thumb|Yngvar Nielsen Yngvar Nielsen (1843–1916) var en norsk historiker og geograf oppvokst i Kristiania. Han var leder for Etnografisk Museum 1877–1916, dr.philos. 1880 med avhandlingen Det norske Rigsraad, professor i geografi fra 1890.
Bakgrunn Yngvar Nielsen var sønn av telegrafdirektør Carsten Tank Nielsen, student fra Christiania katedralskole i 1860 og cand.mag. i 1865 En stund arbeidet han som lærer ved Nissens skole, men fikk kongens reisestipendium og besøkte dermed arkiver i Lund og København i 1866/1867. Han fikk anledning til å fortsette sine arkivstudier i Linkøping, Stockholm og København i 1868/1869, med særskilt fokus på materiale fra tiden rundt 1814 og Christian 4.s regjeringstid.Ottar Dahl: Grunntrekk i historieforskningens metodelære (s. 134), Universitetsforlaget, ISBN 9788200032175
Nielsen er særlig kjent for et omfattende historisk forfatterskap og sin Reisehaandbog over Norge som kom i 12 opplag mellom 1879 og 1915 og hadde stor betydning for utviklingen av fotturismen i Norge. Han var en tidlig forkjemper for å opprette naturreservater i Norge.
Som formann i Den norske turistforening i årene 1890-1908 tok han opp muligheten for å opprette nasjonalparker i Norge på foreningens generalforsamling i 1904.Kjell Derås: «Urfolk og miljøbevegelsen – allierte eller fiender?» Naturvernforbundet 4. mars 2019 Som historiker plasserte han seg på konservativ side (sammen med blant andre Ludvig Daae) og la vekt på materielle forklaringer i motsetning til idealistiske, som for eksempel Ernst Sars sto for. Nielsen hadde som historiker en internasjonal orientering, i sterk motsetning til Venstre-historikernes dominerende nasjonalisme. Nielsen var nasjonsbygger, men ikke nasjonalist. Ikke minst i studiene av begivenhetene i 1814 ga han et internasjonalt perspektiv på begivenhetene som hadde vært fraværende i norsk historieskrivning.
Som museumsmann bidro Nielsen til å forme sentrale institusjoner som Etnografisk museum og Norsk folkemuseum. Særlig var Yngvar Nielsen opptatt av å samle inn drakter, draktdeler og smykker og bygge opp en nasjonaletnografisk samling. I 1906 overtok Norsk folkemuseum mer enn gjenstander fra universitetets etnografiske samlinger; de aller fleste hadde kommet til Etnografisk museum ved Yngvar Nielsens hjelp.
Nielsen var en meget aktiv skribent og i perioder tilknyttet Aftenpostens politiske redaksjon som lederskribent. Under kampen om parlamentarismen, som han var motstander av, var han en av de mest markante folketalerne og debattantene. Yngvar Nielsen var mangeårig medlem av Høyres sentralstyre (1884–1898). Han var sterk tilhenger av unionen med Sverige.
Han var venn av og rådgiver for kong Oscar II og underviste kongens sønner mens de studerte ved det norske universitetet. Dette vakte folks uvilje og svekket hans stilling både hos venstresiden og blant hans egne partifeller.Ottar Dahl: Grunntrekk i historieforskningens metodelære (s. 136)
Historiske arbeider Yngvar Nielsens viktigste verk som historiker er kanskje biografien over Eidsvollsmannen Herman Wedel Jarlsberg: Lensgreve J. C. H. Wedel Jarlsberg 1779–1840, utgitt 1901–1902. Andre betydelige historiske avhandlinger er Jens Bjelke til Østraat, utgitt 1872, Bidrag til Norges historie i 1814, to bind, 1882 og 1886, og Norges Historie efter 1814, utgitt 1882–1892. Han utga sine erindringer i fire bind: En Christianiensers Erindringer, 1910, Under Oscar IIs Regjering, 1912, Fra Johan Sverdrups Dage, 1913, Da Unionen skulde briste, 1915.
I 1891 publiserte historikeren Nielsen artikkelen «Lappernes fremrykning mot syd i Trondhjems stift og Hedemarkens amt», hvor han gjør rede for en teori om at samene først på slutten av 1600-tallet eller på 1700-tallet hadde bosetninger i Røros. Dette er kjent som «fremrykningsteorien», der han la til grunn mangel på skriftlige kilder fra eldre tid og fravær av samiske stedsnavn, gravsteder og kultplasser. Også blant svenske forskere var det enighet om Nielsens teori, og historikerne der mente at det ikke fantes samiske bosteder lenger sør enn Frostviken i nordlige deler av Jämtland. I nyere tid mener historikerene at det er liten grunn til å tro at den sørsamiske tilstedeværelsen skyldes innvandring fra nord. Tvert om mener en at de samiske bostedsområdene i sør var mye større enn hva dagens situasjon skulle tilsi.
