm: Annales vetustissimi efter AM - https://heimskringla.no/wiki/Annales_vetustissimi_efter_AM

Annalene dekker perioden fra starten på vår tidsregning til 1313, men med et gap fra år 1000 til 1269.

Annales vetustissimi har også opplysninger om geografi, astronomi, dyrelyder med mer.

Håndskriften og forfattere Håndskriftet består av to legg hver på seks blader, der de to første bladene er delvis ødelagte. Bladene måler 25 × 15,5 cm. Boken er skrevet av følgende fem hender: Blad 1–6: en større, bred kursivhånd. Blad 7–10: en finere og spissere kursivhånd. Blad 10b: tillegg med en liten og nett kursivhånd. Blad 10b–11: nye tillegg med en tykkere og mindre ren kursiv. Blad 12: en større, rett og stiv kursivhånd.

Forfatteren av tilleggene for perioden 1290–1306 synes å ha hørt hjemme i Skálholt-stiftet, muligens i Breidafjord, og var trolig en geistlig. Det samme synes å gjelde de to fortsetternes tillegg (1305–09 og 1308–13). Siden disse tilleggene åpenbart er gjort fortløpende på Island, har annalene vokst frem over tid.

Innhold og kilder Håndskriftet inneholder en rekke ulike tekster:Gustav Storm: Annales vetustissimi efter AM - https://heimskringla.no/wiki/Annales_vetustissimi_efter_AM

Blad 1: Vers om verdensaldrene, kvinnenes navn i arken, dyrelyder og bokstaver (ufullstendig) Blad 1b–2a: Islandske fjordnavn. Blad 2: Tallnavn og liknende. Blad 3–4a: Paverekkefølge med pavenes regjeringstid i år, måneder og dager, frem til Nikolaus IV (1288–92); samme hånd har senere tilføyd pavenavnene Bonifacius, Benedictus, Eugenius og Clemens (1305–14). Blad 4b–6b: Astronomisk tekst («Stiornubokar fræþi»). Blad 7–9b: Annaler for årene 1–999. Blad 9b: Tidsregning i de seks verdensaldre, avstandsberegning og sirkelutregning. Blad 10a–11a: Annaler for årene 1270–1313. Annalrekken stanser i den fortløpende avskriften ved 1302; mellom de følgende årene er det satt åpent rom på 2–3 linjer til senere utfylling. Den andre hånden har skrevet søndagsbokstaver og påskebokstaver fram til 1314 og fortsatt annalene til 1306. Den tredje hånden har gjort tillegg ved år 1305 og fortsetter annalene for 1306–1309. Den fjerde hånden har gjort tillegg ved år 1308 og fortsetter annalene for 1309–1313. Blad 11b: Erkebiskoper i Nidaros og biskoper i Norge, Færøyene, Island og Grønland, samt islandske abbeder. Erkebiskopslisten stanser med Jørund (som døde i 1309), mens Eilif (1310–1332) synes å være tilføyd senere. Biskopslistene synes å være avskrift av en norsk liste fra ca. 1300, mens abbedlistene synes skrevet 1308–09. Blad 11b–12a: Norske konger fra Harald Hårfagre til Håkon Magnusson med stamtavle fra Ragnar Lodbrok, fylkestall i Norge, danekonger fra Ragnar Lodbrok til Eirik, svenske konger fra Ragnar Lodbrok til Birger Magnus. Blad 12a: Langfedgatal. Dette er en islandsk slektstavle fra Noa til de norske kongene. Kilden er fra fra 1100-tallet. Blad 12: Harald Blåtanns og Svein Tjugeskjegges historie. Gustav Storm beskriver innholdet som: «Harald Blaatands og Svein Tjugeskjægs Historie ('sva segir i Hamborgar istoria')». Gustav Storm: Annales vetustissimi efter AM - https://heimskringla.no/wiki/Annales_vetustissimi_efter_AM Trolig viser han til Adam av Bremens Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum (Hamburgkirkens bispehistorie), som ble skrevet omkring 1070-tallet. Annalen selv sier altså ikke noe om hvilke kilder den bruker.

Gustav Storm mente at formodningene om to manglende blader for perioden 1000 til 1269, er lite rimelige. Ingen del av de to leggene synes å mangle. Håndskriftet er fysisk komplett med sine 12 blader. Storms forklaring er at avskriveren stanset midt på siden ved år 999. Han ga det åpne rommet et annet innhold (de astronomiske tekstene på blad 9b). Dette tyder på at han ikke hadde tilgang til å fylle inn annalene for 1000–1269.

Navnet på annalen Navnet Annales vetustissimi er fra latin og betyr "De aller eldste annalene".

Jacob Langebek ga samlingen navnet Annales vetustissimi, et navn som har festet seg. Tormod Torfæus hadde tidligere brukt betegnelsen Annales vetustiores (De eldre annaler).

Peter Andreas Munch mente håndskriftet var skrevet av en skriver hos Hauk Erlendsson, og etter hans eksempel kalte Jón Sigurðsson, Carl Christian Rafn og flere andre disse annalene Hauk Erlendssons annaler. Ingen av håndskriftene er imidlertid identiske med håndskriftene til Hauks skrivere, selv om de kan sies å være beslektede og tilhøre samme tid eller skriverskole. Siden Hauk Erlendsson dessuten var fraværende fra Island ca. 1299–1306 og etter 1308, kan han ikke ha vært forfatter av noen del av annalene.

Forholdet til andre annaler Annalen var en av flere nært beslektede islandske annaler fra samme periode. Gustav Storm konkluderte med at Annales vetustissimi og Annales Reseniani i det vesentlige er identiske frem til 1290, da særegne tillegg begynner. Annales regii er en mer selvstendig redaksjon som bygger på beslektet materiale, men skiller seg fra de to andre ved sin systematiske bruk av islandske sagaer og sin latinske grunnstamme. For den tidligste perioden deler de den samme grunnstrukturen med søndagsbokstaver og korte notiser om paver og keisere, mens det islandske og norske stoffet varierer mer i omfang og formulering. Finnur Jónsson mente derimot at Annales vetustissimi og Annales Reseniani utgjør én gruppe, mens Annales Regii står for seg, og at Skalholts annaler inntar en mellomposisjon med lån fra begge grupper.Finnur Jónsson: Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, bind 3a, København, 1924.

Slektskapet mellom annalene er komplisert og ikke fullt ut avklart i forskningen.

Referanser

Kategori:Islands historie Kategori:Islandsk litteratur Kategori:Middelalderen i Norge