Utmerkelser
Yngvar Nielsen ble i 1882 hedret med Kong Oscar IIs belønningsmedalje, han ble slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1894 og mottok kommandørkorset i 1911. Han var og ridder av den svenske Nordstjerneordenen og innehaver av flere utenlandske ordener.
Verker Jens Ågessøn Bjelke: Norges Riges Kantsler (1871) Grev Sandels's statholderskab 1818–1827 (1873) NBdigital Grev von Platens Statholderslkab 1827–1829 (1875) NBdigital Det norske vejvæsens udvikling før 1814 (1876) Bergen fra de ældste Tider indtil Nutiden (1877) NBdigital Om nogle middelalderske slægter i det vestenfjeldske Norge (1878) Reisehaandbog over Norge (1879) Norwegen, Schweden og Dänemark (1879) Reisebreve og Folkelivs-Studier (1880) Det norske Rigsraad (1880) NBdigital Træk af den norske bondestand udvikling i de sidste 300 år (1881) NBdigital Norges Historie efter 1814 (3 bd., 1882–1892) Det norske og svenske Kongehus fra 1818 (1883) 1814. Det første Overordentlige Storthing (1887) NBdigital Stormagternes Forhold til Norge og Sverige 1815–1819 (1886) Grev Herman Wedel Jarlsberg og hans samtid (2 bd., 1888) B.1 NBdigital, B.2 NBdigital Kampen om Trondhjem: 1657–1660 (1897) NBdigital Bodøsagen (1897) NBdigital Valamo i Ladoga (1897) Finlands Nasjonalbibliotek Om Konventionen i Moss (1898) Lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (3 bd., 1901–1902) Den gamle Gaard. Barndomsminder fra Maltheby i Femtiaarene (1903) NBdigital Af Norges Historie (1904) Fører i Universitetets ethnografiske Museum (1904) Nordmænd og Skrælinger i Vinland (1904) Norge i 1814 (1904) NBdigital Norge i 1905 (1906) NBdigital Bergensbanen (1907) NBdigital Norges historie fremstillet for det norske folk, bd. I-IV Tidsrummet 1537–1588 (1909) NBdigital Erindringer fra et halvt Aarhundredes Vandreliv (1909) NBdigital En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 1860-Aarene (1910) NBdigital Norges historie fremstillet for det norske folk, bd. IV-2 Tidsrummet 1588–1660 (1911) NBdigital Det halve kongerige. Over Nordland og Finmarken til Boris Gleb. Gammel historie og nye reiser (1911) NBdigital Bennett's reisehaandbog over Norge (1912) Under Oscar II's Regjering. Oplevelser og Optegnelser 1872–1884 (1912) NBdigital Fra Johan Sverdrups Dage. Oplevelser og Optegnelser 1884–1889 (1913) NBdigital Norge (1914) Da unionen skulde briste: Oplevelser og Optegnelser 1890–1895 (1915) NBdigital
Referanser
Litteratur Helge Danielsen: «Rakrygget og selvtillidsfuldt Fædrelandssind» : Om holdninger til det nasjonale i Aftenpostens redaksjonsmiljø i siste del av unionstiden , Oslo: Norges forskningsråd 1997. Camilla Ruud og Gro Ween (red.): «En trængslernes historie» : En antologi om museumsmannen og historikeren Yngvar Nielsen, Orkana Akademisk 2019. Rune Slagstad: «Professorturisten», i Demokratisk konservatisme. Frihet, fremskritt, fred : festskrift til Francis Sejersted på 70-årsdagen, Pax 2006, s 22-46. Åsmund Svendsen: Konservativ og nasjonsbyggende historieskriving : Ludvig L. Daaes og Yngvar Nielsens konservative nasjonalhistoriske fortelling 1882-1884, Oslo: Norges forskningsråd 1997. Roar Tank: Idyll og arbeidsår : Professor dr. Yngvar Nielsen og hans krets : optegnelser, ungdomsbrev, forfatterskap'', Oslo 1956.
Eksterne lenker
Digitaliserte bøker av Nielsen hos Nasjonalbiblioteket.
Kategori:Norske historikere Kategori:Norske sakprosaforfattere Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo Kategori:Norske geografiprofessorer Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund Kategori:Personer fra Oslo Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden